Hopp til innhold

MS «Håkon Jarl»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler hurtigruteskipet fra 1952. For dampskipet fra 1879 med samme navn, se DS «Haakon Jarl».
MS «Håkon Jarl»
MS «Håkon Jarl» i Oslo i 1985
Generell info
Andre navn1983–1983: «Håkon Gamle»
1991–2015: «Diamond Princess»
SkipstypeHurtigruteskip
Bygget1952
FlaggstatNorges flagg Trondheim, Narvik
Rederi1952–1981 NFDS
1981–1982 ODS
1983–1983 Fekete & Co.
1983–1991 KS A/S Håkon Jarl
StatusHugget i 2015
Jomfrutur26. februar 1952
KallesignalLAKV
Tekniske data[a]
Lengde80,8 m (265,1 fot)
Bredde12,2 m (40,1 fot)
Dypgående4,5 m (14,8 fot)
Toppfart16 knop
Hovedmaskin2stk Atlas Polar dieselmotorer
Ytelse2x 1 520 bhk
Tonnasje2 173 brt
Lasteevne674 dødvekttonn
Passasjerer600 passasjerer (189 køyeplasser)
Kjøretøy4
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Håkon Jarl» (kallesignal LAKV) var et hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) 15. februar 1952. Skipet var byggnummer 93 ved Aalborg Værft i Danmark, og kostet 9,3 millioner kroner. MS «Håkon Jarl» seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1952 til 1982, bare avbrutt av korte verkstedopphold. I 1983 ble MS «Håkon Jarl» solgt, og etter flere eierskifter lå hun frem til 2012 i Antwerpen, Belgia som hotellskipet «Diamond Princess».

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere og kongelige. Håkon Sigurdsson (også kalt Håkon Ladejarl) var Norges enehersker fra 970 – 995.

Julestemning på MS «Håkon Jarl» i 1964

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Håkon Jarl» var det sjette nybygget etter krigen. Det var det andre hurtigruteskipet som ble bygget ved Aalborg Værft i Danmark (de såkalte Ålborg-skipene). MS «Håkon Jarl» var utseendemessig svært likt de to andre Ålborg-skipene MS «Nordlys» og MS «Polarlys».

I hurtigruten

[rediger | rediger kilde]

Etter overleveringen ble skipet satt inn i hurtigrutetrafikk mellom Bergen og Kirkenes. I 1955 kolliderte MS «Håkon Jarl» med kaien i Honningsvåg. I januar 1959 gikk hun på Marøyskjæret ved Rørvik, men ble trukket av og slept til Trondheim for reparasjon. I 1974 fikk skipet store vannskader etter at en sideventil ble slått inn under en storm ved Vardø. I 1976 kolliderte hun med kaien i Svolvær havn på grunn av maskinproblemer, med det resultat at roret ble slått av. Skipet ble igjen slept til Trondheim og reparert. I 1981 ble MS «Håkon Jarl» solgt til Ofotens Dampskibsselskab i Narvik for 8 millioner norske kroner, men beholdt navnet. I desember 1982 gikk skipet sin siste rundtur som hurtigrute, og ble erstattet av MS «Narvik». Samtidig gikk «Håkon Jarl»s besetning over på MS «Nordnorge».

Etter hurtigrute-karrieren

[rediger | rediger kilde]

I januar 1983 ble skipet solgt til Fekete & Co. i Tønsberg og ble omdøpt til «Håkon Gamle». Senere samme år ble hun solgt til KS A/S Håkon Jarl i Oslo, og fikk samtidig tilbake sitt opprinnelige navn. Kjøpesummen var 1,35 millioner kroner, og skipet ble ombygd for 2,5 millioner kroner. Hun ble fortøyd i Oslo havn og benyttet som hotell og restaurantskip fram til 1988 da eierselskapet gikk konkurs. Skipet skiftet eiere flere ganger før hun ble solgt til Antwerpen i Belgia i november 1991. Hun ble ombygd og omdøpt til «Diamond Princess», men på baugsidene og akterstavnen sto fremdeles navnet «Håkon Jarl». Skipet lå frem til 2012 i Bonaparte Dock i Antwerpen. Frem til 2007 var hun hotell- og restaurantskip, men på grunn av adgangsproblemer ble det slutt på beboelse og arrangementer ombord. Sommeren 2010 stengte Antwerpens borgermester skipet for all adgang på grunn av sikkerhetsproblemer relatert til stabiliteten og brannsikring av det elektriske anlegget. I verste fall kunne skipet kantret, dersom for mange mennesker befant seg på en side[1]. I august 2012 ble hun slept vekk fra Bonaparte Dock etter at rettsprosessen som havnebedriften startet rundt juni-juli 2010 førte til dommen om at hun måtte fjernes. Denne kom i februar 2012. En del av årsaken var at konsesjonen gikk ut, og havneplassen hadde blitt omregulert til museumskai[2]. Skipet ble slept til Sluiskil ved Gent-Terneuzenkanalen i Nederland, der hun lå på vent for å komme til verftet De Schroef i Sas van Gent for å gjøres sjødyktig før hun skulle videre til Marokko. Der ble hun liggende i to og et halvt år etter at myndighetene stoppet alt arbeid fordi det ble funnet asbest. Etter at eieren forsvant og ikke kunne nås oppstod en del tautrekking rundt hvem som da var ansvarlig for skipet: Rijkswaterstaat, Zeeland Seaports eller verftet. Rijkswaterstaat fikk til slutt ansvaret for skipet som var ankret uten tillatelse i kanalen. Et halvt år senere var alle formaliteter som ga Rijkswaterstaat rett til å få fjernet skipet oppfylt, og hun kunne bli slept til Sloopbedrijf Gallo i Gent som skulle hugge skipet. Arbeidet ble anslått til å ta åtte til ti måneder, fire til seks for å fjerne asbesten, og fire til ren opphugging.[3]

MS «Håkon Jarl» i Vardø i 1955

Ved levering var MS «Håkon Jarl»s tonnasje 2 173 bruttoregistertonn, 1 101 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 674 dødvekttonn. Lasterommene lå forut, og skipet hadde kjølerom for transport av ferskvarer. Det totale volumet på lasterommene var 680 . I motsetning til søsterskipene MS «Nordlys» og MS «Polarlys» fra Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS), hadde MS «Håkon Jarl» to hovedmotorer, og skilte seg fra disse to skipene ved å ha vanlig rigg på fordekket med mast og kraner, og broen ble bygget opp en full dekkshøyde over kapteinslugaren på båtdekket. Det var to åttesylindrede Atlas Polar dieselmotorer, hver med en ytelse på 1 520 hestekrefter (3 040 hestekrefter totalt). Hovedmotorene var koblet sammen til en felles propellaksling, og toppfarten var 17 knop. Skipet var sertifisert for 600 passasjerer i liten kystfart, og hun hadde 189 køyeplasser fordelt på 1. plass (1. klasse) midtskips og 2. plass akter. Alle lugarene hadde innlagt varmt og kaldt vann.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata