Kenneth II av Skottland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kenneth II
Konge av Skottland
Kenneth II, anakronistisk framstilling
Fødtfør 954
Død995
Fettercairn?
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Monarch of Scotland (971–995) Rediger på Wikidata
Ektefelleukjent
FarMalcolm I av Skottland
SøskenDubh av Skottland
BarnMalcolm
Boite mac Cináeda?
Dúngal?
Suibne?
NasjonalitetSkottland
GravlagtIona
Annet navnCináed mac Maíl Choluim
Regjeringstid971 - 995
Våpenskjold
Kenneth II av Skottlands våpenskjold
Kenneth II av Skottland på Commons

Cináed mac Maíl Coluim (moderne gælisk: Coinneach mac Mhaoil Chaluim;[1] anglisert som Kenneth II; født før 954, død 995 i Fettercairn), tilnavn An Fionnghalach, «brodermorderen»,[2] var konge av skottene (Alba). Som sønn av Malcolm I (Máel Coluim mac Domnaill), etterfulgte han kong Cuilén (Cuilén mac Iduilb) da denne døde, forsaket av kong Amdarch av Strathclyde i 971.[3]

Primære kilder[rediger | rediger kilde]

Krønike om kongene av Alba ble sammenstilt i Kenneths styre, men mange stedsnavnene som er omtalt er fullstendig forvansket, om ikke direkte fiktive.[4] Hva enn som er virkeligheten, uttaler krøniken at «han straks plyndret [Strathclyde] i deler. Kenneths infanteri ble slått i hjel i et meget stort antall i Moin Uacoruar». Krøniken hevder videre at Kenneth plyndret Northumbria tre ganger, første gang så langt som Stainmore, deretter til Cluiam, og til sist til elven Dee ved Chester. Disse angrepene kan ha skjedd en gang rundt 980 da Den angelsaksiske krønike nedtegnet angrep på Cheshire.[5]

For året 973 rapporterte Melrose-krønikene at Kenneth, sammen med Máel Coluim I (Máel Coluim mac Domnaill), konge av Strathclyde, og «Maccus, konge av svært mange øyer» (det vil si Magnus Haraldsson (Maccus mac Arailt), konge av Man og øyene) og andre konger, walisiske og norrøne, kom til Chester for å anerkjenne den engelske kongen Edgars overherredømme.[6] Det kan være at Edgar ved dette tilfellet regulerte og fastslo grensen mellom de sørlige landområdene til kongeriket Alba og de nordlige områdene til sitt engelske kongedømme. Cumbria var engelsk, den vestlige grensen lå ved Solway Firth. I øst lå grensen et sted i området som senere ble hetende Lothian, sør for Edinburgh.[7]

Tigernach-annalene, i en sidebemerkning, navngir tre av mormaerne i Alba under Kenneths styre i oppslaget for året 976: Cellach mac Fíndgaine, Cellach mac Baireda and Donnchad mac Morgaínd. Den tredje av disse, om det ikke er en feil for Domnall mac Morgaínd, er meget sannsynlig en bror av Domnall, og således mormaer av Moray. De områdene som de to Cellachene styrte kan derimot ikke bli identifisert.

Siden kong Indulf (Idulb mac Causantín) hadde dødd hadde det vært en vedvarende strid mellom hans etterkommere og etterkommerne fra Kenneths familie. Ulster-annalene rapporterte for året 977 at «Amlaíb mac Iduilb [Amlaíb, sønn av Indulf], konge av Skottland, ble drept av Cináed mac Domnaill.» Tigernach-annalene oppga korrekt navn for Amlaíbs drapsmann: Cináed mac Maíl Coluim (Kenneth II). Således, om dog for kun en kort tid, var Kenneth blitt veltet av en bror av den foregående kongen.[8]

Den tyske geistlige, Adam av Bremen, fortalte at den danske kongssønnen Svein Tjugeskjegg ble landsforvist fant han ly i Skottland, men om han var hos Kenneth eller en annen konge i Skottland, er ikke kjent. De norrøne kildene, Njåls saga, Orknøyingenes saga og andre tekster, forteller om kamper mellom «skotter» og norrøne nordboere, men disse er antagelig kriger som involverte figurer som Sigurd Lodvesson, jarl av Orknøyene, og mormaerne av Moray.[9]

Krøniken forteller at Kenneth grunnla et stor kloster ved Brechin.

