Tromme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eksempel på skarptromme.
Jarle Vespestad trakterer trommer

Tromme er et slagverksinstrument med en 'kropp' vanligvis oppbygd av en sveipet ramme eller et sylindrisk rør, og et trommeskinn trukket over den ene eller begge endene. Ramma/røret lages i en rekke ulike størrelser og fasonger, og av forskjellige materialer. Skinnet er enten fra dyr eller laget av syntetiske materialer (som regel plast). Instrumentet spilles ved hjelp av trommestikker, visper, køller eller hender.

Trommer kategoriseres på mange ulike måter, for eksempel etter konstruksjon (rammetromme, sylindertromme, kjeletromme), etter funksjon (sjamantromme, sermonitromme, krigstromme, talking drum), etter lyd (basstromme, skarptromme), etter hvem som bruker tromma (tamburtromme, sametromme) og etter hva slags musikk som spilles på tromma (slåttetromme).

Trommer etter konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Rammetromme[rediger | rediger kilde]

Ramma er som regel laget av et bøyd og sveipet trestykke, eller av en hel trering (selvvokst eller tilskåret). Ramma er dekket av skinn på den ene siden, i sjeldne tilfeller på begge sider. Størrelsen på tromma varierer mye. Rammetrommene er vanligvis runde, men kan også være ovale, eggeformet, rektangulær eller ha en hvilken som helst form. Noen rammetrommer har idiofoner (bjeller, cymbaler, metallringer eller andre slags klingende effekter) montert på rammen. Eksempler på rammetrommer med idiofoner er tamburin og daf.

Sylindertromme[rediger | rediger kilde]

  • Lag-konstruksjon: Flere tynne lag med treverk limes sammen og formes til en rund sylinder lag for lag.
  • Stav-konstruksjon: Flere staver limes vertikalt og formes til en rund sylinder stav for stav.
  • Hel-konstruksjon: Ved treverk benyttes et helt trestykke som skjæres og bores til en rund sylinder. Ved andre materialer benyttes former til støping.

Kantene på sylinderen skal være jevne og gjerne skrå litt ned fra utsiden av trommesargen og innover. Dette gir bedre kontroll over lyden når skinnet senere skal monteres. For mye kontakt mellom trommesarg og skinn vil komplisere framstillingen av klar og god trommelyd. Dette vil også dempe skinnets naturlige svingninger og dermed klangen i instrumentet.

Plassering av fester, såkalte lugs, for strammeskruer, er viktig. Festing av mekanisk utstyr på trommesargen kan dempe den naturlige klangen i instrumentet og forringe lydopplevelsen. En viktig faktor, spesielt for tretrommer er derfor å finne punkter på treverket som resonnerer mindre enn resten av trommen og forsøke å feste mekaniske deler på disse stedene. Dersom trommene ligger på et bord, vil det gjerne være det midtre området rundt hele trommen som ikke bør dempes. Her resonnerer også tresargen best hvis man banker forsiktig på dette området med fingrene. Å lytte etter en kjernetone forteller litt om hvilke resultater man kan forvente når trommen en gang blir ferdig. En jevn, klar trelyd indikerer at treverket er helt og egnet til trommebygging.

Montering av skinn, spesielt plastimitasjoner, gjøres ved at skinnet plasseres med helt jevnt press rundt hele trommen. Å telle omdreininger på strammeskruer er ikke nødvendigvis svaret på dette. Aktiv bruk av ørene og høre hvordan stemmingen forandres mens man justerer er en forutsetning for et bra resultat. Dette krever øvelse.

Mens naturskinn kan strekke seg i alle retninger, vil plastimitasjonene ha mindre fleksibilitet som oftest. Derfor er det enda viktigere å være nøyaktig med plast enn med skinn. Skinnets fordel framfor plast er først og fremst klanglig. Skinn vil også føles mykere og mer behagelig å spille på. Ulempen med skinn er at det forstyrres av temperatur og fuktighet. Det er også et vesentlig dyrere materiale enn plastimitasjoner.

Det er svært å sjelden man ser naturskinn utenfor den klassiske tradisjonen. Det er gjerne symfoniorkestrene og håndtrommeutøvere som benytter naturskinn. Ellers ser man plast. Disse skiftes lett og hurtig, er ikke utsatt for variasjoner i temperatur på samme måte som skinn og er rimelig.

Kjeletromme[rediger | rediger kilde]

Kjeletromma består av en hul halvkule, vanligvis av metall. Over er strukket et hud- eller plastskinn. I mange tilfeller kan spenningen i skinnet modifiseres ved hjelp av skruer og/eller pedaler. Slik kan tonehøyden varieres. Eksempel på kjeletromme er pauker. Den nordsamiske skåltromma er også en kjeletromme.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.