Industri- og Næringspartiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
INP - Industri- og Næringspartiet
LandNorge
Leder(e)Owe Ingemann Waltherzøe (februar 2020–januar 2024)
Grunnlagt2020
HovedkvarterPorsgrunn
Ungdomsorg.Industri- og næringspartiet Ungdom (INPU)[1]
Antall medlemmer11 600 (2023)[2]
IdeologiEuroskeptisisme populisme økonomisk nasjonalisme
Politisk posisjonSentrumsorientert (erklært)
Slagord«Stabilitet og forutsigbarhet», «Vi vil bygge Norge», «Utvikling, ikke avvikling»
Nettstedinpartiet.no (nb)
a^ Partiprogram [1] (2020)

Industri- og Næringspartiet (INP) er et politisk parti i Norge som ble stiftet på Vemork på Rjukan den 29. februar 2020.[3] Det beskriver seg selv som sentrumsorientert.[4] Partiets ungdomsorganisasjon er Industri- og Næringspartiet Ungdom (INPU).[5]

Partiet samlet de nødvendige 5 000 underskriftene fra stemmeberettigede nordmenn og ble registrert som nasjonalt politisk parti av Brønnøysundregistrene 6. mai 2020.

I oktober 2022 hadde partiet 7 000 medlemmer, og i august 2023 hadde medlemstallet passert 11 600.[6] Fra Owe Ingemann Waltherzøe trakk seg, har Joar Nesse vært fungerende leder fram til Ann Jorunn Hillesøy ble valgt inn som leder av landsmøtet våren 2024.

Partiet startet fusjon med Helsepartiet i 2023.

I 2024 førte intern uro og konflikt i partiet til en splittelse. Tidligere leder, Owe Ingemann Waltherzøe, trakk seg på bakgrunn av konflikt innad i partiledelsen. Sammen med en liten gruppe lokallag og fylkesledere har de stiftet et nytt parti, «Det norske industriparti (DNI)».[7]

Program og ideologi[rediger | rediger kilde]

Partiet plasserer seg selv i det politiske sentrum. INP har ingen uttalt ideologi, men har kalt seg et sentrumsorientert moderat parti med verdier fra både høyre- og venstresiden i det politiske landskapet.[8][9][10] Partiet legger «sunn fornuft», demokrati, rettferdighet og utvikling av norsk næring til grunn for sin politikk. Partiet er motstander av norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen, vindkraft og elektrifisering av sokkelen.[11] Partiprogrammet ble utarbeidet med utgangspunkt i forslag fra medlemmer av INPs Facebook-gruppe.[12] Partiet het i utviklingsfasen kun «Industripartiet (IP)», men endret tidlig navn til dagens «Industri- og næringspartiet (INP)».[13]

Da det nye partiet skulle presentere seg for den norske allmennheten, lanserte det slagordene «Stabilitet og forutsigbarhet» og «Utvikling, ikke avvikling». Det kunngjorde at INP blant annet ville arbeide for å hindre en begrensning av olje- og gassnæringen og for bedre rammevilkår for næringslivet generelt.[8]

Fusjon med Helsepartiet[rediger | rediger kilde]

31. januar 2023 vedtok Helsepartiet å fusjonere med Industri- og Næringspartiet.[14][15] Helsepartiet opphørte dermed som selvstendig parti.

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

INP stilte lister i alle fylker første gang ved stortingsvalget 2021.[16] [17]

I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 stilte partiet lister i 138 kommuner.[18] Partiet fikk en nasjonal oppslutning på 3,0 %, og totalt 239 kommunestyrerepresentanter fordelt på 115 kommuner. Partiet fikk sin høyeste oppslutning i Vega kommune med 28,5 % og ble der nest største parti, bak Arbeiderpartiet. Partiet ble største parti i Vanylven kommune, med 19,1 % av stemmene.[19]

I fylkestingsvalget fikk INP 4,3 % av stemmene.[20] Partiet hadde størst oppslutning i Telemark og Vestland, med henholdsvis 6,7 % og 6,1 % av stemmene.[21]

Stortingsvalg
Årstall Stemmer Andel Mandater
2021 10 031 0,3% 0
Fylkestingsvalg
Årstall Stemmer Andel Mandater
2023 91 160 4,3% 29
Kommunestyrevalg
Årstall Stemmer Andel Mandater Ordførere
2023 79 882 3,0% 238 0

Meningsmålinger[rediger | rediger kilde]

INP ble målt til 3,5 % oppslutning på landsbasis i VGs partibarometer 14. mars 2023, og ville fått to representanter på Stortinget.[22]

