Šiauliai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Šiauliai
Šiauliai

Flagg

Våpen

Land Litauen Litauen
Fylke Šiauliai fylke
Areal 81 km²
Befolkning 130 453 (2004)
Høyde 151±1 meter
Nettside Nettside

Šiauliai (betyr «Skytterens by» og uttales: «sjæolæi») er Litauens fjerde største by og ligger i den nordvestre del av landet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byens grunnleggelse regnes nå til 22. september 1236, samme dag som da Solslaget fant sted ikke langt fra Siauliai. I byen ligger en liten park med Skyttermonumentet til minne om slaget i 1236.

Den utviklet seg først som en militærpost for å forsvare området mot angrep fra Den tyske orden og Den liviske orden. Etter slaget ved Grunwald i 1410 opphørte plyndringstoktene. I 1445 ble det bygd en trekirke, som ble erstattet av en mursteinskirke i 1634 som fremdeles står i sentrum av byen i dag.

Šiauliai fikk magdeburgrettigheter i 1589. På 1500-tallet ble den det administrative senter i området, men på 1600- og 1700-tallet vart byen ødelagt av Den svenske syndfloden og byllepestepidemier.

Antoni Tyzenhaus (1733-1785) startet radikale økonomiske og urbane reformer etter et voldelig bondeopprør mot kronen i Nord-Litauen. Han bygde opp byen i klassisistisk stil. Byen ble etterhvert en velutviklet by og Stanisław August Poniatowski, konge av Den polsk-litauiske realunion stadfestet i 1791 på ny Šiauliai sine byrettwr og gav den et byvåpen.

Etter Polens delinger fikk Šiauliai et nytt byvåpen. Byen vokste og ble et viktig utdannings- og kultursenter. I 1836-1858 ble det bygd veier til Riga og Tilsit, i 1871 ble det bygd jernbanesamband til Liepāja og Romny. Šiauliai lå ved flere handelsruter og utviklet seg til en industriby. Alt i 1897 var den den tredje største byen i Litauen med omlag 16 000 innbyggere. Šiauliai var et senter for produksjon av lærprodukt. Chaim Frenkel eide den største lærfabrikken i Det russiske keiserdømme.

De to verdenskrigene ødela tilsammen 80% av bygningsmassen i byen.

Ikke langt fra Siauliai ligger Korshøyden, to små koller med tilsammen omkring 150 000 store og mindre kors på. Korshøyden er et av de viktigste religiøse og kulturelle minnesmerker i landet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]