Forkynneren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Både Forkynneren og Ordspråkene i Bibelen inneholder visdomsord tillagt kong Salomo. Bildet viser et sitat fra Forkynneren 10, 8 gjengitt i en tyskspråklig billedbibel fra 1751 med i alt over 800 bibelord: Den som graver en grav, kan selv falle i den; den som river en mur, kan bli bitt av en orm. (Wer eine Grube machet, wird selbst darein fallen; und wer den Zaun zerreisset, den wird eine Schlange stecken). Teksten er her delvis erstattet med bilder.

Forkynneren (tdil. Predikeren og Predikantens bok) er en bok i Det gamle testamente i Bibelen. Den er en av visdomsskriftene sammen med bl.a. Ordspråkene. Boken tillegges kong Salomo. Den ble på hebraisk kalt Qohélet, som betyr «en som kaller sammen en forsamling». På gresk ble den kalt Ekklesiastés, som har blitt latinisert til Ecclesiastes.

Ordet forkynner kommer fra et hebraisk ord som kan oversettes med «den som taler offentlig». Innledningen er knyttet til kong Salomo. Noe av stoffet er gammelt, men det nye stoffet handler om senere historisk tid, trolig de siste århundrene før vår tidsregning begynner. Forkynnerne mener at man skal nyte livet med måte, fordi man kan miste det når som helst.

Boken har vært gjenstand for en rekke tolkninger. Lesere har til dels sett den som en bok hvor skribenten gir uttrykk for sine tanker i vanskelige stunder.

Forkynneren er den eneste boken i Bibelen som blir regnet som en filosofisk bok. Grunnen til dette er at boken tar for seg og drøfter de eksistensielle spørsmålene som vi mennesker tenker på. F.eks: Hvem er jeg? Hva er meningen med livet? Samtidig som boken tar for seg spørsmålene, svarer den også på mange av dem. I Kap. 1:2 : «Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.» Det som går igjen i boken, er at alt et tomhet hvis man ikke har samfunn med Gud. Til og med rikdommen og visdommen blir aktet for tomhet av Forkynneren.

Noen bibelforskere mener den ble til etter landflyktigheten, og at den muligens er preget av gresk filosofi.

Av tekstene i Forkynneren er særlig kapittel 3 kjent med følgende vers 1 - 8:

Sitat 1 Alt har sin tid,

det er en tid for alt som skjer under himmelen:

2 en tid for å fødes, en tid for å dø, en tid for å plante, en tid for å rykke opp,

3 en tid for å drepe, en tid for å lege, en tid for å rive ned, en tid for å bygge,

4 en tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, en tid for å danse,

5 en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner, en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,

6 en tid for å lete, en tid for å miste, en tid for å bevare, en tid for å kaste,

7 en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen, en tid for å tie, en tid for å tale,

8 en tid for å elske, en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred.

Sitat


religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.