Kenneth I av Skottland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kenneth I
Konge av Skottland
Kenneth I av Skottland
Navn Cináed mac Ailpín
Regjeringstid 834846(Dalriada)
846858 (Skottland)
Født Ca. 810
Dalriada
Død 858
Scone, gravlagt Iona
Foreldre Alpin II og en piktisk prinsesse
Ektefelle ?
Barn Konstantin I
Áed
Navnløs datter
Máel Muire

Kenneth I mac Alpin (skotsk-gælisk: Cináed mac Ailpín; moderne gælisk: Coinneach mac Ailpein; 81013. februar 858) var konge av Dalriada fra 834 og konge av pikterne, og således i henhold til den nasjonale myte, den første konge av skottene og Skottland. Han fikk senere det smigrende posthume tilnavnet An Ferbasach, «Erobreren».[1] Den slekt som hersket over Skottland for det meste av middelalderen hevdet å nedstamme fra ham.

Bestridt kongedømme[rediger | rediger kilde]

Kenneth i mytene, erobreren av pikterne og grunnleggeren av kongedømmet Alba (forløperen til Skottland), ble født i århundrene etter at den virkelige Kenneth var død. I styret til Kenneth II av Skottland|Kenneth II]] (Cináed mac Maíl Coluim), da Krønike om kongene av Alba ble satt sammen, skrev annalisten:

Sitat Så Kinadius, sønn av Alpinus, den første av skottene, hersket dette Piktland i velstand for 16 år. Piktland hadde navn etter pikterne, som, slik vi har sagt, ødela Kinadius. (...) To år før han kom til Piktland hadde han mottatt kongeriket Dál Riata. Sitat

På 1400-tallet la Andrew av Wyntoun til fortellingen i Orygynale Cronykil om Skottland (= Den originale krøniken om Skottland), en historie på vers:

Quhen Alpyne this kyng was dede, He left a sowne wes cal'd Kyned,
Dowchty man he wes and stout, All the Peychtis he put out.
Gret bataylis than dyd he, To pwt in freedom his cuntre!

Da den humanistiske lærde George Buchanan (1506–1582) skrev Rerum Scoticarum Historia1570-tallet ble en rekke skumle detaljer lagt til fortellingen. Buchanan la til en redegjørelse om hvordan Kenneths far hadde blitt myrdet av pikterne, og en detaljert redegjørelse, men fullstendig uten understøttelse, av hvordan Kenneth hevnet ham og erobret Piktland. Buchanan var ikke like godtroende som andre, og han inkluderte ikke fortellingen om MacAlpins forræderi, en fortelling som stammer fra Giraldus Cambrensis (Gerald av Wales), som benyttet på nytt en fortelling om saksisk forræderi under et gjestebud i Geoffrey av Monmouths i stor grad oppdiktete Historia Regum Britanniae.

Historikere på 1800-tallet, som William Forbes Skene, innførte nye standarder for nøyaktighet for tidlig skotsk historie, mens eksperter på keltisk kultur og historie, som Whitley Stokes og Kuno Meyer, underla walisiske og irske kilder kritisk granskning. Som et resultat ble mange av de feilaktige og fargerike detaljene fjernet fra den akademiske historiefortellingen, selv om de ble værende i populærhistoriske redegjørelser. Framfor en erobring av pikterne ble forestillingen om piktisk matrilineær etterfølgelse, nevnt av Beda, og åpenbart den eneste måte å få mening i listen av pikternes konger, funnet i Den piktiske krønike. Det fremmet oppfatningen om at Kenneth var gæler, og en konge av Dál Riata, som hadde arvet tronen til Piktland via en piktisk mor.[2] Andre gælere, slike som Caustantín og Óengus, sønnene av Fergus II av Dalriada, var blant de som ble identifisert på den piktiske kongelisten, og det samme var angelsaksere som Talorcen, sønn av Eanfrith av Bernicia, og britonere som Bridei, sønn av Beli.[3]

Senere historikere kom til avvise deler av den Kenneth som Skene og påfølgende historikere hadde kommet fram til, og aksepterte andre deler. Middelalderhistorikeren Alex Woolf uttalte i et intervju i 2004:

