Giric av Skottland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giric
Konge av Skottland
Fødtc. 832?
Død889?
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Monarch of Scotland (878–889) Rediger på Wikidata
FarDonald I av Skottland[1]
GravlagtIona
Regjeringstid877/878889
Våpenskjold
Giric av Skottlands våpenskjold

Giric mac Dúngail (moderne gælisk: Griogair mac Dhunghail; født ca. 832, død 889), hadde tilnavnet Mac Rath, «lykkens sønn», var en konge av pikterne eller konge av Alba fra 878 og til 889. De irske annaler har ikke nedtegnet noe om Girics styre, heller ikke har angelsaksiske skrifter lagt til noe, og den magre informasjon som overlevd er selvmotsigende. Moderne historikere er uenige om Giric var en enekonge eller om han styrte sammen med Eochaid, en slektning. Det er også uklart om han skal betraktes som en piktisk konge eller som den første konge av Alba (forløperen til kongeriket Skottland).

Selv om lite er i dag kjent om Giric, synes han å ha vært ansett som en betydningsfull figur Skottland i høymiddelalderen og tiden etter. Skotske kronikører som John av Fordun, Andrew av Wyntoun, Hector Boece og den humanistiske lærde George Buchanan fantasifullt om Giric som «King Gregory the Great» og fortalte hvordan han hadde erobret halve England og dessuten Irland.[2][3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kildene for etterfølgelsen av hva som senere ble kongeriket Alba er magre og forvirrende grunnet angrepene fra vikinger i tiden 875-876. Etterkommerne av Cináed mac Ailpín (Kenneth MacAlpin) i den mannlige slektslinjen mistet tronen mellom 878 og 889. To navn for mulige konger i denne perioden er Eochaid og Giric. Sistnevnte er meget uklar; det er mulig at han kun var Eochaids forstander.

Melrose-krønikene og en del versjoner av Krønike om kongene av Alba sier at Giric døde ved Dundurn i Strathearn.

Lykkens sønn[rediger | rediger kilde]

... Lykkens sønn skal komme; han skal herske over Alba som en herre.[4]

Britonene vil være lave i hans tid; høyt vil være Alba av melodisk skip.

Velbehag i mitt hjerte og mitt legeme er hva min ånd forteller meg:

Styret til Lykkens sønn i hans land i øst vil fordrive Skottlands elendighet.

Sytten år (i tapperhetens festninger) i Skottlands herredømme.

Han vil ha i lenker i sitt hus, saksere, utlendinger, og britonere.[5]

Bercháns profeti

Bercháns profeti, en historie om skotske og irske konger på vers fra 1100-tallet framstilt retrospektivt som framtidsspådommer er en notorisk vanskelig kilde. Da versene henviser til kongene ved epiteter (tilnavn), men aldri ved navn, er det vanskelig å knytte informasjonen til annet materiale. Det er antatt at diktene refererer til Giric som «lykkens sønn».[6]

Oppslaget om Giric i Krønike om kongene av Alba er kanskje beskadiget. Det sier:

Og Eochaid, sønn av Run, konge av britonene [av Strathclyde, og] sønnesønn av Kenneth med hans datter, styrte for elleve år; skjønt andre sier at Giric, sønn av en annen, styrte på denne tiden, ettersom han ble Eochaids fosterfar og verge.
Og i [Eochaids] andre år, Áed, Nialls sønn, døde; og hans niende år, på denne samme dagen til [sankt] Cyricus, skjedde en solformørkelse. Eochaid med sin fosterfar ble nå forvist fra kongedømmet.[7]

Kenneth er Kenneth MacAlpin (Cináed mac Ailpín); Áed, Nialls sønn er den irske konge Áed Findliath, som døde den 20. november 879; og sankt Cyrus' dag var 16. juni, hvor det var en solformørkelse som skjedde i 885.[8]

Gregory the Great[rediger | rediger kilde]

Ved 1100-tallet hadde Giric fått legendarisk status som frigjøreren av den skotske kirke fra piktisk undertrykkelse og, fantastisk nok, som erobreren av Irland og det meste av England. Som denne eventyrfiguren ble han kjent som «Gregory the Great» («Gregor den store»; ikke til å forveksles med paven av det samme navn). Denne fortellingen finnes i den variant av Krønike om kongene av Alba som er innskutt i Andrew av Wyntouns Orygynale Cronykil of Scotland («Originale krønike av Skottland»). Her er Giric, eller Grig, navngitt som «Makdougall», sønn av Dúngal. Giric, og Eochaid, er utelatt fra Duan Albanach, men det er også andre skotske konger.

Denne redegjørelse, funnet i Poppelton-manuskriptene, er ikke tilpasset ved andre kongelister. Listene kjent som «D», «F», «I», «K», og «N»,[9] inneholder en annerledes versjon, kopiert av Melrose-krønikene.[10] Liste "D", som kan bli forstått som typisk, inneholder denne redegjørelsen av Giric:

Giric, Dungals sønn, styrte for tolv år; og han døde i Dundurn, og ble gravlagt på Iona. han underkastet for seg selv hele Irland, og nær [hele] England; og han var den første til å gi friheten til den skotske kirke, som var i slaveri opp til denne tiden, etter skikkene og vanene til pikterne.[11]

Girics erobringer opptrer som det angelsaksiske kongeriket Bernicia, framfor Irland (Hibernia), i en del versjoner. William Forbes Skene så en forbindelse mellom dette og redegjørelsen i Historia de Sancto Cuthberto som hevder at snart etter at den norrøne hærføreren Halvdan Ragnarsson var død, forente de norrøne og northumbrierne seg under Gudrød for å beseire en skotsk invasjon.[12]