Kenneth ble drept i 995, Ulster-annalene sier «ved bedrag» og Tigernach-annalene sier «ved sine undersåtter». Senere kilder, som Melrose-krønikene, John av Fordun og Andrew av Wyntoun har gitt flere detaljer, nøyaktige eller ikke. Den enkleste redegjørelse er at han ble drept av sine egne menn i Fettercairn, via forræderi av Finnguala (også kalt Fimberhele eller Fenella), datter av Cuncar, mormaer av Angus, som hevn for drapet på hennes eneste sønn.[10]

Bercháns profeti har lite å tilføye, unntatt at det navngir Kenneth «slektsmorderen» og hevder at han døde i Strathmore.[11]

Barn[rediger | rediger kilde]

Kenneths sønn Malcolm II (Máel Coluim mac Cináeda) ble senere en konge av Alba. Kenneth kan ha hatt en annen sønn, kalt enten Dúngal eller Gille Coemgáin.[12] En annen sønn av Kenneth kan ha vært Suibne mac Cináeda, en konge av Gall Gaidheil (norrøn-gælere) som døde i 1034.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Kenneths rival Amlaíb (gælisk for Olav), konge av Skottland, er utelatt av Krønike om kongene av Alba og senere skotske kongelister, kanskje på grunn av hans norrøne tilknytning. Den irske Tigernach-annalene synes å reflektere samtidige hendelser bedre. Amlaíb kan ha vært en direkte forgjenger av Kenneth som fikk lide damnatio memoriae (fordømt fra kollektiv minne) og slettet fra historien, eller han kan ha vært en rivaliserende konge anerkjent i deler av Skottland. En periode av delt kongedømme synes å være sannsynlig.[13]

Amlaíb var arving av sin bror Cuilén, som ble drept ved å bli brent inne. Hans synes å ha fungert som en regent nord for elven Forth under sin brors fravær. Kenneth var bror til den avdøde Dubh, konge av Skottland, og var mest sannsynlig en landsforvist. han kunne kreve tronen grunnet støtte fra venner og slekt på morssiden. Han var antagelig eldre og mer erfaren enn sin rivaliserende konge.[13] Amlaíb er som nevnt den gæliske formen for Óláfr (Olav), antagelig nedstammet han på morssiden fra nordmenn. Han kunne muligens kreve avstamming fra slekten Uí Ímair i Dublin, den norrøne slekten til Ivar Godfridsson, sønn av Gofraid/Godfrid av Lochlann. Historikeren Alex Woolf forslår at han var en sønnesønn av Amlaíb Cuarán (Olav Kvåran) eller hans fetter Olav Godfridsson.[13]

Drapet på Kenneth II[rediger | rediger kilde]

I henhold til John av Fordun, som skrev på 1300-tallet, forsøkte Kenneth II å endre reglene for troneetterfølgelse ved å tillate «den nærmeste overlevende i blod til den avdøde konge å etterfølge», således sikre tronen for sine egne slektninger. Han skal således særskilt ekskludert Konstantin III og Kenneth III (Gryme),. De to mennene skal da i fellesskap ha sammensverget seg imot ham, overtalte Finnguala, datteren av Cuncar, mormaeren av Angus, til å drepe kongen. Hun skal ha gjort det, etter sigende for å oppnå personlig hevn da Kenneth II skal ha vært ansvarlig for drapet på hennes sønn. Oppslagene i Chronicles of the Picts and Scots, samlet av historikeren William Forbes Skene på 1800-tallet, har redegjørelsen for at Finnguala drepte Kenneth II som hevn, men ikke hennes tilknytning til Konstantin III eller hans slektninger. Skenes oppslag er datert til 1100- og 1200-tallet.[14][15] Ulster-annalene nedtegner ganske enkelt: «Cinaed son of Mael Coluim [Kenneth, sønn av Malcolm], konge av Skottland, ble forrædersk drept» uten noen indikasjon til hvem som drepte ham.[14][16]

I redegjørelsen til John av Fordun var Konstantin den skallede, sønn av kong Cullen, «sammensverget uopphørlig for å få kongen og hans sønn drept.» En dag da Kenneth II og hans følge dro på jakt i skogene, «ikke langt fra hans eget bosted». Jakten tok ham til Fettercairn hvor Finella (Finnguala) bodde. Hun møtte ham og erklærte sin troskap og inviterte ham til sin bolig mens hun hvisket i hans øre at hun hadde fått høre om en sammensvergelse. Hun greide å lure ham til «liten hytte ute av syne» hvor en felle var skjult. Inne i hytten var det en statue, forbundet med tau til en rekke armbrøster slik at om statuen ble rørt ville det utløse armbrøstene. Kenneth II berørte statuen og "ble gjennomhullet av piler fra alle kanter, og falt uten ha ytret et eneste ord." Finella rømte gjennom skogene og nådde fram til sine medskyldige Konstantin III og Gryme. Kongens jaktkamerater fant snart det blodige liket. De kunne ikke finne Finella, men brente ned Fettercairn.[17]

