Konger av Assyria

Konger av Assyria er en liste av konger som er satt sammen fra den assyriske kongeliste for Assyria, et oldtidsrike i nordlige Mesopotamia (dagens nordlige Irak) med informasjon lagt til fra nyere arkeologiske funn. Den assyriske kongeliste, som inkluderer tidsforløp, synes å ha vært basert på hva som i dag er tapte limmu-lister (som lister navnene på eponymiske ledere for hvert år). Disse tidsforløpene for herskerne samsvarer godt med hettittiske, babylonske og oldtidens egyptiske kongelister, og med arkeologiske fortegnelser, og er betraktet som ganske pålitelige for sin epoke. Se også hettittiske kongelister, babylonske kongelister, og oldtidens egyptiske kongelister.^[1]

Før oppdagelsen av leirtavler med kileskrift som listet oldtidens assyriske konger, hadde forskerne før midten av 1800-tallet kun tilgang til to komplette assyriske kongelister, den ene var funnet i Eusebius av Cæsareas Krønike (ca. 325 e.Kr.) og som det eksisterer to utgaver av,^[2] og den andre en liste funnet i Excerpta Latina Barbari (en latinsk oversettelse av en gresk krønike fra 400- eller tidlig på 500-tallet).

En ufullstendig liste av 16 assyriske konger ble også oppdaget i litteraturen til Sextus Julius Africanus. Andre svært fragmentariske assyriske kongelister har blitt bevart skriftlig for ettertiden av grekere og romere som Ktesias (en gresk lege og historiker på 400- og 300-tallet f.Kr.) og romerske forfattere som Kastor fra Rhodos (100-tallet f.Kr.) og Cephalion (100-tallet e.Kr. som skrev en assyriske historie).

I motsetningen til kileskrifttavlene er de andre assyriske kongeliste ikke betraktet som helt og holdent faktiske ettersom de også inneholder åpenbart mytologiske figurer, og de er således betraktet som å inneholde mindre historiske sannheter. En del forskere har argumentert videre at de er enten er i verste fall forfalskninger eller er i beste fall litteratur (fiksjon).

Kilder[rediger | rediger kilde]

Kileskrifter[rediger | rediger kilde]

Artikkelen inngår i serien om Mesopotamia


Eufrat Tigris Assyriologi
Byer / Imperier
Sumer: Uruk Ur Eridu Kisj Lagasj Nippur Det akkadiske rike: Akkad Babylon Isin Mari Susa Assyria: Assur Ninive Nuzi Nimrud Assyriske palassrelieffer Babylonia: Babylon Kaldea Elam Amoritter Ziggurat Hurritter Mitanni Kassitter Urartu Hettittene
Kronologi
Den sumeriske kongeliste Konger av Assyria Konger av Babylonia
Språk
Kileskrift Sumerisk Akkadisk Elamittisk Hurrittisk Amorittisk Hettittisk
Mytologi
Enuma Elish Gilgamesj Marduk

Det er tre bevarte versjoner av kongelisten på kileskrifttavler, og to fragmenter av denne.^[3] De er datert til tidlig på 1000-tallet f.Kr., den eldste som er Liste A (700-tallet f.Kr.) stoppet med Tiglat-Pileser II (ca. 967–935 f.Kr.) og den yngste, Liste C, med Salmanassar V (727–722 f.Kr.). Assyrologer antar at listen var opprinnelig satt sammen for å knytte Sjamsi-Adad I (ca. 1700 f.Kr. (kort kronologi)), en amoritt som hadde erobret byen Assur, til de innfødte herskerne av landet Assur. Skrivere kopierte deretter listen og la til den i tidens løp.^[4]

Fragmentariske greske og romerske lister[rediger | rediger kilde]

Ktesias

Ktesias fra Knidos, en gresk hofflege hos Artaxerxes II av Persia som han fulgte i 401 f.Kr. på en militær ekspedisjon mot dennes bror Kyros den yngre, hevdet å hatt tilgang til kongelige historiske nedtegnelser. Ktesias' liste over assyriske konger ble inkludert i hans bok Persica, et verk som dekket Persias historie, men de første 3 bøkene som var dedikert førpersiske Assyria ble kalt for Historien til assyrerne. Hvor mye av Ktesias' kongeliste som er faktisk historie er fortsatt omdiskutert, og selv de fleste forskere er samstemte om at store deler er ren fiksjon, er det generell enighet om at det også finnes historiske sannheter basert på sannsynlighet at hans kongeliste hadde sine røtter i muntlig tradisjon.^[5]^[6] Ekspert på antikken, Robert Drews, har derimot argumentert at Ktesias' liste inneholdt informasjon fra babylonske leirtavler.^[7] Selv om hele verket til Ktesias har gått tapt, er fragmenter av den funnet bevart hos Diodorus Siculus, Nikolaos fra Damaskus, og Fotios. Fra disse fragmentene er det kjent at Ktesias daterte opprettelsen av det assyriske rike til rundt 2166 f.Kr. ved den legendariske kong Ninos, ektemann av dronning Semiramis (denne legendariske dronningen er antagelig basert på dronning Sammuramat på 800-tallet f.Kr.), og 30 ytterligere assyriske konger som fulgte for 1300 år i etterfølgelse fram til Sardanapalus, som Ktesias hevdet var den siste kongen av Babylon. (ca. 866 f.Kr.).^[8] Hans liste av de 30 etterfølgerne fra Ninos til Sardanapalus har derimot gått tapt.

