Konstantin III av Skottland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Konstantin III
Konge av Skottland
Konstantin III av Skottland
Konstantin III, fiktivt portrett
Navn Máel Coluim mac Cináeda
Regjeringstid 995 - 997
Død 997
Rathinveramond ved Perth
Foreldre Culen
Ektefelle Ukjent
Barn Ukjent

Konstantin III, sønn av Cuilén (skotsk-gælisk: Causantín mac Cuiléin; født før 971–997)[1] var konge av skottene fra 995 og til 997. Han var sønn av Cuilén, konge av Skottland (Cuilén mac Iduilb).[2] John av Fordun, som skrev på latin, kalte ham for Constantinus Calvus,[3] som har blitt oversatt til «Konstantin den skallede».[4] Benjamin Hudson har notert at insulære skribenter fra Irland og Skottland typisk sett identifiserte herskere ved kallenavn og merket seg likheten med andre navn som Eugenius Calvus (anglisert som (Owen den skallede), en konge på 1000-tallet i kongedømmet Strathclyde.[5]

Svært lite er kjent om Konstantin III. Han ranet tronen fra sin fetter Kenneth II, men overlevde i kun knappe to år før han selv døde i et slag. Selv om han var gift er navnet på hans hustru ukjent, og han etterlot seg ingen barn som kunne etterfølge ham. Det førte til at hans særskilte gren av slekten Alpin ble avsluttet, som hadde gitt fem konger av Skottland (Alba) før ham og strakte seg tilbake til kong Aedh tiltredelse i 876. Som så mange av sine forgjengere møtte han døden ved vold da han drept i et slag ved et sted som er oppgitt som Rathinveramon, kanskje det som er dagens Cramond, rett vest for Edinburgh. Han ble gravlagt på Iona, og etterfulgt av Kenneth III, en nevø av hans forgjenger, Kenneth II.[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det skotske monarkiet var i denne perioden basert på et system for etterfølgelse til tronen på regelen om tanisteri (fra skotsk-gælisk tana, herredømme).[7] Alle mannlige voksne etterkommere av tidligere monarker var berettiget for tronen. Kongedømmet endret seg jevnlig fra en slektslinje av kongelige etterkommere til en annen, skjønt de alle var nært beslektet. Konstantin kunne bli opphøyd til tronen til tross for at hans fetter og forgjenger hadde en egen sønn. De neste to kongene (Kenneth III, Malcolm II var hans fettere, og drepte deres respektive forgjengere for å få tilgang til tronen. Regelen om tronfølgeordning hadde den fordel i forsikre at det alltid var en voksen konge på tronen og unngikk de vanlige problemene med hersker som var mindreårig. De ulike kongene hadde deres landområder og maktsentra i ulike områder av Skottland og forsøkte å forhindre at noen særskilt region av landet kunne kreve overherredømme over andre. Ulempen var at enhver enkelt konge måtte stå opp imot rivaler til tronen. Hans slektninger hadde egne ambisjoner og ville ikke vente til han døde av naturlige årsaker for å oppnå dem. Etterfølgelsen var ofte besluttet ved krigføring eller mord, noe som resulterte at den utvidende kongelige slekten ofte var utsatt ulykker og en tidlig død.[8]

I løpet av 900-tallet var Skottland preget av dynastiske konflikter mellom to rivaliserende slektslinjer. Den ene nedstammet fra Causantín mac Cináeda (Konstantin I, styrte 862-877), og den andre fra hans bror Áed mac Cináeda (styrte 877-878). Konstantin III tilhørte den andre linjen. Blant hans forgjengere var Áed selv, Konstantin II (styrte 900-943), Indulf (styrte 954-962), og Cuilén (styrte 967-971). Amlaíb (styrte 973-977) var hans onkel på farssiden.[2][9] Vekslingen mellom de to kongelige slektene synes å ha gått fredelig for en lang tid; Alfred P. Smyth vurderte denne tidlige fasen som et «århundre med kongelig sameksistens». Den væpnete konflikten mellom slektene synes å ha begynt på 960-tallet da Cuilén utfordret sin fetter Dubh, konge av skottland (962-967). Den innledende motivasjonen bak konflikten er uklar. Smyth spekulerer at kontroll over kongedømmet Strathclyde kan ha vært en betydelig faktor.[9]