Alfred P. Smyth avviser de omstendelige detaljene i sammensvergelsen og den mekaniske påfunnet med statuen og armbrøstene som en ren fabel, men aksepterer den grunnleggende fortellingen at Kenneth II ble myrdet ved en sammensvergelse.[18] Alan Orr Anderson fremmet sin tvil om fortellingen om Finella som han betraktet som «semi-mytisk». Han merket seg at det feminine navnet Finnguala / Findguala betyr "hvite skuldre", men foreslår at det kan være avledet fra find-ela, «hvit svane». Navnet figurerer i toponymer som Finella Hill (i nærheten av Fordoun) og Finella Den (i nærheten av St Cyrus), mens den lokale tradisjonen i The Mearns (Kincardineshire) har Finella øverst på tretoppene fra den ene lokaliseringen til den andre. Anderson har således teoretisert at Finella kan være en mytisk figur, og foreslår at hun kan ha vært en lokal elvegudinne.[19] Et senere avsnitt hos John av Fordun nevner Finele som mor til Macbeth, konge av Skottland (styrte fra 1040 til 1057), men det er antagelig en feil basert på likheter i navnene. Macbeth var sønn av Findláech av Moray, ikke en kvinne ved navn Finella.[19][20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cináed mac Maíl Coluim er middelalderformen av skotsk-gælisk
  2. ^ Skene, William Forbes (1867): Chronicles of the Picts, chronicles of the Scots, and other early memorials of Scottish history, Edinburgh, s. 96.
  3. ^ Anderson, Alan Orr (1922): Early Sources of Scottish History: AD 500–1286, bind. i, Edinburgh, s. 476.
  4. ^ Duncan (2002), s. 21.
  5. ^ ESSH, s. 512; Duncan (2002), s. 25.
  6. ^ ESSH, s. 478–479; SAEC, s. 75–78.
  7. ^ Duncan (2002), s. 24–25.
  8. ^ Duncan (2002), s. 21–22; ESSH, s. 484.
  9. ^ Se ESSH, s. 483–484 & 495–502.
  10. ^ Navnet på Cuncars datter er oppgitt som Fenella, Finele eller Sibill i senere kilder. John av Fordun krediterte Konstantin III (Causantín mac Cuilén) og Kenneth III (Cináed mac Duib) for planleggingen, og hevder at Kenneth II planla å endre loven for etterfølgelse til tronen. Se ESSH, s. 512–515.
  11. ^ ESSH, s. 516.
  12. ^ Annalene av de fire mesterne, oppslag for året 998: «Dúngal Cináeds sønn, var drept av Gille Coemgáin, Cináeds sønn». Det er ikke klart om (Kenneths) refererte til er Cináed mac Maíl Coluim (Kenneth II) eller hans nevø og navnbror Cináed mac Duib (Kenneth III). Smyth, s. 221–222, har Dúngal følge ESSH s. 580.
  13. ^ a b c Woolf (2007), p. 205-206
  14. ^ a b Cawley, Charles (2006): Scotland, Kings.
  15. ^ ESSH, s. 512–515.
  16. ^ Annals of Ulster, oppslag U995.1
  17. ^ Skene, William Forbes: John of Fordun's Chronicle of the Scottish nation (PDF), Book IV, Chapters XXXII-XXXIV (32-34), s. 165-169. Alternativ lenke (PDF)
  18. ^ Smyth, Alfred P. (1998): Warlords and Holy Men: Scotland AD 80-1000, s. 224-225
  19. ^ a b Anderson, Alan Orr (1990): Early sources of Scottish history, A.D. 500 to 1286 (PDF), s. 515
  20. ^ Skene, William Forbes: John of Fordun's Chronicle of the Scottish nation, Book IV, Chapters XLIV (44), s. 180

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anderson, Alan Orr ([1922] 1990): Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, bind 1. Opptrykk med rettelser. Paul Watkins, Stamford, ISBN 1-871615-03-8
  • Anderson, Alan Orr (1908): Scottish Annals from English Chroniclers. D. Nutt, London.
  • Duncan, A.A.M. (2002): The Kingship of the Scots 842–1292: Succession and Independence. Edinburgh University Press, Edinburgh, ISBN 0-7486-1626-8.
  • Lynch, Michael, red. (2002): The Oxford Companion to Scottish History. Oxford UP, Oxford, ISBN 0-19-211696-7
  • Skene, William Forbes (1876): Celtic Scotland, Edinburgh.
  • Skene, William Forbes (1867): Chronicles of the Picts and Scots, Edinburgh.
  • Smyth, Alfred P. (1998): Warlords and Holy Men: Scotland AD 80-1000. Opptrykk, Edinburgh: Edinburgh UP, ISBN 0-7486-0100-7
  • Woolf, Alex (2007): «Amlaíb son of Ildulb and Cinaed Son of Mael Coluim» i: From Pictland to Alba: 789 - 1070, Edinburgh University Press, ISBN 978-0748612345

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kenneth_II_av_Skottland&oldid=22659298»