Hopp til innhold

Suwałki-korridoren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Suwałki-korridoren
Grensen mellom Litauen og Polen
LandPolens flagg Polen
Oppkalt etterSuwałki
Kart
Suwałki-korridoren
54°15′N 23°20′Ø

Suwałki-korridoren (polsk: przesmyk Suwałki; engelsk: Suwalki Gap eller Suwalki Corridor) er et landområde nordøst i Polen og sør i Litauen. Korridoren ligger der avstanden mellom den russiske eksklaven Kaliningrad (der den russiske østersjøflåten har base) og grensen til Belarus, en russisk alliert, er på sitt korteste, rundt 65 km.[1][2] Korridoren regnes som NATOs svakeste punkt fordi den forbinder de baltiske landene og Polen, og fordi Russland har interesse av å sikre seg landforbindelsen til eksklaven. Korridoren regnes som sannsynlig sted for direkte konfrontasjon mellom Russland og NATO.[3][4][5][6][7][8][9][10] Korriodren blir konstant overvåket.[11]

Suwałki-korridoren har fått sitt navn etter den polske byen Suwałki.[12] Området er for det en stor skogkledd, myrlendt og relativt tynt befolket.[13][14]

Ved oppløsningen av Sovjetunionen ble Kaliningrad skilt fra resten av Russland av Belarus og Polen/Litauen. Transport over land til og fra eksklaven må da gå gjennom to selvstendige stater. Eksklaven består av Kaliningrad oblast med knapt 1 million innbyggere hvorav under halvparten bor i byen Kaliningrad. De aller fleste er tilflyttere (eller etterkommere av tilflyttere) etter andre verdenskrig.[15] En avtale fra 2003 regulerer transittrafikken og den innebærer at litauiske myndigheter har rett til å kontrollere trafikken blant annet i form av informasjon om hva som blir fraktet, omfang og tidspunkt.[16][17] Personer som reiser over land må gjennom grensekontroll tre ganger.[18] Jernbanetransport mellom eksklaven og resten av Russland går gjennom Litauen. I forbindelse med sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina i 2022 har Litauen forsøkt å stanse en del av transittrafikken.[19][20]

Militær betydning

[rediger | rediger kilde]

Suwałki-korridorens militære betydning ble tydelig etter at Litauen ble medlem av NATO i 2004. Grensen mellom Litauen og Polen er eneste forbindelse over land mellom de baltiske landene og resten av NATO. Forbindelse sjøveien går over Østersjøen der Russland har marinebaser rett nord og rett sør for de baltiske landene.[21][22] Baltijsk i eksklaven er hovedkvarter for Russlands østersjøflåte og en stor del av skipene er stasjonert der. Til forskjell fra Kronstadt ved St. Petersburg er den isfri. Kaliningrad er vesentlig for russisk tilstedeværelse med marine i Østersjøen.[15] Kaliningrad oblast har både konvensjonelle styrker og atomvåpen.[21][10]

Korridoren antas å være det mest sannsynlige stedet for en militær konfrontasjon mellom NATO og Russland, særlig fordi Russland har interesse av å sikre landforbindelsen til eksklaven. Russland anser at Kaliningrad er utsatt særlig med hensyn til kommando- og kommunikasjonsforbindelser samt flytrafikk til og fra øvrige Russland.[5][6]

Grunnet Belarus’ nære bånd til Russland er området av militærstrategisk betydning, blant annet har det amerikanske Center for European Policy Analysis omtalt området som et av de viktigste områdene i NATO.[23] En eventuell russisk besettelse av korridoren vil avskjære forbindelse over land mellom de baltiske landene og øvrige NATO-land samtidig som Russland med utgangspunkt i Kaliningrad kan hindre støtte sjøveien eller gjennom luften. NATOs strategi er å sende styrker og annen bistand til Baltikum i en krisesituasjon, i stedet for en omfattende utplassering av styrker. Korridoren omtales som et særlig svakt punkt i NATO overfor Russland[24][25][21][26] [10] og er en kilde til uro i de baltiske landene.[7][8] Det anslås at russiske styrker kan være i stand til å ta kontroll over korridoren på 2-3 dager.[27] NATO har utarbeidet planer og gjennomført simuleringer for et tenkt russisk på å ta kontroll over korridoren. Det er få solide veier i området. Polske styrker har til dels tatt i bruk hester som er mer egnet til å ta seg frem myr- og skogområdene enn tunge motorkjøretøy.[13] I en eventuell full krig med Russland er det uklart om korridoren kan brukes til forflytning av styrker på grunn av Russlands langdistansevåpen.[11]

NATO utplasserte i 2016 amerikanske og tyske styrker i Orzysz (Polen) og Rukla (Litauen).[5][6] Russland og Belarus gjennomførte i 2025 øvelsen Zapad-2025 i nærheten og var trolig rettet mot korridoren,[28][29] og har tidligere gjennomført lignende øvelser i 2009, 2013 og 2017. Disse øvelsene regnes som svar på NATOs aktiviteter og øvelser i Baltikum.[4]