Sitat Myten om Kenneth som erobret pikterne – det er først rundt 1210, 1220 at det blir nevnt. Det er faktisk ingen hentydninger i det hele tatt at han var [gælisk] skotte. (...) Om du ser på samtidens kilder er det fire andre piktiske konger etter ham. Så han er den femte siste piktiske konge framfor den første skotske konge.[4] Sitat

Mange andre historikere har uttalt seg tilsvarende.[5]

En gjennomførbar oversikt av den økende konsensus kan bli fremmet, kongedømmet bestående av gælere og piktere gjennomgikk en gradvis sammensmelting,[6] en prosess som begynte med Kenneth og var hovedsakelig fullført ved styret til Konstantin II. Den piktiske institusjon av kongedømme ga grunnlag for en sammenslåing med det gælisk dynastiet som Kenneth tilhørte. Møtet mellom kong Konstantin II og biskop Cellach I på Hill of Belief («Troens høyde») i nærheten av den (tidligere piktiske) kongebyen Scone i 906 fastsatte rettighetene og pliktene til pikterne på likt grunnlag som de til gælerne (pariter cum Scottis). Av dette fulgte endringen til i tittelen fra «Konge av pikterne» til «Konge av Alba». Den gæliske arven som det første nasjonale språket i Skottland bør ikke overskygges av prosessen med etableringen av det skotske kongedømmet Alba, påskyndte gæliseringen av det landet som i dag er Skottland, men som samtidig var preget av flere språk; skotsk-gælisk, piktisk, angelsaksisk, brytonisk, og fra 800-tallet og framover, også norrønt.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kenneth mac Alpins opphav er usikkert, det samme er hans tilknytning, om noen, til tidligere konger i Piktland så vel som i Dál Riata. Blant genealogiene i et manuskript (MS Rawlinson B 502) i dag oppbevart i Bodleian Library, datert til rundt 1130,[7] er den foregitte avstammingen til Malcolm II av Scotland (954-1034). Genealogier fra middelalderen er upålitelige kilder, men mange historikere aksepterer likevel Kenneths avstamming fra den etablerte Cenél nGabráin (Gabrán mac Domangairt), en konge fra Dál Riata på midten av 500-tallet. Eller i det minste fra en eller annen ukjent mindre slekt i Dál Riata. Det nevnte manuskriptet gir følgende avstamming for Kenneth:

...Cináed, sønn av Alpín; sønn av Eochaid, sønn av Áed Find («den hvite»); sønn av Domangart, sønn av Domnall Brecc («den fregnete»), sønn av Eochaid Buide («den gule»); sønn av Áedán, sønn av Gabrán; sønn av Domangart, sønn av Fergus Mór («den store») ...[8]

Ved å se bort fra de uklare kongene før Áedán, sønn av Gabrán, er slektslisten bestemt med feil for så vidt som Áed Find, som døde ca. 778, og kan rimeligvis ikke ha vært sønn av Domangart, som ble drept ca. 673. Den konvensjonelle redegjørelse vil sette inn to generasjoner mellom Áed Find og Domangart: Eochaid mac Echdach, far til Áed Find, som døde ca. 733, og hans far Eochaid.

Selv om senere tradisjoner har gitt detaljer om hans styre og død, er Kenneths far Alpin ikke listet blant kongene i Duan Albanach, som gir følgende sekvens av konger som leder opp til Kenneth:

Naoi m-bliadhna Cusaintin chain,   De ni år av Caustantín den rettskafne,  
a naoi Aongusa ar Albain,   De ni av Aongus over Alba,  
cethre bliadhna Aodha áin,   De fire år av Aodh den edle,  
is a tri déug Eoghanáin.   Og de tretten av Eoghanán.  
Tríocha bliadhain Cionaoith chruaidh,   De tretti år av Cionaoth den hardføre,[9]

Det er antatt at disse kongene er Caustantín, sønn av Fergus, og hans bror Óengus II (Angus II), som allerede har blitt omtalt, Óengus' sønn Uen (Eóganán), foruten også den uklare Áed mac Boanta, men hans sekvens er betraktet som tvilsom om listen har til hensikt å representere konger av Dál Riata, som det skulle om Kenneth var konge der.[10]