Andre lister[rediger | rediger kilde]

Kastor

Kastor fra Rhodos på 100-tallet f.Kr. satte sammen en assyrisk kongeliste tilsvarende til den hos Ktesias. Imidlertid er det kun fragmenter i ødelagt form som gjenstår av denne, men hva som er kjent er at Kastors assyriske kongeliste begynte med en Belus, men som med Ktesias også inkluderte den legendariske Ninos, også her sagt å være ektemann av Semiramis. Imidlertid har Ninos på Kastors liste blitt forskjøvet til å bli den andre kongen, ikke den første, og for å ha hersket i 52 år. Kastor daterte videre Belus til 2123 f.Kr.^[9]

Et fragment fra en romersk forfatter ved navn Cephalion, som skrev en historie for Assyria fra Ninos og fram til Aleksander den store på keiser Hadrians tid, navngir Ninos' etterfølger til å være Ninyas, hans sønn.

Sextus Julius Africanus

En ufullstendig liste på 16 assyriske konger ble nevnt i Sextus Julius Africanus' Chronographiai (tidlig på 200-tallet e.Kr.):^[10]

«Av assyriske konger var den første Belus som styrte i 55 år. Ninos, 52 år. Semiramis, 42 år. Ninaus [Ninyas?], som er kalt for Zamis sønn av Ninos og Semiramis, han styrte i 28 år. Arius, 30 år. Aralius, 40 år. Xerxes, 30 år. Armamithres, 38 år. Belochos, 35 år. Balaeus, 52 år. Sethos, 50 år. Mamuthos, 30 år. Aschalius, 28 år. Sphaerus, 22 år. Mamulus, 30 år. Spartheos, 42 år.»

Eusebius

Eusebius av Cæsareas Chronicon (ca. 325 e.Kr.), som klipte og limte mye fra Africanus, inneholder en komplett liste på 36 assyriske konger.^[11]

Excerpta Latina Barbari

En endelig liste er funnet i Excerpta Latina Barbari fra 400- eller 500-tallet, og er gjentatt i Thesaurus temporum (1606) av den franske filologen Joseph Scaliger. Denne listen daterer Belus, den første assyriske kongen til ca. 2206 f.Kr.^[12]

Arabisk liste

Den arabiske historikeren al-Ya'qūbī inkluderte i hans verk Kitāb al-ta'rīkh som ble skrevet i 873 e.Kr. en liste av konger fra «Mosul og Nineve» som utgjorde fire identifiserbare assyriske konger: Palūs/Tiglat-Pileser II (965-936), Ninūs/Tukulti-Ninurta II (890-884), Lāwasnasir/Asurnasirpal II (883-859) og Shamīram/Semiramis (810-806).^[13]

Kongeliste[rediger | rediger kilde]

De følgende konger er listet fra kileskrifttavler.

Tidlig periode[rediger | rediger kilde]

Ingen herskende datering er gitt for konger før Erishum I.

Konger som levde i telt[rediger | rediger kilde]

Denne seksjonen viser markerte likheter til forfedrene til det første babylonske dynasti.^[4]

Tudiya (fl. ca. 2200 f.Kr., samtidig med Ibrium av Ebla)
Adamu
Yangi
Suhlamu
Harharu
Mandaru
Imsu

Harsu
Didanu
Hanu
Zuabu
Nuabu
Abazu
Belu
Azarah

Ushpia - ca. 2030 f.Kr., sagt å ha vært grunnleggeren til Assurs tempel i byen Assur.^[14]
Apiashal, «sønn av Ushpia»
«til sammen 17 konger, teltboere».^[15]^[16]

Konger hvor fedre er kjente[rediger | rediger kilde]

Disse lister stamfedrene til Sjamsi-Adad I.^[4]

Apiashal, «sønn av Ushpia»
Hale, «sønn av Apiashal»
Samani, «sønn av Hale»
Hayani, «sønn av Samani»

Ilu-Mer, «sønn av Hayani»
Yakmesi, «sønn av Ilu-Mer»
Yakmeni, «sønn av Yakmesi»
Yazkur-el, «sønn av Yakmeni»

Ila-kabkabu, «sønn av Yazkur-el»
Aminu, «sønn av Ila-kabkabu»
«tilsammen 10 konger hvor fedrene er (kjente)».

