Ferdinand Meldahl

Ferdinand Meldahl
	Maleri av P.S. Krøyer fra 1881
Født	16. mars 1827; København
Død	3. februar 1908; København
Beskjeftigelse	Arkitekt, professor og direktør ved Kunstakademiet.
Utdannet ved	Det Kongelige Danske Kunstakademi
Utdannelse	Kunstakademiet
Ektefelle	Caroline Amalie Meldahl (1860–)
Far	Heinrich Meldahl
Søsken	Carl Meldahl
Nasjonalitet	Dansk
Gravlagt	Lyngby Gamle Kirkegård
Medlem av	Kungliga Akademien för de fria konsterna
Utmerkelser	Storkorsridder av Royal Victorian Order
	Ferdinand Meldahl på Commons

Ferdinand Meldahl (født 16. mars 1827, død 3. februar 1908) var en dansk arkitekt, etatsråd, kammerherre, borgerrepresentant og kongelig bygningsinspektør. Han hadde meget stor innflytelse på arkitektur og kunst i andre halvdel av 1800-tallets Danmark. Meldahl var på den ene side kosmopolitisk orientert, visjonær og produktiv og på den andre side en konservativ natur, hvis idealer ble forkastet av den etterfølgende kunstner- og arkitektgenerasjonen.

Meldahls mest kjente verk er ferdigstillelsen av Marmorkirken i København som han arbeidet med i tidsrommet (1876–1894).

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han ble født i København som sønn av en jernstøper. Han arbeidet i sin fars jernstøperi og ble dessuten utlært som murersvenn. Han kom inn på Kunstakademiet, hvor han ble utdannet til arkitekt, og han fikk i studietiden flere utmerkelser og medaljer for sin innsats. Han var på mange studiereiser til bl.a. Tyskland, Frankrike, Spania, Holland, England, Egypt og Syria.

Da han hadde gjort seg ferdig med utdannelsen, ble han i 1857 medlem av Kunstakademiet. Han kom til å spille en vesentlig rolle for utviklingen av arkitektskolen. Fra 1863 var han formann for skolerådet, fra 1864 professor i bygningskunst og i perioden 1873–90 direktør for akademiet.

Fra 1860 fungerte han som kongelig bygningsinspektør og fra 1866 og 27 år fremover satt han i «Borgerrepræsentationen» (kommunestyret). Dessuten hadde han utallige verv som rådgiver, dommer og kommisjonsmedlem. Han ble utnevnt til etatsråd i (1867), kommandør av Dannebrog i (1874) og kammerherre i (1892) og er fortsatt den høyest dekorerte danske arkitekt noensinne.

Virke[rediger | rediger kilde]

Frederiksborg slott Restaurert i perioden 1860-84 etter bramm.

Meldahl tilhørte til de såkalte «europeere», dvs. historisistiske arkitekter som gikk inn for kopiering av fortidens europeiske arkitektur og stilarter, noe han fikk prøvd ut i praksis ved gjenoppføringen av Frederiksborg slott fra 1860 og fremover.

Gjenoppføringen strakte seg over flere tiår, hvor blant annet brygger J.C. Jacobsen var inne i bildet for å realisere Frederiksborgmuseet. Meldahl skapte seg et navn og innsatsen medførte at den nederlandske renessansen ble en populær stil å kopiere. Dette praktiserte han selv og benyttet ved ombyggingen av Frijsenborg, som ble mønsteret på hvordan en moderne herregård skulle se ut i andre halvdel av 1800-tallet.

Meldahl var en mann med makt og en omdiskutert person som på mange måter hadde den samme posisjon som overbygningsdirektør og akademidirektør C.F. Hansen et halvt århundre tidligere. For de unge nasjonalromantiske arkitektene i kretsen rundt Hans J. Holm, Martin Nyrop, P.V. Jensen Klint og Ulrik Plesner ble han oppfattet som en bakstreversk figur. De mente at han motarbeidet personlig kreativitet i arkitektarbeidet med sin akademiske insistering på å kopiere fortidens stilarter og på den korrekte gjengivelse av fortidens stilmotiver. Det er også påfallende at mange av arkitektene rundt 1900 valgte akademiutdannelsen helt bort (f.eks. Jensen Klint) og hadde en annen utdannelsesmessig bakgrunn. De flokket seg i stedet rundt Johan Daniel Herholdt, som underviste på Den Polytekniske Læreanstalt, og som forfektet en materialbruk med vekt på teglstensornamentikk og upusset murverk. Dette sto i skarp kontrast til Meldahl-fløyens begeistring for pussede fasader og stukk.