At Kenneth var en gæler er ikke bestridt, moderne historiografi skiller mellom Kenneth som en gæler av kultur og/eller av nedstamming, og Kenneth som en konge av gæliske Dál Riata. Konger av pikterne før ham, fra Bridei, sønn av Der-Ilei, hans bror Nechtan mac Der-Ilei foruten også Óengus I, sønn av Fergus, og hans antatte etterkommere var alle i det minste delvis gæliskiserte.[11] Ideen at galiske navn på piktiske konger i de irske annaler representerte en oversettelse av piktiske navn ble utfordret av oppdagelsen av inskripsjonen Custantin filius Fircus(sa), det latiniserte navnet av den piktiske kong Caustantín, sønn av Fergus, på Dupplin-korset.[12]

Andre bevis er eksempelvis andelen gæliske stedsnavn, noe som antyder spredning av gælisk kultur over vestlige Piktland i århundrene før Kenneth. Eksempelvis er stedsnavnet Atholl, et navn benyttet i Ulster-annalene for året 739, og antatt å ha betydningen «Nye Irland», og stedsnavnet Argyll er avledet fra Oir-Ghàidheal, i betydningen landet til de «østlige gælere».

Kenneth som konge[rediger | rediger kilde]

Sammenlignet med de mange spørsmålene om hans opprinnelse, er Kenneths oppstigning til makt og påfølgende styre enklere. Hans oppstigning kan bli plassert i konteksten av den nylige avslutningen til det forgående kongedynastiet som hadde dominert Fortriu (det piktiske kongedømme) for to eller fire generasjoner. Det fulgte døden til kong Uen, sønn av Óengus av Fortriu, hans bror Bran, Áed mac Boanta, «og andre bortimot utallige» i slag mot norske vikinger i 839. Den resulterende etterfølgerkrisen synes, om kongelisten i Den piktiske krønike har noen troverdighet, til å ha resultert i minst fire utfordrere som søkte å få all makt som konge.

Kenneths styre er datert fra 843, men det var antagelig ikke før i 848 at han beseiret de siste av sine rivaler for å overta makten. Den piktiske krønike hevder at han var konge i Dál Riata i to år før han ble piktisk konge i 843, men det er ikke generelt akseptert. I 849 fikk Kenneth relikviene av den hellige Columba, som kan ha inkludert Monymusk-relikvieskrinet, overført fra øya Iona og til Dunkeld. Andre enn disse fakta kan Krønike om kongene av Alba rapportere at han invaderte Saxonia (som må forstås som angelsaksisk område) seks ganger, erobret Melrose og brente Dunbar, og dessuten at de norrøne herjet Piktland og drev hærtokt langt inn i innlandet.[13] Annalene av de fire mesterne, som er generelt ikke en god kilder for skotske hendelser, nevner Kenneth, men hva som skal bli forstått av omtalen er uklart:

«Gofraid mac Fergusa, høvding av Airgíalla, dro til Alba, for å styrke Dal Riata, på anmodning av Kenneth MacAlpin.»[14]

I tiden under Kenneth var det en stadig økende grad av norrøn bosetning i de ytterste områdene av Skottland. Shetland, Orknøyene, Caithness, Sutherland, Ytre Hebridene og øya Man i Irskesjøen sør for Skottland, foruten deler av Ross ble bosatt; båndene mellom Kenneths kongerike og Irland ble svekket, forbindelsene til sørlige England og til det europeiske fastlandet ble bortimot brutt. I møte mot denne norrøne trusselen ble Kenneth og hans etterfølgere tvunget til å samle sin posisjon i kongeriket, og søke en allianse med pikterne. Denne forbindelsen og foreningen med pikterne og gælerne hadde allerede vært tilnærmet i århundrer allerede, men fikk økt nødvendighet under Kenneth. På tiden til Donald II ble kongene ikke lenger kalt konge av gælerne eller av pikterne, men av Alba.[15]