Suwałki-korridorens beliggenhet

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Til stede på Natos østflanke: – Gjør oss tryggere». forsvaretsforum.no. 17. desember 2019. Besøkt 4. mars 2022.
  2. ↑ Lillegård, Gunnar Hultgreen, Henning (22. mai 2022). «Området russerne vil ha». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 24. mai 2022.
  3. ↑ McGurk, Brett H. (21. september 2026). «Beyond Ukraine: Why Europe is preparing for a wider conflict | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 26. september 2026.
  4. 1 2 Veebel, V. (2019). Why it would be strategically rational for Russia to escalate in Kaliningrad and the Suwalki corridor. Comparative Strategy, 38(3), 182–197. https://doi.org/10.1080/01495933.2019.1606659
  5. 1 2 3 Challis, Ben (2020). «Security Risks: between Russia and NATO». European Leadership Network: 3–6. Besøkt 23. april 2024.
  6. 1 2 3 Project, Armed Conflict Location & Event Data (2025). «Testing the waters: Suspected Russian activity challenges Europe’s support for Ukraine». Armed Conflict Location & Event Data Project. Besøkt 26. september 2026.
  7. 1 2 Reigstad, Joakim (22. april 2024). «Her kan en europeisk storkrig starte». NRK. Besøkt 23. april 2024.
  8. 1 2 «Myths and misconceptions around Russian military intent». Chatham House. 14. juli 2022. Besøkt 22. april 2024. «A 2022 Foreign Policy essay claimed that the Suwałki Gap is ‘NATO’s weakest point’. Time Magazine called it Europe’s ‘most vulnerable stretch of land.»
  9. ↑ Rahim, Zamira (15. mars 2017). «A Look at The Most Vulnerable Stretch of Land in Europe». TIME (på engelsk). Besøkt 26. september 2026.
  10. 1 2 3 Deni, John R. (29. september 2026). «NATO Must Prepare to Defend Its Weakest Point—the Suwalki Corridor». Foreign Policy (på engelsk). Besøkt 26. september 2026.
  11. 1 2 Aliyev, N., Gressel, G. C., & Śliwa, Z. (2026). Kaliningrad: the strategic challenge for NATO’s eastern flank and German–Polish perspectives. Small Wars & Insurgencies, 37(4), 787–812. https://doi.org/10.1080/09592318.2026.2640224
  12. ↑ Reigstad, Joakim (9. juli 2023). «Suwalki-korridoren omtales ofte som Natos svakeste punkt». NRK. Besøkt 9. juli 2023.
  13. 1 2 Harrel, J. S. (2025). The Russian-Ukrainian War, 2023: A second year of hell and the dawn of drone warfare. Pen and Sword Military, s. 183-184.
  14. ↑ «Podlaskie | Province, Map, & Population | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 26. september 2026.
  15. 1 2 Omang, Frode H. (1998). Kaliningrad - et konfliktpunkt i Europa?. Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt. ISBN 8246402757.
  16. ↑ Gerdžiūnas,LRT.lt, Benas (19. februar 2020). «Russia’s military corridor in Lithuania that never was». lrt.lt (på engelsk). Besøkt 26. september 2026.
  17. ↑ Yury Zverev (2007) Kaliningrad: Problems and Paths of Development, Problems of Post-Communism, 54:2, 9-25, DOI: 10.2753/PPC1075-8216540202
  18. ↑ «Transit row between Russia, Lithuania heats up». dw.com (på engelsk). Besøkt 26. september 2026.
  19. ↑ «Kaliningrad row: Lithuania lifts rail restrictions for Russian exclave» (på engelsk). 22. juli 2022. Besøkt 26. september 2026.
  20. ↑ «Kaliningrad: Russia warns Lithuania of consequences over rail transit sanctions» (på engelsk). 21. juni 2022. Besøkt 26. september 2026.
  21. 1 2 3 DiRubbio, W. (2022). Countering Kaliningrad’s Threat to NATO. The RUSI Journal, 167(6–7), 82–93. https://doi.org/10.1080/03071847.2023.2176917
  22. ↑ Schut, Marnix (2019). «Resilience in the Baltics». Atlantisch Perspectief. 1. 43: 31–34. ISSN 0167-1847. Besøkt 23. april 2024.
  23. ↑ Ben Hodges, Janusz Bugajski, Peter B. Doran (Juli 2018). «SECURING THE SUWAŁKI CORRIDOR» (PDF). Besøkt 04.03.2022. «A 65-kilometer wide stretch of land between Belarus and Kaliningrad—the Suwałki Corridor—is some of the most important territory within NATO’s borders.»
  24. ↑ Bjørnstad, Nora Thorp; Oddstad, Gisle (2. november 2025). ««I disse tider stoler jeg ikke på noen»». VG (på norsk). Besøkt 2. november 2025.
  25. ↑ Frühling, S., & Lasconjarias, G. (2016). NATO, A2/AD and the Kaliningrad Challenge. Survival, 58(2), 95–116. https://doi.org/10.1080/00396338.2016.1161906
  26. ↑ Altman, Dan (24. september 2021). «The Future of Conquest». Foreign Affairs (på engelsk). ISSN 0015-7120. Besøkt 26. september 2026.
  27. ↑ Fathi, K. (2025). The Russia-Ukraine War: A Manifestation of the'New Cold War'? Perspectives on Solutions from Peace Studies. Springer Fachmedien Wiesbaden.
  28. ↑ «Russia, Belarus start ‘Zapad 2025’ drills as West watches warily». France 24 (på engelsk). 12. september 2025. Besøkt 2. november 2025.
  29. ↑ «Hvordan bør Nato og EU reagere på Russlands antatte droneangrep på et medlem?». www.aftenposten.no. 11. september 2025. Besøkt 26. september 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata