Kongsvinger IL Toppfotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Kongsvinger Toppfotball»)
KIL Toppfotball
Kongsvinger IL Toppfotball
Org.nummer974 341 034
Nettsidehttps://www.kil.no/
Idrettsgren(er)Fotball
KallenavnVinger
HjemmebaneGjemselund stadion
Kapasitet5 824
SupporterklubbKIL Supporterklubb
LigaOBOS-ligaen (2024)
LandNorge
By/kommuneKongsvinger
StedKongsvinger
Annet3.-plass i OBOS-ligaen 2023
Cupfinalist 2016
Administrasjon
StyrelederNorges flagg Jon Inge Høiland
Daglig lederEspen Nystuen
SportsdirektørNorges flagg Espen Nystuen
HovedtrenerSveriges flagg Johan Wennberg
Ass. trenerNorges flagg Magnus Erga
Norges flagg Petter Sjåholm Melø
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
8. januar 2024

Kongsvinger IL Toppfotball er Kongsvinger ILs profesjonelle fotballag for menn. Klubbens hjemmebane er Gjemselund stadion som har en kapasitet på 6 700[1] tilskuere. Rekorden lyder på 6 794 tilskuere og stammer fra 1983.

KIL er en tradisjonsrik klubb med flere år bak seg i toppen av norsk fotball. Klubben har vunnet én sølv- og to bronsemedaljer i den norske eliteserien i fotball, i tillegg til ett cupsølv. Klubben har nådd semifinalen i norgesmesterskapet fem ganger, og klubbens første cupfinale i historien kom i 2016. Klubben spilte i UEFA-cupen 1993/94 hvor de gikk videre fra 1. runde etter 7–2 sammenlagt mot Östers IF. Hjemmekampen i 2. runde ble spilt på Ullevaal Stadion mot Juventus og endte 1–1. Kongsvinger røk ut da Juventus vant sin hjemmekamp 2–0.

Kongsvinger hadde to toppscorere i eliteserien i klubbens storhetstid på 1980- og 90-tallet. På grunn av lagets små ressurser, har klubben ofte fostret opp egne spillere og hentet inn spillere fra naboklubbene. I tillegg har klubben alltid vært dyktige og avhengig av dugnader.

Tabellen 2024[rediger | rediger kilde]

OBOS-ligaen 2024
# Lag K S U T Mål ± P
1 Levanger 3 2 1 0 8–2 6 7
2 Stabæk 3 2 1 0 5–2 3 7
3 Moss 3 2 0 1 5–6 −1 6
4 Sogndal 3 1 2 0 5–3 2 5
5 Kongsvinger 3 1 2 0 6–5 1 5
6 Egersund 2 1 1 0 7–6 1 4
7 Lyn 3 1 1 1 4–4 0 4
8 Aalesund 3 1 1 1 4–5 −1 4
8 Vålerenga 3 1 1 1 4–5 −1 4
10 Ranheim 3 1 0 2 5–5 0 3
11 Bryne 3 1 0 2 3–3 0 3
12 Sandnes Ulf 3 1 0 2 6–7 −1 3
13 Åsane 2 0 2 0 3–3 0 2
14 Mjøndalen 3 0 2 1 3–5 −2 2
15 Raufoss 3 0 1 2 2–5 −3 1
16 Start 3 0 1 2 3–7 −4 1
Sist oppdatert: 15. april 2024  · Kilde  · Rediger


Historie[rediger | rediger kilde]

1902–1918 – Starten[rediger | rediger kilde]

Selv om Kongsvinger Idrettslags stiftelsesdato går tilbake til 1892, kom ikke ordentlig organisert fotball på Kongsvinger i gang før i 1907. Det var Kongsvinger-Turn og Idrætsforening (stiftet 1902) – som senere gikk inn i Kongsvinger Idrætsforening og som igjen senere ble dagens Kongsvinger Idrettslag – som begynte med fotball i byen. Laget hadde sine turnøvelser i middelskolen (gamle delen av Øvrebyen videregående skole), mens idrettsplassen antakeligvis lå på Lomsnæsløkka (mellom Oscarsgate og Prinsensgate der parkeringsplassen til Friskus ligger i dag).

I starten var draktene hvite turndrakter med rødt skjerf om livet. Som fotballsko ble det brukt beksøm- eller pluggsko. Enkelte benyttet seg også av leggskinn. Lærer Gunnar Mandt fungerte ofte som dommer og er også en av dem som skal ha mye av æren for å ha bragt fotballen til Kongsvinger, særlig ved sine artikler i aviser og taler i foreninger som oppfordret ungdommen til å bedrive denne nye og sunne sporten.

1918–1940 – Dannelsen av K.I.F og utviklingen frem mot krigen[rediger | rediger kilde]

24. april 1918 ble Kongsvinger Idrætsforening dannet av fotballaget (som man tror var Kongsvinger- Turn og Idrætsforenings fotballag), Fri Idræt og Samhold. Det var viktig for de idrettsinteresserte å få samlet all idrett under én forening. Mest på grunn av at de fleste utøverne gikk igjen i omtrent alle de forskjellige idrettsforeningene byen hadde, men også fordi én stor forening ville stå sterkere enn mange små.

Resultatene kom med en gang. Da det første kretsmesterskapet i Østerdalens krets skulle arrangeres, var K.I.F selvfølgelig meldt på. De ble kretsmestere etter at de i finalen slo Elverum 3–0 i Elverum, og standarden var satt. Fra 1918 til 1926 vant laget samtlige ni kretsmesterskap, inntil de måtte gi tapt for Kirkenær i 1927. Årene etter dette gikk opp og ned. De vant igjen i 1931 og 1933, samt i 1940. Sistnevnte år slo også A.I.L Fram seg sammen med K.I.F og navnet ble endret til Kongsvinger Idrettslag. Banene som ble benyttet i perioden før krigen lå på Rasta og på Winsnesløkka.

1945–1981 – Opp og ned[rediger | rediger kilde]

Årene etter krigen og helt frem til begynnelsen av 1980-tallet var en ren heisatur for KILs del. I landsserien rykket klubben opp og ned mellom 3.- og 4. divisjon med jevne mellomrom, før de endelig fikk stabilisert seg for så og rykke opp og ned mellom 2. og 3. divisjon. Den kanskje viktigste delen av KILs historie forekom allikevel i denne tiden. Gjemselund stadion ble åpnet i 1953 og klubben fikk dermed endelig et permanent tilholdssted, dog eid av Kongsvinger kommune.

1982–1999 – Storhetstiden[rediger | rediger kilde]

Perioden 1982 til 1999 må nødvendigvis ses på som KILs storhetstid. Fra opprykket til landets øverste divisjon 10. oktober 1982 og til nedrykket i 1999 hadde klubben holdt seg 17 strake sesonger på rad i Tippeligaen. I løpet av denne tiden tok klubben ett sølv, to bronse og nådde semifinalen i norgesmesterskapet hele fire ganger. I tillegg fikk klubben to toppscorere i ligaen, og man spilte mot blant andre Juventus i UEFA-cupen. I løpet av denne tiden bygdes også en ny sittetribune på Gjemselund, og man fikk også en splitter ny innendørsfotballhall i Kongsvingerhallen.

2000–2008 – Tøffe tider[rediger | rediger kilde]

Nedrykket fra Tippeligaen i 1999 var enormt tungt for KIL. Ikke bare sportslig, men også økonomisk var laget flere ganger i dyp krise. Særlig bedre ble det ikke da klubben i 2001 rykket ned enda et hakk til 2. divisjon. Spillere, trenere, ledere og ikke minst store deler av publikum forsvant ut portene på Gjemselund stadion. I tillegg til dette kom krav fra Norges fotballforbund om oppgradering av stadion. Gjemselund hadde nesten stått uforandret i over 50 år og forfalt sakte, men sikkert. Den holdt ikke lenger mål og hadde vesentlige mangler.

2009–I dag – Opp og ned igjen[rediger | rediger kilde]

Særlig i løpet av 2009 skjedde mye med Kongsvinger IL Toppfotball. Gjemselund stadion ble utstyrt med kunstgressdekke og nye flomlysmaster. Nye garderober og nye VIP-losjer kom til, og løpebanen ble fjernet. Matta ble flyttet inn til hovedtribunen og man fikk tribuner på hver side av banen, noe som gjorde stadion mer intim og fotballvennlig. Nye investorer banket på døren og laget begynte så smått å trekke tilskuere igjen. 12. november 2009 rykket KIL opp igjen til landets øverste divisjon etter ti år i «dvale». Selv om sesongen endte med nedrykk, la man fundamentet for videre satsing. Særlig nøktern men ambisiøs satsing ble det nye målet til KIL, i tillegg til mer fokus på lokale spillere. Oppturen skulle allikevel ikke vise seg å vare lenge. Siden den gang har klubben vært opp og ned mellom Eliteserien, 1. divisjon og 2. divisjon.

I 2015 greide klubben førsteplassen i 2. divisjon, avdeling 4, og i 2016 var man igjen tilbake i 1. divisjon.[2]

Supporterklubb[rediger | rediger kilde]

KIL Supporterklubb er Kongsvinger IL Toppfotballs supporterklubb. Supporterklubben ble stiftet 16. februar 1977. Den har sitt eget felt på Gjemselund stadion, felt J, nærmest klubbhuset. I 2010 hadde supporterklubben sin så langt største medlemsmasse på rundt 800 personer.