Styre[rediger | rediger kilde]

I henhold til kronikøren John av Fordun på 1300-tallet forsøkte Kenneth II (styrte 971-995) å endre reglene for etterfølgelse til tronen ved å tillate «nærmeste overlevende i blod til den avdøde kongen å etterfølge», således å sikre tronen for hans egne direkte etterkommere. Han gjorde etter sigende dette for særskilt å ekskludere Konstantin III og Kenneth III, kalt for Gryme i denne kilden. De to mennene gikk sammen i konspirasjon mot ham, overtalte Finnguala, datter av Cuncar, mormaer av Angus, til å drepe kongen. Det ble hevdet at hun utførte drapet som en personlig hevn da Kenneth II skal ha drept hennes egen sønn. Oppslagene i Krønikene til pikterne og skottene, samlet av William Forbes Skene, har gitt redegjørelsen av Finnguala som drepte Kenneth II, men ikke hennes tilknytning til Konstantin og hans fettere. Disse oppslagene er datert til 1100- og 1200-tallet.[10][11] Ulster-annalene nedtegnet kun at «Cinaed sønn av Mael Coluim [Kenneth, sønn av Malcolm], konge av Skottland, ble svikefullt drept», men ingen indikasjon til hvem som drepte ham.[10][12]

I John av Forduns redegjørelse, konspirerte Konstantin «den skallede», sønn av kong Cullen, og Gryme «uopphørlig for å drepe kongen og hans sønn». En dag drev Kenneth II og hans følge jakt i skogene ved «ikke langt fra hans egen bosted». Jakten tok ham til Fettercairn hvor Finella bodde. Hun henvendte seg til ham for å nevne sin lojalitet og inviterte ham inn tin bolig ved å hviske i hans øre at hun hadde informasjon om en sammensvergelse mot ham. Således greide hun lure ham til «en avsidesliggende hytte» hvor det var skjult en felle. Inne i hytten var det en statue som var forbundet ved tau som var spent opp til en rekke armbrøster. Den som rørte statuen ville utløse armbrøstene. Kongen gjorde det og falt om, gjennomboret av pilene fra alle kanter. Finella rømte gjennom skogen og greide å komme til sine medskyldige, Konstantin III og Gryme. Jaktselskapet oppdaget snart den blodige og døde kongen. De kunne ikke finne Finella, men brente Fettercairn ned til grunnen.[13]

Smyth avviser den detaljerte sammensvergelse med den mekaniske anordningen som rene fabler, men aksepterer de grunnleggende detaljer i fortellingen, at endringen av regelen for etterfølgelse av Kenneth II var årsaken til at han ble drept.[14] Alan Orr Anderson fremmet sin egen tvil om fortellingen om Finella, som han betraktet som «delvis mytisk». Han merket seg at det feminine navnet Finnguala eller Findguala betyr «hvite skuldre», men foreslår at det er avledet fra find-ela, "hvit svane". Navnet figurerer i stedsnavn som Finella Hill (i nærheten av Fordoun, Aberdeenshire) og Finella Den (i nærheten av St Cyrus, Aberdeenshire), mens lokal tradisjon i The Mearns (Kincardineshire) har Finella gående i tretoppene fra den ene lokaliseringen til den andre. Anderson teoretiserer således at Finella kan ha vært en mytisk figur og antar at hun var en form lokal elvegudinne.[15] Et senere avsnitt hos John av Fordun er Finele omtalt som mor til Macbeth, konge av Skottland (styrte 1040–1057), men dette er antagelig en feil basert på likhet i navn, Macbeth var sønn av Findláech av Moray, ikke en kvinne ved navn Finella.[15][16]