Til gjengjeld var Meldahl seg sin kosmopolitiske innstilling bevisst. Han ønsket å skape et København, som kunne – og skulle – måle seg med Napoleon 3.s Paris, og veien frem var dermed kopiering av den beste utenlandske arkitekturen. Kunne man ikke få Paris' skala, kunne man i det minste skape en stemning av arkitektonisk storhet.

Konkurransen om København rådhus skapte en skillelinje i striden mellom Meldahl og Nyrop-fløyen. Meldahl prøvde helt til det siste å forhindre Nyrops prosjekt i å bli virkeliggjort, selv om han hadde vunnet i to konkurranser. At Nyrop vant og at Meldahls favoritt i konkurransen, Valdemar Koch, selv erkjente at Nyrops forslag var hans eget prosjekt overlegent og mer moderne, viste at det blåste nye vinder innenfor arkitekturen.

Sett i ettertidens perspektiv er ikke alle Meldahls tanker i høyeste kurs. Hans boligbygninger virker ofte sammenpresset uten særlig mye lys og luft, og hans til tider hardhendte restaureringer av historiske bygninger ville blitt gjort annerledes i dag. det er også allmenn tilfredshet med at hans planer om å rive Nyboder og omdanne Prinsens Palæ til hovedbanegård ikke ble til noe. På den andre side kjempet han, da vollene falt, f.eks. mot militærets byggespekulasjon og for utlegging av Københavns vollanlegg til parkområder, og mange av hans byggverk har betydelige arkitektoniske kvaliteter.

Meldahl utførte også et betydelig faglitterært arbeid og skrev bl.a. artikler om arkitekturforhold, anbud, hygieniske forhold og reisebeskrivelser. Mange av Meldahls bygninger er tegnet i samarbeide med Albert Jensen. Sistnevntes arkitektoniske innsats er muligens blitt nesten glemt, ettersom Meldahl ofte tok æren alene for de ferdige resultatene.

Som takk for bla. fullføringen av Marmorkirken tildelte C.F. Tietgen ham i 1894 et gravsted på Lyngby Gamle Kirkegård, hvor han ligger i dag.

Meldahlsgade i arkitektkvarteret nær Vesterport Station i København er oppkalt etter ham.

Verk - Utvalg[rediger | rediger kilde]

Råd-, Ting- og Arresthus, Vendersgade, Fredericia (1859-60, rådhus fraflyttet 1964, fredet)
Bebyggelsesplan for Gammelholm, København (1859, udført 1860-77)
Ankersmedien, nå som «Meldahls Smedje» del av Kunstakademiets Arkitektskole, Danneskiold-Samsøes Allé, Holmen, København (1860-62, fredet)
Hotel d'Angleterre, Kongens Nytorv (1873-75, sammen med Vilhelm Dahlerup og Georg E.W. Møller)
Fullføringen av Marmorkirken (Frederiks Kirke), Frederiksgade, København (1876–94)
Alltinget, Reykjavík (1879–81) (tilbygg Kringlan av Frederik Kiørboe i 1908)
Frederiksborg slott (1860–84) Restaurering
Fredensborg slott (1865) Restaurering

Skriftlige arbeider[rediger | rediger kilde]

(med Fr. S. Neckelmann): Denkmäler der Renaissance in Daenemark (1888)
Frederikskirken i Kjøbenhavn, 1896 (tysk utgave samme år)
Venedig, dets Historie og Mindesmærker, 1903
(med P. Johansen): Det kongelige Akademi for de skjønne Kunster, 1904

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

1850 – C.F. Hansen-medaljen

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bligaard, Mette, Frederiksborgs genrejsning. Historicisme i teori og praksis, Forlaget Vandkunsten 2008, ISBN 978-87-7695-079-8
Hans Helge Madsen, Meldahls rædselsprogram. F. Meldahl. Arkitekt og politiker. 1827-1908, Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck 1983 ISBN 87-17-05187-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Ferdinand Meldahl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(da) Ferdinand Meldahl på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon