Huset Dunkeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Huset Dunkeld (skotsk-gælisk: Dùn Chailleann, «borgen til kaledonerne»), også kjent som huset Canmore,[1] eller Kaledoniadynastiet, var et skotsk dynasti (slekt) som satt på den skotske tronen. Det er en historiografisk og genealogisk konstruksjon for å illustrere rekkefølgen av skotsk konger fra 1034 til 1040 og fra 1058 til 1290.

Dunkeldslekten i personen Duncan I av Skottland (skotsk-gælisk: Donnchad mac Crínáin) (1001-1040) erstattet slekten av gæliske konger kjent som MacAplin-slekten som hadde styrt Skottland siden 800-tallet. Etterfølgelsen til den skotske tronen endret seg gradvis til et system av primogenitur, fødselsrett av eldste sønn, og erstattet den den irsk-keltiske tradisjon av tanisteri, det vil si at klanens høvding eller konge ble valgt blant overhodene for de forskjellige familiene, og utnevnt av en forsamling, i praksis et valgkongesystem.[2]

Huset Dunkeld er slektsmessig en form for fortsettelse til Cenél nGabráin of Dál Riata, «Fergus’ folk», som et «hus» av et opprinnelig keltisk konsept for å uttrykke en av to rivaliserende hovedklaner i Skottland i tidlig middelalder, hvor dets grunnlegger var Fergus Mor av Dalriada. Denne kongelige klanen av etterkommerne av Fergus hadde rivalisering for kronen (av Dalriada, deretter av Alba) mot Cenél Loairn (etterkommerne av den legendariske kong Loarn mac Eirc), senere det såkalte huset Moray for de forgående fire eller flere århundrer. Cenél nGabráin var representert av det såkalte huset Alpin før Dunkeld.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Dunkeld kom til makten etter to urolige århundrer under huset Alpin. Den første kongen fra dynastiet var Malcolm III. Han innførte en stor endring i det skotske monarkiet, da han innførte tronfølgerett til eldste sønn av kongen, i stedet for det gamle ordningen tanisteri, der kongen utpekte den han mente var best egnet. Dette førte til langt roligere forhold innenfor kongeslekten.

Til tross for flere sammenstøt med engelske styrker klarte huset Dunkeld å konsolidere det forente Skottland som et enhetlig og uavhengig kongerike.

Dynastiets fall begynte i 1286, da Alexander III døde i en rideulykke. Han hadde ingen levende sønner, og den eneste arvingen var hans tre år gamle barnebarn, den norske prinsessen Margaret. Hun ble innsatt som dronning, men den skotske adelen fryktet at hennes far, Erik II Magnusson av Norge, ville ta kontroll over den skotske tronen. De vendte seg mot England, og fikk forlovet Margaret med prinsen av Wales, Edvard. Ekteskapet kom aldri i stand, da den unge piken døde kort tid etter at hun kom til Skottland.

Etter Margarets død brøt den første skotske uavhengighetskrigen ut.

Konger av huset Dunkeld[rediger | rediger kilde]

Dunkeld
Navn Regjeringstid
Malcolm III Cenn Mór 1058 til 1093
Donald III og
Edmund
1093 til 1094 og
1094 til 1097
Duncan II 1094
Etgair mac Maíl Choluim 1097 til 1107
Alaxandair mac Maíl Choluim 1107 til 1124
David I 1124 til 1153
Máel Coluim mac Eanric 1153 til 1165
Vilhelm I Løven 1165 til 1214
Alexander II 1214 til 1249
Alexander III av Skottland 1249 til 1286
Dunkeld og Sverreætten
Navn Regjeringstid
Margaret, datterdatter av Alexander III 1286 til 1290

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The House of Canmore», Scotclans
  2. ^ «The House of Dunkeld», English Monarchs
  3. ^ Windsor, Grace (2011): Scottish Monarchs: The House of Dunkeld, 1093 - 1286, Including Donald III, Duncan II, Alexander I, II and III, David I and More, Webster's Digital Services, ISBN 9781241566197