Konger hvor deres eponymer ikke er kjente[rediger | rediger kilde]

Disse var tidlige herskere av Assyria.^[4]

Gammelassyrisk periode[rediger | rediger kilde]

Skade på leirtavlene til alle de tre bevarte kongelistene før Enlil-nasir II (ca. 1420–1415 f.Kr. kort kronologi) forhindrer kalkulering av tilnærmet kongetid fra Erishum I og fram til dette tidspunktet. I tillegg er tre konger bevitnet andre steder fra denne perioden ikke inkludert i standardiserte kongelisten. Resten av kongelisten har deretter en ubrutt kjede av kongelister fra Enlil-nasir II av. Vesensforskjeller mellom de ulike versjonene av kongelisten for kongetiden til Ashur-nadin-apli (ca. 1196–1194 f.Kr. kort kronologi) og Ninurta-apal-Ekur (ca. 1182–1180 f.Kr. kort kronologi) bidrar til debatten over oldtidens kronologi.^[4]^[18] Georges Roux og A. Leo Oppenheim har gitt dateringer i deres kongelister, men disse er diskutable.^[19]

Mellom-Assyriske rike[rediger | rediger kilde]

Assur-uballit I (1363-1328 Alle årstall nedenfor er f.Kr.)
Enlil-nirari (1327–1318)
Arik-den-ili (1317–1306)
Adad-nirari I (1305–1274)
Salmanassar I (1273–1244)
Tukulti-Ninurta I (1243–1207)
Ashur-nadin-apli (1206–1203)
Assur-nirari III (1202–1197)
Enlil-kudurri-usur (1196–1192)
Ninurta-apal-Ekur (1191–1179)
Assur-dan I (1178-1133 f.Kr.)
Ashur-resh-ishi I (1132–1115)
Ninurta-tukulti-Assur (1115)
Mutakkil-Nusku (1115)
Tiglat-Pileser I (1114–1076)
Asharid-apal-Ekur (1075–1074)
Ashur-bel-kala (1073–1056)
Shamshi-Adad IV (1053–1050)
Asurnasirpal I (1049–1031)
Salmanassar II (1030–1019)
Ashur-nirari IV (1118–1113)
Ashur-rabi II (1112-972)
Ashur-resh-ishi II (971-967)
Tiglat-Pileser II (966-935)
Assur-dan II (934-912)

Det nyassyriske rike[rediger | rediger kilde]

Se hovedartikkel: Det nyassyriske rike

Synkronisering mellom listene av limmu og absolutte datoer kjent fra babylonsk kronologi har gitt gode absolutte dateringer for årene mellom 911 f.Kr. og 649 f.Kr.