Fortellingen til John av Fordun fortsetter til styret til Konstantin III. Dagen etter at Kenneth II var drept, tok Konstantin den skallede, sønn av kong Cuilén, tronen. Han hadde etter sigende fått støtten til adelen. Tronen ble også krevd av hans fetter Malcolm II, sønn av Kenneth II, noe som førte til en langvarig strid og splittelse av den skotske befolkningen. Konstantin III styrte for et og et halv år, eller 18 måneder, «jevnlig plaget av Malcolm og hans illegitime onkel ved navn Kenneth, en soldat av kjent dyktighet og som var hans utrettelige forfølger, og som forsøkte med all sin makt å drepe ham framfor alle andre.»[13] Krønike om kongene av Alba, eller Den skotske krønike (Cronica Regum Scottorum, 1100-tallet) har en kortere tid som konge, et år og fire måneder, eller 16 måneder.[2][17] Den kilden var en kongeliste som ble satt sammen under styret til Vilhelm løven (styrte 1165–1214), den siste kongen som er omtalt i listen. Denne kongelisten har overlevd som den femte teksten i Poppelton-manuskriptene.[18] Eksistensen av Kenneth, en illegitim onkel av Malcolm II, er ikke nedtegnet i eldre kilder. Historikeren Charles Cawley mener man må behandle denne eksistensen må behandles med forsiktighet.[10] John av Fordun hadde åpenbart listet denne Kenneth som en illegitim sønn av Malcolm I av Skottland. Skene noterte at dette kunne være en feil, og foreslår at Kenneth, sønn av Malcolm, faktisk var Kenneth III (Kenneth, sønn av Dubh).[19] Kenneth III var en sønnesønn av Malcolm I framfor en sønn.[10] Robert Shaw tvilte også på at Kenneth II hadde en bror, utenfor ekteskapet eller ikke, som i tillegg het Kenneth ved å peke på at Malcolm I ikke hadde noen grunn til å gi samme navn til to av sine sønner.[20] Alex Woolf har akseptert identifikasjonen av Kenneth, sønn av Malcolm, som Kenneth III som en mulig løsning, men foreslår en rekke alternativer: Kenneth II selv var en Kenneth, sønn av Malcolm; hans navn kunne ha blitt overført til morderen av hans etterfølger ved en tekstfeil. Eller, Kenneth, sønn av Malcolm, kunne ha vært en tilfeldig ombytting av Malcolm II, sønn av Kenneth. Eller, drapsmannen kunne ha vært en Kenneth, sønn av Malcolm, men som ikke var en faktisk medlem av den kongelige familie.[21]

Tigernach-annalene rapporterte at Konstantin ble drept i et skag mellom skotter i 997: «Ens lag mellom skottene hvor Konstantin, sønn av Culannan, konge av Skottland, og mange andre, falt.» Et annet oppslag i det samme året rapporterte dødsfallet til Máel Coluim I av Strathclyde, skjønt det er uklart om disse to dødsfallene hadde sammenheng med hverandre.[22][23] Krøniken til skottene og pikterne har et oppslag som legger til en rekke detaljer. Konstantin, sønn av Cuilén, ble drept av Kenneth, sønn av Malcolm (se overfor), ved Rathinveramon. Konstantins legeme ble fraktet til øya Iona var gravleggelse. Et oppslag i Melrose-krønikene beskrev «Kong Konstantin, sønn av Cuilén, ... drept ved sverd» ved munningen av elven Almond i Tegalere. Igjen er drapsmannen navngitt som Kenneth, sønn av Malcolm.[23] John av Forduns fortelling er mer vidløftig. I henhold til den hadde Konstantin og Kenneth, sønn av Malcolm, møttes en dag i Laudonia (Lothian) ved bredden av elven Almond. De møttes i et slag som resulterte i mange døde på begge sider og hvor lederne av begge hærer ble drept. Vokterne av Konstantin flyktet til Gryme (Kenneth III), «kollega» av deres leder, og lot ham få tronen. Imidlertid, nyheten om slaget og dets resultat nådde Malcolm II i Cumbria. Han hørte om dødsfallet til hans «onkel og resten av hans trofaste venner», og dro tilbake for å samle støtte for sin sak — skjønt han ble beseiret i hans innledende konflikt mot Gryme.[13]

