Melrose-krønikene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Melrose-krønikene er en middelaldersk opptegnelse fra et manuskript som kalles for «Cottonian Manuscript, Faustina B. ix» og oppbevares i dag i British Museum. Det er skrevet av ukjente forfattere, men skriftspor gjør det sannsynlig at det er skrevet av munker på klosteret Melrose Abbey i Skottland. Det er en av de fremste primærkildene til skotsk historie.[1]

Krøniken begynner i året 731, fra der Beda avsluttet, og slutter brått, midt i en setning, i år 1270. Den består av to ulike segmenter. Den første delen går fra år 745 og ender omtrent i år 1140 da Melrose Abbey ble grunnlagt. Denne delen er kompilert fra Den angelsaksiske krønike foruten andre historiske skrifter av Symeon av Durham. Den andre delen begynner i 1140 og ender i 1270. Den består av et originalt arbeid og er ansett av historikere for å ha være mer troverdig enn den første delen. Imidlertid ble det oppdaget i 2002 ytterligere en del som dekker årene fra 1 til 249. Denne delen ble oppdaget i manuskriptet MS Cotton Julius B xiii i British Library.[1]

Krøniken er i dag oppbevart i British Museum i London og antagelig ble manuskriptet fjernet fra klosteret i Melrose under reformasjonen.[2]

I 2014 ble det gjenoppdaget at Krøniken inneholdt den eldste uavhengige redegjørelse av undertegnelsen av Magna Carta ved Runnymede.[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Chronicle of Melrose», From Dot to Domesday
  2. ^ «The 1270s, in the Chronicle of Melrose Abbey», British Library
  3. ^ Brown, Mark (27. november 2014): «Magna Carta story illuminated by discovery of medieval poem», The Guardian
  4. ^ Johnston, Ian (28. november 2014): «Magna Carta: Contemporary account of the signing of historic document discovered», The Independent

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]