Dateringen for den siste tiden i den nyassyriske perioden er derimot usikker grunnet mangelen på limmu-lister etter 649 f.Kr. En del kilder lister Asurbanipals død i 631 f.Kr. framfor 627 f.Kr.; Asuretelillani deretter styrte fra 631 til 627 f.Kr., og Sinsharisjkuns styre fram til 612 f.Kr., da det er kjent at han døde i ødeleggelsen av Ninive i dette året.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Rowton, M.B. (1970): The Cambridge Ancient History. 1.1. Cambridge University Press. ISBN 0-521-07051-1. s. 194–195.
^ En standard, den andre en senere armensk oversettelse.
^ For diskusjon om kongelistene, se Poebel: «Assyrian King List», s. 71–90; Gelb, I. J. (1954): «Two Assyrian King Lists» i: Journal of Near Eastern Studies 13, s. 209–230.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Meissner, Bruno (1990): Reallexikon der Assyriologie. 6. Berlin: Walter de Gruyter. ISBN 3-11-010051-7. s. 101–102.
^ Stronk, Jan P. (2010): "Ctesias' Persian History: Introduction, text, and translation", Wellem Verlag, s. 30-36.
^ Jacoby, Felix cf. FGrH 688 T 11, T 13, T 19, viser at antikke autoriteter som betraktet kongelisten for å være sensasjonell, delvis fiktiv eller urealistisk i sin tid.
^ Drews, Robert (april 1965): «Assyria in Classical Universal Histories» i: Historia: Zeitschrift für Alte Geschichte, Bd. 14, H. 2, s. 129-142
^ Drews (1965), s. 30.
^ Cole, Thomas (2004): «Ovid, Varro, and Castor of Rhodes: The Chronological Architecture of the 'Metamorphoses'» i: Harvard Studies in Classical Philology, Vol. 102, s. 355-422.
^ Bevart av Georgios Synkellos, sitert av Cory, Isaac Preston (1826): Ancient Fragments, s. 70.
^ Eusebius' King List Arkivert 14. februar 2012 hos Wayback Machine.
^ Den assyriske kongeliste i Excerpta Latina Barbari hevder Belus styrte 1430 år før den første Olympiade (776 f.Kr.), således daterte ham til 2206 f.Kr.
^ Lange, Dierk (2011): The founding of Kanem by Assyrian Refugees ca. 600 BCE: Documentary, Linguistic, and Archaeological Evidence (PDF), Boston, s. 29.
^ Rowton, M.B. (1970): The Cambridge Ancient History. 1.1. Cambridge University Press. ISBN 0-521-07051-1. s. 202–204.
^ Glassner, Jean-Jacques (2004): «Mesopotamian Chronicles» i: Society of Biblical Literature. ISBN 1-58983-090-3. s. 137.
^ Meissner, Bruno (1990): Reallexikon der Assyriologie. 6. Berlin: Walter de Gruyter. ISBN 3-11-010051-7. s. 103.
^ Roux, Georges (1964): Ancient Iraq
^ Rowton, M.B. (1970): The Cambridge Ancient History. 1.1. Cambridge University Press. ISBN 0-521-07051-1. s. 195.
^ Roux, Georges (1993): Ancient Iraq, Penguin Books, 3. utg.; Oppenheim, A. Leo; Reiner, Erica (1977): Ancient Mesopotamia: Portrait of a Dead Civilization, University Of Chicago Press
^ ^a ^b ^c Glassner, Jean-Jacques (2004): Mesopotamian Chronicles. Society of Biblical Literature. ISBN 1-58983-090-3. s. 136–144.
^ ^a ^b ^c Lendering, Jona (31. mars 2006): «Assyrian King List» Arkivert 11. august 2016 hos Wayback Machine.
^ ^a ^b ^c Glassner, Jean-Jacques (2004): Mesopotamian Chronicles. Society of Biblical Literature. ISBN 1-58983-090-3. s. 88.
^ ^a ^b Rowton, M.B. (1970): The Cambridge Ancient History. 1.1. Cambridge University Press. s. 202–204. ISBN 0-521-07051-1.
^ Wilkinson, T. J.; Wilkinson, E. B.; Ur, J.; Altaweel, M. (November 2005): «Landscape and Settlement in the Neo-Assyrian Empire», i: Bulletin of the American Schools of Oriental Research
^ Neo-Assyrian Eponym List, Livius.org
^ Bedford, P.; Perth, W. A. (2001): Empires and Exploitation: The Neo-Assyrian Empire,

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

The Assyrian King List
Assyrian King List Arkivert 11. august 2016 hos Wayback Machine.
Mesopotamian Historiographic Texts

[1] Rowton, M.B. (1970): The Cambridge Ancient History. 1.1. Cambridge University Press. ISBN 0-521-07051-1. s. 194–195.

[2] En standard, den andre en senere armensk oversettelse.

[3] For diskusjon om kongelistene, se Poebel: «Assyrian King List», s. 71–90; Gelb, I. J. (1954): «Two Assyrian King Lists» i: Journal of Near Eastern Studies 13, s. 209–230.

[Reallexikon-4] Meissner, Bruno (1990): Reallexikon der Assyriologie. 6. Berlin: Walter de Gruyter. ISBN 3-11-010051-7. s. 101–102.

[5] Stronk, Jan P. (2010): "Ctesias' Persian History: Introduction, text, and translation", Wellem Verlag, s. 30-36.

[6] Jacoby, Felix cf. FGrH 688 T 11, T 13, T 19, viser at antikke autoriteter som betraktet kongelisten for å være sensasjonell, delvis fiktiv eller urealistisk i sin tid.

[7] Drews, Robert (april 1965): «Assyria in Classical Universal Histories» i: Historia: Zeitschrift für Alte Geschichte, Bd. 14, H. 2, s. 129-142

[8] Drews (1965), s. 30.

[9] Cole, Thomas (2004): «Ovid, Varro, and Castor of Rhodes: The Chronological Architecture of the 'Metamorphoses'» i: Harvard Studies in Classical Philology, Vol. 102, s. 355-422.