John av Fordun framstilte konsekvent at Malcolm II holdt Cumbria etter å ha skaffet seg det fra å bekjempet Konstantin III og Kenneth III (eller hans sønn Giric). I år 1000 fortelles det at Malcolm forsvarte Cumbria mot en invasjon fra den angelsaksiske Æthelred, konge av England.[24] Et relevant oppslag i Den angelsaksiske krønike bekrefter at den danske flåte som jevnlig herjet kysten av England hadde dratt i 1000. Denne plutselig avlastning fra danske angrep benyttet Æthelred til å samle sine tanker, ressurser og soldater, og «gjorde det mulig for Æthelred å utføre en ødelegge av Strathclyde, motivet er en del av den tapte historie i nord.»[25][26] Men dette indikerer begrensningene for Konstantins (og Kenneths) område for autoritet, og at Cumbria/Strathclyde lå utenfor dette området.[26] Motstanderen til Æthelred er imidlertid ikke navngitt i Krøniken. Benjamin Hudson noterer at John av Fordun var tidvis forvirret da han beskrev hendelsene i denne tiden. Konflikten som er omtalt kan faktisk ha vært mellom Æthelred og Kenneth III, skotske og angelsaksiske hærer kjempet om kontrollen over Strathclyde. Æthelred ønsket å gjenopprette angelsaksisk kontroll over et område en gang hadde vært erobret av Edmund I av England (styrte 939-946), hans bestefar. Kanskje søkte han desperat å få en del inntekter til sin slukne skattekiste. Kenneth og skottene var naturligvis ikke villig til å tape et område som hadde vært skotsk i to generasjoner.[26]

Lokalisering for hans død[rediger | rediger kilde]

James Young Simpson, som har skrevet flere artikler om arkeologi, observerte at det var selvmotsigende redegjørelser om lokaliseringen for Konstantins død. Mens de fleste redegjørelser plasserte slaget i nærheten av elven Almond, er det to elver i Skottland med dette navnet, en Perthshire og en annen i Lothian. George Chalmers identifiserte den i Perthshire for å ha vært den tilsiktete lokaliseringen. Men John av Fordun, krøniken Scotichronicon, Hector Boece (1465–1536), og George Buchanan (1506–1582) pekte alle til Lothian. Melrose-krønikene plasserte slaget i nærheten av elven Avon. Andrew av Wyntoun (ca 1350 – ca 1425) lokaliserte den i nærheten av elven "Awyne". John Lesley (1527–1596) plasserte den i nærheten av elven Annan, og betraktet det som en del av en pågående invasjon av Cumbria.[27][28]

Det er også motsigelser angående lokaliseringen av slaget i forhold til elven. Scotichronicon, Melrose, og Wyntoun plasserer slaget ved elvens kilde. Melrose legger også til ordet «Tegalere» for å beskrive lokaliseringen. Det kan være det samme som "Inregale regens" i Scotichronicon og «Indegale» i Liber Dumblain. Boece og Buchanan plasserer slaget ved en elvs munning, der hvor Almond strømmer ut i Firth of Forth. Det er hvor Cramond er lokalisert, kalt for «Crawmond» i en del utgaver av Boece. «Nomina Regum Scottorum et Pictorum», oppdaget av Robert Sibbald (1641–1722) ved nonneklosteret til St Andrews-katedralen, plasserte stedet hvor både Domnall mac Ailpín (Donald I) og Konstantin III døde ved Rathveramoen (Rathinveramon). Det er etymologisk avledet fra «Rath Inver Amoen», og hvor ráth (= ringborg) ved munningen av Amoen/Amon (= Almond), og ringborgen er lokalisert som den tidligere romerske festningen Bertha i Perth,[27] lokalisert ved munningen av Almond. Det er en lokalisering hvor Almond møter elven Tay, og i nærheten av Scone.[29] Rathinveramon ligger også en kort distanse fra Perth. Monzievaird, hvor Kenneth III til sist ble drept, var rundt 24 km fra Perth.[30] Forteviot, knyttet til Kenneth MacAlpin og hans død, er også lokalisert i Perthshire.[31]

