Hanebjelke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hanebjelke i tysk sperrebind. Hanebjelken er festet til sperrene ved overbladning med svalehale, slik at forbindelsen kan oppta strekkpåkjenninger. Böhm, Theodor: Handbuch der Holzkonstruktionen, Dresden 1911, s. 302.

En hanebjelke eller et hanebånd er en horisontal bjelke som spenner mellom to sperrer i et sperrebind. Vanligvis har et sperrebind bare én hanebjelke, men to hanebjelker forekommer i særlig høye og brede takkonstruksjoner. Hanebjelkens funksjon er som regel å avstive sperrene for å hindre nedbøyning på grunn av taklast eller vindtrykk. Da virker de som trykkstaver og kan festes til sperrene med en tømmerforbindelse som ikke tåler strekkpåkjenning. Hanebjelker er derfor som oftest tappet inn i sperrene. I noen tilfeller kan hanebjelken også ha en sammenbindende funksjon og bidra til å motvirke at sidetrykket fra taket presser veggene fra hverandre. Da må forbindelsen med sperrene tåle strekk, og en vanlig løsning i eldre byggeskikk var da en overbladning med svalehale. I nyere takkonstruksjoner brukes tømmerforbindelser med bolter eller beslag.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 323. ISBN 978-82-7935-197-9. 
  • Volmer, Lutz og W.Haio Zimmermann (2012): Glossary of Prehistoric and Historic Timber Buildings. Verlag Marie Leidorf GmbH, Rahden. ISBN 978-3-86757-333-7