INP ble i august 2023 målt over sperregrensen tre ganger. Partiet fikk 4,6 % oppslutning på InFacts augustmåling,[23] like før Norstat publiserte sitt partibarometer, der INP fikk 4,8 %.[24] Sentios måling er partiets hittil høyeste, på 5,1 %.[25]

Partiledelse[rediger | rediger kilde]

Owe Ingemann Waltherzøe var partiets leder fra stiftelsen i 2020 til januar 2024, da han gikk av etter intern uro i partiet. Joar Nesse var 1. nestleder og tok over som leder av partiet etter Waltherzøes avgang.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Virksomhetsopplysninger : INPU (Industri- og Næringspartiet Ungdom)». data.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 24. februar 2023. 
  2. ^ https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/y6rnVa/industripartiet-har-flere-medlemmer-enn-mdg.
  3. ^ NRK (1. mars 2020). «Nytt politisk parti». NRK. Besøkt 8. mai 2020. 
  4. ^ a b «Om INP». INP. Besøkt 17. januar 2023. 
  5. ^ «Virksomhetsopplysninger : INPU (Industri- og Næringspartiet Ungdom)». data.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 24. februar 2023. 
  6. ^ NTB (24. august 2023). «Industripartiet har flere medlemmer enn MDG». Adresseavisen (norsk). Besøkt 25. august 2023. 
  7. ^ Zerener, Henriette Øy Rodal, Anders Bjørnerud (29. januar 2024). «Owe Ingemann Waltherzøe starter nytt parti». Nettavisen (norsk). Besøkt 30. januar 2024. 
  8. ^ a b «INDUSTRI- og NÆRINGSPARTIET» (norsk). Industri- og næringspartiet. Besøkt 8. mai 2020. 
  9. ^ Frafjord, Erlend (4. oktober 2019). «Nytt parti vil gi oljeindustrien fullt spillerom: – Ap er overtatt av akademikere». NRK. Besøkt 8. mai 2020. 
  10. ^ «Industri- og Næringspartiet ser seg selv midt mellom Ap og Høyre». Rana Blad (norsk). 29. februar 2020. Besøkt 8. mai 2020. 
  11. ^ Industri- og næringspartiet. «INP, kjernesaker». Industri- og næringspartiet. Besøkt 13. mars 2023. 
  12. ^ Richardo Slagstad Kierulf (15), Industri-og næringspartiets ungdom (INPU) (19. desember 2022). «Vi er ikke «udemokratiske klimafornektere»». Nettavisen (norsk). Besøkt 5. januar 2023. 
  13. ^ Frafjord, Erlend (4. oktober 2019). «Nytt parti vil gi oljeindustrien fullt spillerom: – Ap er overtatt av akademikere». NRK. Besøkt 25. august 2023. 
  14. ^ «Helsepartiet slår seg sammen med Industri- og næringspartiet». TV 2. 1. februar 2023. Besøkt 24. februar 2023. 
  15. ^ NRK (1. februar 2023). «Helsepartiet og Industri- og næringspartiet slås sammen». NRK. Besøkt 22. februar 2023. 
  16. ^ Journalist, Hilde Nyman (21. april 2020). «Industri og næringspartiet ett skritt nærmere å delta i valget 2021» (norsk). Enerwe. Arkivert fra originalen 12. mai 2020. Besøkt 8. mai 2020. 
  17. ^ «Tall for hele Norge Stortingsvalg 2021» (norsk). Valgresultat.no. Besøkt 22. september 2021. 
  18. ^ «Industri- og Næringspartiet stiller til valg i 138 kommuner og fylker». Dagsavisen (norsk). 11. april 2023. Besøkt 13. september 2023. 
  19. ^ «Valgresultat for Norge – Valg 2023». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  20. ^ «Valg 2023: Her er valgresultatene fra kommunevalget». Aftenposten. 8. september 2023. Besøkt 13. september 2023. 
  21. ^ «Valgresultat for Norge – Valg 2023». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  22. ^ VG, Foto: Espen Rasmussen / (14. mars 2023). «VGs partibarometer: Industripartiet fosser frem». VG Nett. Besøkt 17. mars 2023. 
  23. ^ «Sjokkmåling: – Er'u gæ'rn? Nå får jeg tårer i øynene her, fytti grisen». Nettavisen (norsk). 8. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  24. ^ «- Helt sykt, jo!». Dagbladet.no (norsk). 15. august 2023. Besøkt 15. august 2023. 
  25. ^ «INP fosser fram på ny meningsmåling». Nettavisen (norsk). 22. august 2023. Besøkt 22. august 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Industri-_og_Næringspartiet&oldid=24440339»