Alex Woolf har pekt på at Krønike om kongene av Alba har rapportert en annen lokalisering for Domnall mac Ailpíns død: palasset i Cinnbelathoir. Det er antagelig det samme som Bellathor, omtalt langsmed "Rigmonath" som de betydelige bosetninger på deres tid. Rigmonath har blitt identifisert med Rigmonaid som var et annet navn for St Andrews. Ettersom Rigmonath var en kirkebosetning, var kanskje det samme med Bellathor. I søken etter en sannsynlig lokalisering i nærheten av Rathinveramon, forslår Woolf at Bellathor kan ha vært et eldre navn for Scone. Lokaliseringen ble benyttet for kongenes seremonier for innvielse, noe som peker på lokaliseringens betydning.[32] Tidligere hadde det samme området, inkludert Forteviot, fungert som befolkningssentrum for de sørlige pikterne. Mangelen på festningsverker ved Forteviot kan indikere at det også fungerte som et kirkesete. Det var også assosiert med konger.[32] Allerede i 728 er det omtale av et piktisk kongelig skanse på høyden av Moncrieffe der hvor elven Tay møter elven Earn. Lokaliseringen ligger rett utenfor Perth, 8 km fra Forteviot, nær både Abernethy og Scone. Området fungerte lenge som det fremste kongelige sentrum, skjønt den sentrale lokaliseringen endret seg over tid; fra Moncrieffe til Forteviot til Scone.[33]

Omdømme[rediger | rediger kilde]

Versene i Bercháns profeti som dekker Konstantin III har gitt ham den mest negative bedømmelse, men i verkets dunkle formuleringer: «En vil ta [herredømme], som ikke vil være konge; etter ham vil Skottland være ingenting. Det vil vøre svak fulgt av sterk; selv om sant er hva mine lepper forteller. En konge med skam over hans hode; dessverre for Skottland i løpet av hans korte tid! Ynkelige menn vil være om ham, i regionen Scone, av velklingende skjold. Et år og et halv (en skinnende rom), det vil være hele hans styre; fra å ta gælerne (gisler?) vil han gå til død; han faller, hans folk faller. Han vil kjempe store slag i Skottland; ved vanæren av hans hode vil han ødelegge fargene. Han vil være i slagets samkvem, fra Stirling til Abertay.» Anderson forslår at det siste er området fra Stirling til Tentsmuir (Abertay Sands), den tradisjonelle grensen med «Danske Northumbria» (Jorvik).[23]