Kenneth døde fra en svulst den 13. februar 858 i sin kongebolig i Cinnbelachoir, kanskje et sted i nærheten av Scone, som var den gamle hovedstaden i Skottland. Annalene rapporterte døden som den til «kongen av pikterne», og ikke «kongen av Alba». Tittelen som «konge av Alba» ble ikke brukt før under hans sønnesønner Donald II (Domnall mac Causantín) og Konstantin II (Constantín mac Áeda). Irlands fragmentariske annaler siterer et vers som sørget over Kenneths død:

Da Cináed med mange tropper ikke levde lengre
er det gråt i hvert hus;
det er ingen konge av hans verdi under himmelen
så langt som Romas grenser.[16]

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Kenneth etterlot seg to sønner, Konstantin I og Áed, som begge ble konger etter ham, og han hadde minst to døtre. En datter giftet seg med Run, konge av britonske Alt Clud (kongedømmet Strathclyde), og sønnen Eochaid ble resultatet av dette ekteskapet, og som også ble konge av Alba. Kenneths datter Máel Muire ble gift i tur og orden med to betydningsfulle irske konger av Uí Néill. Hennes første ektemann var Áed Finliath av Cenél nEógain. Niall Glúndub, stamfar til adelsslekten O'Neill, var en sønn av dette ekteskapet. Hennes andre ektemann var Flann Sinna av Clann Cholmáin. Som hustru og mor til konger, da Máel Muire døde i 913, ble hennes død rapportert av Ulster-annalene, noe som var uvanlig for de mannsorienterte krøniker på denne tidsalderen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skene, William Forbes (1867): Chronicles of the Picts, chronicles of the Scots, and other early memorials of Scottish history, Edinburgh, s. 83.
  2. ^ Mackie, J.D. ([1964] 1978): A History of Scotland, Penguin, s. 27
  3. ^ Beda i Historia ecclesiastica gentis Anglorum (Anglernes kirkes historie), I, i, skriver: «når ethvert spørsmål oppsto, ville de velge en konge fra den kvinnelige kongelige folk, framfor den mannlige: som sedvane, som er velkjent, har blitt sett blant pikterne til denne dag.»
  4. ^ Johnston, Ian (2. oktober 2004): «First king of the Scots? Actually he was a Pict», The Scotsman
  5. ^ Eksempelvis, Foster, Sally (2005): Picts, Gaels and Scots, s. 107–108; Broun, Dauvit: «Kenneth mac Alpin»; Forsyth, Katherine (2005): «Scotland to 1100», s. 28–32; Duncan, A.A.M. (2002): Kingship of the Scots, s. 8–10. Woolf ble valgt ut til å skrive det relevante bindet av den nye Edinburgh History of Scotland, erstattet således den tidligere teksten av Duncan fra 1975.
  6. ^ Etter Herbert, Máire (2000): Rí Éirenn, Rí Alban, kingship and identity in the ninth and tenth centuries, s. 71.
  7. ^ Breatnach, Caoimhín (2003): «Manuscript sources and methodology: Rawlinson B 502 and Lebar Glinne Dá Locha» (PDF) i: Celtica 24, s. 40–54.
  8. ^ Genealogier fra Rawlinson B 502: 1696 Genelach Ríg n-Alban
  9. ^ "The Duan Albanach"
  10. ^ Se Broun, Pictish Kings, for en diskusjon om dette spørsmålet.
  11. ^ For etterkommere av den første Óengus sønn av Fergus, igjen, se Broun, Pictish Kings.
  12. ^ Foster, Picts, Gaels and Scots, s. 95–96; Fergus ville opptre som Uurgu(i)st i en piktisk utgave.
  13. ^ Angående Dál Riata, se Broun, «Kenneth mac Alpin»; Foster, Picts, Gaels and Scots, s. 111–112.
  14. ^ Annalene av de fire mesterne, for året 835 (antagelig ca. 839). Historien til Dál Riata for denne perioden er rett og slett ikke kjent, eller selv om det var en form for Dál Riata som hadde en historie. Ó Corráins «Vikings in Ireland and Scotland», tilgjengelig som e-tekst, og Woolf, «Kingdom of the Isles», kan være hjelpsom.
  15. ^ Lynch, Michael (1992): A New History of Scotland, Pimlico
  16. ^ Fragmentary Annals, FA 285. Engelsk oversettelse: «Because Cináed with many troops lives no longer / there is weeping in every house; / there is no king of his worth under heaven / as far as the borders of Rome.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