KIL Supporterklubb har også en undergruppe, Vinger Tifo, som jobber med tribunekultur.

Media[rediger | rediger kilde]

Etter 17 sesonger i den øverste divisjonen rykket KIL i 1999 ned i 1. divisjon, og i 2001 videre ned i 2. divisjon. I den forbindelse ble dokumentarfilmen Gjemselund gråter utgitt. KIL var tilbake igjen i 1. divisjon i 2004 etter en snuoperasjon under den nye treneren Vegard Skogheim, og en ny dokumentar, Gjemselund jubler igjen, kom ut.

Til 100-årsjubileet i 1992 ble boka Kongsvinger Idrettslag 100 år, skrevet av Reidar Venberget og Egil Toreng, gitt ut. Denne var skrevet allerede i 1977 til klubbens 75-årsjubileum, men ble redigert og gitt ut på nytt i 1992.

Det er laget flere titalls KIL-sanger opp gjennom årene, men best kjent er kanskje «Vi kommer fra skogene», som blir spilt på Gjemselund stadion før spillerne entrer banen til kamp. En annen utgivelse verdt å nevne er EP-en Forza Vinger og tittelsporet på den, utgitt i 2008 av gruppa Blodrødt.[3]

Tidligere navn[rediger | rediger kilde]

  • 1902–1905: Kongsvinger Turnforening
  • 1906–1918: Kongsvinger Turn-og Idrættsforening
  • 1918–1924: Kongsvinger Idrættsforening
  • 1924–1934: Kongsvinger Idrættsforening og Kongsvinger og Omegn Skiløberforening
  • 1934–1940: Kongsvinger Idrettsforening
  • 1940–1992: Kongsvinger Idrettslag
  • 1992–d.d: Kongsvinger IL Toppfotball

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 4. april 2024 [4]

Nr. Posisjon Spiller
1 Sveriges flagg K August Strömberg
2 Sveriges flagg F Joel Nilsson
3 Islands flagg F Róbert Thorkelsson (på lån fra Montréal)
5 Norges flagg F Fredrik Holmé
6 Norges flagg MB Harald Holter
7 Ghanas flagg MB Eric Taylor
8 Norges flagg MB Vegard Leikvoll Moberg
9 Norges flagg A Adem Güven
10 Luxembourgs flagg F Lars Christian Krogh Gerson
11 Sveriges flagg A Noa Williams
12 Senegals flagg F Mapenda Mbow
14 Danmarks flagg A Lucas Haren
15 Norges flagg F Marius Aamodt Eriksen
Nr. Posisjon Spiller
16 Norges flagg F Marius Trengereid
17 Norges flagg MB Mathias Gjerstrøm
18 Norges flagg A Joacim Holtan
19 Danmarks flagg F Emil Nielsen
20 Norges flagg MB Jesper Grundt
21 Norges flagg F Daniel Lysgård
22 Norges flagg A Ludvig Langrekken
23 Norges flagg MB Martin Vinjor
25 Norges flagg MB Marius Damhaug
28 Norges flagg A Rasmus Opdal Christiansen
30 Norges flagg F Elias Berstad Tenden
31 Elfenbenskystens flagg K Sayouba Mandé

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
41 Norges flagg K Mats Edwin Lindegaard (hos FUVO til 31. desember 2024)

Støtteapparat[rediger | rediger kilde]

Klubbrekorder[rediger | rediger kilde]

  • Flest klubbkamper: Charles Berstad 272 eliteserien
  • Flest seriemål: Cato Holtet 46 eliteserien
  • Publikumsrekord: 26 912 mot Rosenborg BK på Ullevaal Stadion (2016)
  • På Gjemselund: 6 794 mot Vålerenga (1983)
  • Største seier: 6–0 mot Start (hjemme) 1985, 6–0 Djerv 1919 (hjemme) 1989 og 6–0 Fyllingen (hjemme) 1993
  • Største tap: 0–8 mot Tromsø (borte) 1995, 0–8 mot Strømsgodset (borte) 1997 og 0-8 mot Bodø/Glimt (borte) 2013

Kjente spillere gjennom tidene[rediger | rediger kilde]

Trenere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ kil.no - «Plass til flere»[død lenke], 14. februar 2012
  2. ^ «Kongsvinger har rykket ned til 2. divisjon to ganger: Her er deres råd til Bryne». Arkivert fra originalen 11. oktober 2016. Besøkt 10. oktober 2016. 
  3. ^ «Forza Vinger». KIL Supporterklubb. Besøkt 2. mars 2024. 
  4. ^ A-laget

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kongsvinger_IL_Toppfotball&oldid=24398660»