Bercháns profeti har også gitt et negativt portrett av Kenneth II, og kaller ham «brodermorder» som vil bringe «fare på alle». Kenneth II «vil angripe sitt eget folk i tillegg til sine fiender.» Antagelig antyder det at Kenneth drepte medlemmer av den skotske adelen, folk som var beslektet med ham på ulikt vis. Hudson mistenker at ytterligere detaljer om drapene til Kenneth II kan ha eksistert i tapte verk, deler av en tidlig skotsk litterær tradisjon og som etterlot kun fragmenter i senere verker.[26][34] Kenneth II er skildret som en sterk konge mens Konstantin III er avvist som en mislykket. Lengden på hans styre, 18 måneder, bekrefter at Konstantin er den mislykkede «ikke-konge», en konge omgitt av svake menn. Diktet plasserer hans død ved elven Tay, skjønt det er ikke nødvendigvis en motsigelse til de andre redegjørelsene for hans død (som plasserer det ved elven Almond). Elven Almond flyter inn i Tay ved en sted ikke langt fra Scone. En lokalisering som også er nedtegnet som stedet hvor en tidligere konge døde på 800-tallet, Domnall mac Ailpín.[26] Det illevarslende verset som lar Konstantin falle med sitt folk kan være en hentydning til slutten på hans slekt. Navnet Grim/Gryme for hans forgjenger Kenneth III er kanskje avledet fra greimm (mellomirsk: «autoritet»), om opphavet ikke er norrønt (grimmr; «avskyelig, stygg»)[35] Bercháns profeti kalte denne mannen en donn. Som et adjektiv betyder det «brun», men som et substantiv endres meningen til «høvding».[26]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Det er ikke kjent at Konstantin hadde noen etterkommere og han var således var den siste fra slekten til Aedh (Áed mac Cináeda) som ble konge.[9] Med hans død oppsto det rivalisering mellom etterkommerne av Caustantín og Aedh. En linje nedstammet fra Kenneth II og var representert av hans sønn Malcolm II, og den andre linjen nedstammet fra hans bror Dubh og var representert ved Kenneth III.[36]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fram til viktoriatiden var Konstantin, sønn av Áed, listet som «Konstantin III av Skottland», og denne Konstantin som «Konstantin IV». Siden da har historiografien fjernet Caustantín av pikterne, som tidligere ble titulert som «Konstantin I av Skottland», fra den tradisjonelle listen av skotske monarker, noe som førte til at denne Konstantin ble omtitulert som «Konstantin III».
  2. ^ a b c Cawley (2011): Aedh. Opplistningen inkluderer alle konger som nedstammer fra ham.
  3. ^ Skene (1869), Coronation Stone, s. 93
  4. ^ Williams, Smyth, & Kirby (1991): A Biographical Dictionary of Dark Age Britain: England, Scotland, and Wales, c. 500-c. 1050, s. 89
  5. ^ Hudson (2002): A Biographical Dictionary of Scottish Gaze, s. 50
  6. ^ «King Constantine III», Undiscovered Scotland
  7. ^ tanistry, Dictionary.com
  8. ^ Fry, Peter Somerset; Mitchison, Rosalind (2002): A History of Scotland, Taylor & Francis, s. 13
  9. ^ a b c Smyth, Alfred P. (1989): Warlords and Holy Men: Scotland AD 80-1000, Edinburgh University Press, s. 223-224
  10. ^ a b c d Cawley (2011), Malcolm. Listen omfatter alle kongene som nedstammer fra ham, unntatt Kenneth III.
  11. ^ Navnet på Cuncars datter er gjengitt forskjellig som Fenella, Finele eller Sibill i senere kilder. John av Fordun krediterte Konstantin III (Causantín mac Cuilén) og Kenneth III (Cináed mac Duib) for å ha planlagt drapet, og hevdet at Kenneth II hadde tenkt å endre reglene for etterfølgelse til tronen. Se Anderson, Early Sources of Scottish History, s. 512–515.
  12. ^ Ulster-annalene, Oppslag U995.1 (engelsk oversettelse)
  13. ^ a b c Skene, John of Fordun's Chronicle of the Scottish nation (PDF), Bok IV, kapitelene XXXII-XXXIV (32-34), s. 165-169
  14. ^ Smyth (1998): Warlords and Holy Men: Scotland AD 80-1000, s. 224-225
  15. ^ a b Anderson, Early sources of Scottish history, A.D. 500 to 1286 (PDF), s. 515
  16. ^ Skene, John of Fordun's Chronicle of the Scottish nation (PDF), Bok IV, kapitlene XLIV (44), s. 180
  17. ^ Skene, Chronicles of the Picts and Scots, s. 131
  18. ^ Woolf (2007): From Pictland to Alba, 789-1070, Edinburgh University Press, s. 88-89
  19. ^ Skene, Chronicles of the Picts and Scots, Forord, s. CXLIV-CXLV (144-145)
  20. ^ Shaw, Robert (1892): Historical Origins. Artikkel i appendiks: "Critical Review of the Scottic or Gaelic History", s. 18-19
  21. ^ Woolf (2007): From Pictland to Alba, 789-1070, s. 221-222
  22. ^ Tigernach-annalene, oversettelse online, oppslag T997.1 og T.997.3
  23. ^ a b c Anderson, Early sources of Scottish history, A.D. 500 to 1286 (PDF), s. 517-519
  24. ^ Smyth, Warlords and Holy Men: Scotland AD 80-1000, s. 226
  25. ^ Stenton, Anglo-Saxon England, s. 379
  26. ^ a b c d e f Hudson, Prophecy of Berchán: Irish and Scottish High-Kings of the Early Middle Ages, s. 218-219
  27. ^ a b Simpson (1863), On the Cat-Stain, s. 136-139
  28. ^ Sir James Young Simpson (biography) Appendix. Liste over arkeologiske artikler skrevet av Simpson
  29. ^ Woolf, Scotland, s. 260
  30. ^ Cannon, A Dictionary of British History, s. 371
  31. ^ Williams, Smyth, & Kirby, A Biographical Dictionary of Dark Age Britain: England, Scotland, and Wales, c. 500-c. 1050, s.166
  32. ^ a b Woolf, From Pictland to Alba, 789-1070, s. 103-105
  33. ^ Fraser (1996): From Caledonia to Pictland, s. 288
  34. ^ Hudson (1996): Prophecy of Berchán: Irish and Scottish High-Kings of the Early Middle Ages, s. 215
  35. ^ «grim», Bokmålsordboka
  36. ^ Smyth (1998): Warlords and Holy Men: Scotland AD 80-1000, s. 224-227

