Hopp til innhold

Den kuriske bukten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kuriske halvøy og bukt
Satellittbilde over Den kuriske bukta

Den kuriske bukten (eller lagune, litauisk: Kuršių marios, tysk: Kurisches Haff, russisk: Kуршский залив) er skilt fra Østersjøen ved Den kuriske halvøy og er innenfor Litauens og Russlands territorium. Den har navnet fra det gamle landskapsnavnet Kurland som omfattet hele området mellom Rigabukten og det tidligere Königsberg. Den sørlige delen utgjør den russiske enklaven Kaliningrad. Området rundt bukta var det historiske området til kuronierne og gammelprøysserne.[1]

Flere elver renner ut i bukten. Størst er Nemunas som munner ut ved havnebyen Klaipėda, hvor det er en smal passasje fra bukten og ut i Østersjøen.[2] Mindre elver er Nemunas' sideelver Dange og Minija, og Deima, et sideløp til Pregolja.

I eldre norsk litteratur finnes bukten også omtalt som det kuriske hav[3] og Memelbukta.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Fra Østersjøen til Karpatene. Oslo: Det Beste. 1996. s. 32. ISBN 8270102881. «En stor lagune, Kurskij Saliv, skiller [Det kuriske] neset fra fastlandet.»
  2. Kyhn, Peter (2004). Turen går til Estland, Latvia og Litauen. Oslo: Aschehoug. s. 109. ISBN 8203229417. «Nemunas kommer fra sumpområdet sør for Minsk i Hviterussland, renner forbi Vilnius og munner ut i strandsjøen Kuršiu marios (Kuriske bukt)»
  3. Hellwald, Friedrich von (1883). Europas Lande og Folk. Kristiania: E. Askeland. s. 106.
  4. Marstrander, Carl (1947). «Bredsideinnskriften på Alstadsteinen». Festskrift til professor Olaf Broch på hans 80-årsdag. Oslo: Dybwad. s. 108.