For primærkilder, se Eksterne lenker

  • Bannerman, John (1999): «The Scottish Takeover of Pictland» i: Broun, Dauvit & Clancy, Thomas Owen, red.: Spes Scotorum: Hope of Scots. Saint Columba, Iona and Scotland. T & T Clark, Edinburgh, ISBN 0-567-08682-8
  • Broun, Dauvit (2007): «Kenneth mac Alpin» i: Lynch, Michael, red.: The Oxford Companion to Scottish History. Oxford: Oxford UP, ISBN 0-19-211696-7
  • Broun, Dauvit (1998): «Pictish Kings 761–839: Integration with Dál Riata or Separate Development» i: Foster, Sally, red.: The St Andrews Sarcophagus: a Pictish Masterpiece and its International Connections, Dublin: Four Courts Press, ISBN 1-85182-414-6
  • Broun, Dauvit (1999): «Dunkeld and the origins of Scottish Identity» i: Broun, Dauvit & Clancy, Thomas Owen, red.: Spes Scotorum: Hope of Scots. Saint Columba, Iona and Scotland. T & T Clark, Edinburgh, ISBN 0-567-08682-8
  • Clancy, Thomas Owen (2007): «Caustantín son of Fergus» i: Lynch, Michael, red.: The Oxford Companion to Scottish History. Oxford: Oxford UP, ISBN 0-19-211696-7
  • Duncan, A.A.M. (2002): The Kingship of the Scots 842–1292: Succession and Independence. Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-7486-1626-8
  • Forsyth, Katherine (2005): «Scotland to 1100» i: Wormald, Jenny, red.: Scotland: A History. Oxford: Oxford UP, ISBN 0-19-820615-1
  • Foster, Sally (1996): Picts, Gaels and Scots: Early Historic Scotland. London: Batsford, ISBN 0-7134-8874-3
  • Herbert, Máire (2000): «Ri Éirenn, Ri Alban: kingship and identity in the ninth and tenth centuries» i: Taylor, Simon, red.: Kings, clerics and chronicles in Scotland 500–1297. Dublin: Fourt Courts Press, ISBN 1-85182-516-9
  • O'Brien, Michael A., red. (1976): Corpus genealogiarum Hiberniae. Med innledning av John V. Kelleher, DIAS. Delvis digital utgave: Corráin, Donnchadh Ó, red. (1997): Genealogies from Rawlinson B 502. University College, Cork: Corpus of Electronic Texts.
  • Corráin, Donnchadh Ó (1998): «Vikings in Ireland and Scotland in the ninth century» i: Peritia 12, s. 296–339. Utdrag (PDF)
  • Woolf, Alex (2007): «Constantine II» i: Lynch, Michael, red.: The Oxford Companion to Scottish History. Oxford: Oxford UP, ISBN 0-19-211696-7
  • Woolf, Alex (2007): «Kingdom of the Isles» i: Lynch, Michael, red.: The Oxford Companion to Scottish History. Oxford: Oxford UP, ISBN 0-19-211696-7

Videre litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Foster, Sally (2005): Picts, Gaels and Scots, revidert utgave av verk nevnt over med tilgjengelig innledning.
  • Alcock, Leslie (2003): Society of Antiquaries of Scotland monograph Kings and Warriors, Craftsmen and Priests in Northern Britain AD 550–750; flere detaljer.
  • Woolf, Alex (2007): Pictland to Alba: Scotland, 789–1070, New Edinburgh History of Scotland series.
  • Tranter, Nigel (1998): Kenneth, Trafalgar Square Publishing; en fiktiv tolkning av kongens liv

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Alpin II 
Konge av Dalriada og Piktland
(834846)
Etterfølger:
 Domnall