Ut regem nostrum Girich[rediger | rediger kilde]

I en diskusjon om Dunkeld-litani, korte bønner eller påberopninger, som ble framstilt i et schottenklöster (kloster opprettet av skotske misjonærer) i senmiddelalderen, har forskeren Thomas Owen Clancy (2002) gitt den foreløpige konklusjonen at det innenfor tekstforbedringer og tillegg ligger en autentisk litani fra 800-tallet i bunnen. Betydningen av denne litani er for spørsmålet om Girics autentisitet og kongedømme ved at den inneholder en bønn for kongen og hæren. Kongen er navngitt som Giric:[13]

Ut regem nostrum Girich cum exercito suo ab omnibus inimicorum insiidis tuearis et defendas, te rogamus audi nos.[14]

«Han skal herske over Alba som en herre»[rediger | rediger kilde]

A.A.M. Duncan argumenterer at tilknytningen Giric og Eochaid som samkonger er falsk, isteden var Giric alene en konge av pikterne, som han krevde som sønn av en datter av Kenneth MacAlpin. At det ble rapportert at han var Eochaids verge (alumpnus) er en feillesning av onkel (auunculus). A.P. Smyth har fremmet forslaget at Giric var en nevø av Kenneth MacAlpin, sønn av hans bror Donald MacAlpin (Domnall mac Ailpín), noe som synes å hvile på hva som antagelig er en skriverfeil. Oppslaget støtter også en ellers ukjent Causantín, sønn av Domnaill (eller av Dúngail), var konge. Til sist har Benjamin Hudson foreslått at Giric, framfor å ha vært medlem av slekten Cenél nGabráin til Kenneth MacAlpin, var han isteden et medlem av den nordlige slekten i Moray som nedstammet fra Cenél Loairn, og aksepterer eksistensen av Girics bror Causantín.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Miege, Guy (1738): The present state of Great Britain and Ireland, Printed for J. Brotherton, s. 42
  3. ^ Defoe, Daniel (1769): A Tour Through the Whole Island of Great Britain , J. and F. Rivington, s. 37
  4. ^ Alternativt, «han skal kna Alba til et kongerike»; Alan Orr Anderson, Early Sources, s. 366–367.
  5. ^ Gisler som betegner sitt styre over disse folkene. Utlendinger (gammelirsk: gall), betyr norrøne eller norrøn-gælere.
  6. ^ Alan Orr Anderson, Early Sources, s. 366–367; Hudson, The Prophecy of Berchán, er de mest utdypende undersøkelsene av denne kilden.
  7. ^ Skene, William Forbes (1867): Chronicles of the Picts, Chronicles of the Scots, and Other Early Memorials of Scottish History, Edinburgh, s. 9, sitert hos Anderson, Early Sources, s. 363–364.
  8. ^ Sankt Cyrus' dag og solformørkelsen: Alan Orr Anderson, Early Sources, s. 364, note 3. Bestemmelsen av formørkelsen, se NASA Catalog of Solar Eclipses: 0801 to 0900 Arkivert 2. november 2007 hos Wayback Machine..
  9. ^ De bevarte listene og deres opprinnelse og forbindelser er diskutert omfattende av Marjorie Ogilvie Anderson.
  10. ^ Redegjørelsen i Melrose-krønikene, fra Skene, op. cit, s. 22 & 224, er sitert i Alan Orr Anderson, Early Sources, s. 368.
  11. ^ Skene, op. cit., s. 151, sitert i Alan Orr Anderson, Early Sources, s. 364–365. De overoversatte tekstene er gitt av Marjorie Ogilvie Anderson, s. 264ff.
  12. ^ Alan Orr Anderson, Early Sources, s. 365, note 2; Alan Orr Anderson, Scottish Annals, s. 62–64. Gudrød synes å ha styrt over Jórvík (York) fra 883 til 24. august 895.
  13. ^ Clancy, Thomas Owen (2002): «Scottish Saints and National Identities in the Early Middle Ages»
  14. ^ Hudson, Benjamin T. (2002): The Prophecy of Berchán, s. 206.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anderson, Alan Orr ([1922] 1990): Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, bind 1. Opptrykk med rettelser. Stamford: Paul Watkins, ISBN 1-871615-03-8
  • Anderson, Alan Orr (1908): Scottish Annals from English Chronicles. London: D. Nutt.
  • Anderson, Marjorie Ogilvie (1980): Kings and Kingship in Early Scotland. Edinburgh: Scottish Academic Press, revidert utgave, ISBN 0-7011-1604-8
  • Broun, Dauvit (1997): «Giric, King of Picts» i: Cannon, John, red.: The Oxford Companion to British History, Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-860514-5
  • Clancy, Thomas Owen (2002): «Scottish Saints and National Identities in the Early Middle Ages» i: Thacker, Alan & Sharpe, Richard, red.: Local Saints and Local Churches in the Early Medieval West. Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-820394-2
  • Duncan, A.A.M. (2002): The Kingship of the Scots 842–1292: Succession and Independence. Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-7486-1626-8
  • Hudson, Benjamin T. (1996): The Prophecy of Berchán: Irish and Scottish High-Kings of the Early Middle Ages. Greenwood, London.
  • Smyth, Alfred P. (1984): Warlords and Holy Men: Scotland AD 80–1000. London: E.J. Arnold, nyopptrykk Edinburgh UP, ISBN 0-7486-0100-7
  • Williams, Ann; Smyth, Alfred P. & Kirby, D.P. (1991): A Biographical Dictionary of Dark-Age Britain, London: Seaby, ISBN 1-85264-047-2