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anderson, Alan Orr ([1922] 1990): Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, bind1. Nyutgivelse med rettelser. Paul Watkins, Stamford, ISBN 1-871615-03-8
  • Cannon, John (2009): A Dictionary of British History. Oxford University Press, ISBN 0-1995-5037-9
  • Cawley, Charles (24. mai 2011): «Medieval Lands Project: Scotland Kings» i: Foundation for Medieval Genealogy.
  • Duncan, A.A.M. (2002): The Kingship of the Scots 842–1292: Succession and Independence. Edinburgh University Press, Edinburgh, ISBN 0-7486-1626-8
  • Fraser, James Earl (2009): From Caledonia to Pictland: Scotland to 795. Edinburgh University Press, ISBN 0-7486-1232-7
  • Hudson, Benjamin T. (1996): Prophecy of Berchán: Irish and Scottish High-Kings of the Early Middle Ages. Greenwood Publishing Group, ISBN 0-3132-9567-0
  • Hudson, Benjamin T. (2002): «The Scottish Gaze» i: History, Literature, and Music in Scotland, 700-1560. University of Toronto Press, 2002. ISBN 0-8020-3601-5
  • Mitchison, Rosalind (2002): A History of Scotland. Routledge, ISBN 0-4152-7880-5
  • Shaw, Robert ([1892] 2003): Historical Origins, nyopptrykk ved Kessinger Publishing, ISBN 0-7661-4978-1
  • Simpson, James Young (1861): «On the Cat-Stane, Kirkliston: Is it not the tombstone of the grandfather of Hengist and Horsa?» i: Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland.
  • Skene, William Forbes (1867): Chronicles of the Picts, Chronicles of the Scots: And Other Early Memorials of Scottish History. H. M. General Register House.
  • Skene, William Forbes (8. mars 1869): «The Coronation Stone» i: Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland, 8 (1871)
  • Skene, William Forbes (1872): John of Fordun's Chronicle of the Scottish nation. Edmonston and Douglas, Edinburgh.
  • Smyth, Alfred P. (1998): Warlords and Holy Men: Scotland AD 80-1000. Opptrykk, Edinburgh: Edinburgh UP, ISBN 0-7486-0100-7
  • Stenton, F. M. (1971): Anglo-Saxon England, 3. utg., The Oxford History of England 2. ISBN 0-1982-1716-1
  • Williams, Ann, Smyth, Alfred P., Kirby D.P. (1991): A Biographical Dictionary of Dark Age Britain: England, Scotland, and Wales, c. 500-c. 1050, Routledge, ISBN 1-8526-4047-2
  • Woolf, Alex (2007): From Pictland to Alba: 789 - 1070. Edinburgh University Press, ISBN 0-7486-1234-3
  • Woolf, Alex (2009): «Scotland» i: A Companion to the Early Middle Ages: Britain and Ireland, c. 500-c. 1100, John Wiley & Sons, ISBN 1-4051-0628-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • CELT: Corpus of Electronic Texts ved University College Cork inkludert Annals of Ulster, Tigernach, the Four Masters and Innisfallen, Chronicon Scotorum, Lebor Bretnach (som inkluderer Duan Albanach), slektslister, og ulike helgenbiografier. Det meste er oversatt til engelsk.
  • (CKA) The Chronicle of the Kings of Alba – Krøniken om kongene av Alba (engelsk)