Gilgamesj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen gjelder eposet, se også Gilgamesj (konge)

Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk. Eposet ble nedskrevet rundt år 2000 f.Kr, omtrent 800 år etter kong Gilgamesj' regjeringstid. Bare deler av eposet er bevart og ble funnet på leirtavler i ruinbyen Ninive. Det er skrevet dels på sumerisk og dels på akkadisk. Hele eposet er sørgelig og pessimistisk.

Sin-leqi-unninni, en prest som levde i Babylonia omtrent 1400 f.Kr., er forfatteren til den best bevarte versjonen av Gilgamesj-eposet. Han er dermed den eldste episke forfatteren vi kjenner navnet på.

Det første skjønnlitterære verket[rediger | rediger kilde]

Historien om Gilgamesj var opprinnelig muntlige fortellinger som oppsto på samme tid som verdens første skriftspråk, kileskriften, ble til omkring år 3400 f.Kr i Mesopotamia. Men allikevel ble ikke historien om Gilgamesj nedskrevet før rundt 1800 f.Kr., noe som gjorde at Gilgamesj-eposet ble det første nedskrevne skjønnlitterære verket i historien (før 1800 f.Kr. ble skriftspråket brukt til merkantile formål og matematiske nedtegninger).

Eposet fikk stor betydning for andre senere nedskrevne verker. Mange av de sumeriske gudene har hatt innflytelse på fremstillingen av de greske gudene. Den mest kjente er Ishtar, som har mange likhetstrekk med den greske kjærlighets- og fruktbarhetsgudinnen Afrodite. Gilgamesj-eposet er et meget god kilde til hva slags samfunn Sumer besto av. Bl.a. viser eposet at prostitusjon er et av verdens eldste yrker. I tillegg til dette er Gilgamesj-eposet startskuddet for utviklingen av heltebegrepet, der heltene gradvis mistet de guddommelige sider ved seg. I eposet møter man både mannlige helter (Gilgamesj og Enkidu) og en kvinnelig heltinne (Sjamhat).

Leirtavle med kileskrift som inneholder en del av Gilgamesheposet

Skildringen av oversvømmelsen har likhetstrekk med det babylonsk-akkadiske eposet Atrahasis, som ble nedskrevet ca. 1700 f.Kr., og som har preg av å være eldre enn Gilgamesjeposet.

Utnapisjti og den store syndfloden[rediger | rediger kilde]

I Gilgamesj får man opplysninger om en tidligere hendelse som skjedde lenge før historien om Gilgamesj. Den historien er kjent som historien om den store syndfloden, der man hører om Utnapisjti (han som redder liv). Han overlever den store syndfloden gjennom å bli advart av guden Ea som ba ham om å bygge en båt til seg, sin familie og sine venner. Etter syndfloden blir han alle menneskers stamfar og senere guddommeliggjort. Historien om Utnapisjti finner man igjen i mange andre litterære verk. Den mest kjente er historien fra Bibelen om Noahs ark, der historien om Noah ligner betydelig på historien om Utnapisjti.

Mange geologer tror at bakgrunnen til alle historiene om syndfloden skyldes en dramatisk oversvømmelse av Svartehavet rundt ca. 5600 f.Kr. De to som har forsket mest på dette, var de amerikanske geologene William Ryan og Walter Pitman. I deres bok Noah's Flood presenterer de en teori om at Svartehavet og Det kaspiske hav (som da var ferskvann) ble oversvømt av saltvann da en gigantbølge kom over Bosporos (som da var en fjellpassasje) og dannet sprekken mellom Europa og Asia. I 2002 ble det gjennomført en ekspedisjon under ledelse av Robert D. Ballard, som rester etter bosetningsområder og et skip som kan bevise at Ryan-Pitman teorien kan være korrekt. Etter oversvømmelsen kan deler av befolkningen ha emigrert ned til Mesopotamiaområdet og fortalt deres historie videre der. På denne måten tror man syndeflodmyten har oppstått.

Handling[rediger | rediger kilde]

Gilgamesj og Enkidu i kamp med Himmeltyren

Eposet starter med at kong Gilgamesj av Uruk, to tredjedeler gud og en tredjedel menneske, undertrykker sine egne undersåtter, som en dag får nok og ber til gudinnen Aruru om å sende dem en mann som i styrke er Gilgamesj' likemann. Hun skaper villmannen Enkidu og lar ham vokse opp med dyrene i naturen.

En dag får en av jegerne i Uruk syne på villmannen, som beskytter dyrene mot jegernes feller. Av jegeren får Gilgamesj vite om villmannen og sender mannen tilbake med hetæren Shamhat, som omgjør villmannen til en sivilisert mann ved å vekke begjæret i ham. Dyrene som var hans brødre og søstre vender ham ryggen og Sjamhat tar ham med til Gilgamesj der de måler hverandre i styrke og blir venner som utfører heltegjerninger sammen.

Gudinnen Ishtar blir forelsket i Gilgamesj, som avslo hennes frieri, og bestemmer seg for å drepe vennen Enkidu. Gilgamesj prøver å lære om døden og livet etter døden, og begynner sin søken etter svarene. På sin vandring møter Gilgamesj Utnapisjti, alle menneskenes stamfar og som ble til en gud etter den store syndfloden.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

En måte å tolke eposet på er å se på Gilgamesj's personlighet. Han er som kjent to tredjedeler gud og en tredjedel menneske. Hans guddommelige deler vil gi han en tørst etter å bli udødelig, mens hans menneskelig del vil gjøre at han aldri oppnår udødelighet. Eposet er dermed betegnet som en belærende tekst der man fortalte om forskjellene mellom gudene og menneskene samt menneskenes begrensinger.

Viktige personer[rediger | rediger kilde]

  • Gilgamesj, kongen av Uruk.
  • Enkidu, villmann og venn av Gilgamesj.
  • Anu, himmelguden.
  • Aruru, gudinnen som skapte menneskene.
  • Enki, guden for ferskvann.
  • Enlil, guden for vinden.
  • Himmeltyren.
  • Humbaba, vokter av Sedertreskogen.
  • Ishtar, gudinnen for kjærlighet, lidenskap og raseri. Uruks beskytter.
  • Lugalbanda, Gilgamesj' vergegud.
  • Sjamhat/Shamhat, hetære.
  • Utnapisjti/Utnapishti, menneskets stamfar og overlevende fra den store syndfloden.

Tekster som antas er påvirket av Gilgamesj-eposet[rediger | rediger kilde]

Norske utgaver av Gilgamesj[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • The Epic of Gilgamesh; fra The Digital Library Book, presented by Poznan Supercomputing and Networking Center
Commons Commons: Category:Gilgamesh – bilder, video eller lyd