[10] Bevart av Georgios Synkellos, sitert av Cory, Isaac Preston (1826): Ancient Fragments, s. 70.

[11] Eusebius' King List Arkivert 14. februar 2012 hos Wayback Machine.

[12] Den assyriske kongeliste i Excerpta Latina Barbari hevder Belus styrte 1430 år før den første Olympiade (776 f.Kr.), således daterte ham til 2206 f.Kr.

[13] Lange, Dierk (2011): The founding of Kanem by Assyrian Refugees ca. 600 BCE: Documentary, Linguistic, and Archaeological Evidence (PDF), Boston, s. 29.

[14] Rowton, M.B. (1970): The Cambridge Ancient History. 1.1. Cambridge University Press. ISBN 0-521-07051-1. s. 202–204.

[Glassner1-15] Glassner, Jean-Jacques (2004): «Mesopotamian Chronicles» i: Society of Biblical Literature. ISBN 1-58983-090-3. s. 137.

[16] Meissner, Bruno (1990): Reallexikon der Assyriologie. 6. Berlin: Walter de Gruyter. ISBN 3-11-010051-7. s. 103.

[17] Roux, Georges (1964): Ancient Iraq

[18] Rowton, M.B. (1970): The Cambridge Ancient History. 1.1. Cambridge University Press. ISBN 0-521-07051-1. s. 195.

[19] Roux, Georges (1993): Ancient Iraq, Penguin Books, 3. utg.; Oppenheim, A. Leo; Reiner, Erica (1977): Ancient Mesopotamia: Portrait of a Dead Civilization, University Of Chicago Press

[Glassner2-20] Glassner, Jean-Jacques (2004): Mesopotamian Chronicles. Society of Biblical Literature. ISBN 1-58983-090-3. s. 136–144.

[livius-21] Lendering, Jona (31. mars 2006): «Assyrian King List» Arkivert 11. august 2016 hos Wayback Machine.

[Glassner-22] Glassner, Jean-Jacques (2004): Mesopotamian Chronicles. Society of Biblical Literature. ISBN 1-58983-090-3. s. 88.

[cambridge-23] Rowton, M.B. (1970): The Cambridge Ancient History. 1.1. Cambridge University Press. s. 202–204. ISBN 0-521-07051-1.

[24] Wilkinson, T. J.; Wilkinson, E. B.; Ur, J.; Altaweel, M. (November 2005): «Landscape and Settlement in the Neo-Assyrian Empire», i: Bulletin of the American Schools of Oriental Research

[25] Neo-Assyrian Eponym List, Livius.org

[26] Bedford, P.; Perth, W. A. (2001): Empires and Exploitation: The Neo-Assyrian Empire,

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

Kongenavn	Kongetid	Kommentarer
Gammelassyrisk periode
Sulili	ukjent 2000-tallet f.Kr.	«sønn av Aminu»
Kikkiya	ukjent 2000-tallet f.Kr.	«sønn av Sulili»
Akiya	ukjent 2000- eller tidlig på 1900-tallet f.Kr.	«sønn av Kikkiya»
Puzur-Assur I	fl. ca. 1975 f.Kr.	Grunnla det nye dynasti, dedikerte templer i byen Assur, grunnla kolonier i Anatolia^[17] Samtidig med Ishbi-Erra av Larsa
Shalim-ahum	døde 1946 f.Kr.	«sønn av Puzur-Assur I»
Ilu-shuma	fl. ca. 1945 - 1906 f.Kr.	Angrep syrisk-akkadiske bystater i sørlige Mesopotamia

Kongenavn	Kongetid^[20]^[21]	Kommentarer^[20]^[21]
Gammelassyrisk periode
Erishum I	fl. ca. 1905-1867 f.Kr. (30 eller 40 år)	«sønn av Ilu-shuma»; samtidig med Sumuabum første hersker av Babylonia; skal ha bygd tempelet for Assur
Ikunum	1867 - 1860 f.Kr. (ødelagt tekst)	«sønn av Ilushuma» 1867 - 1860 f.Kr.
Sargon I	ca. 1859 f.Kr. - ?(ødelagt tekst)	«sønn av Ikunum»
Puzur-Assur II	(ødelagt tekst)	«sønn av Sargon (I)»
Naram-Suen (Naram-Sin)	(ødelagt tekst)	«sønn av Puzur-Ashur (II)»
Erisjum II	1819 - 1814 f.Kr. (ødelagt tekst)	«sønn av Naram-Suen»
Sjamsi-Adad I	fl. ca. 1813 - 1791 f.Kr.	«sønn av (lokal hersker) Ila-kabkabu, dro til Karduniasj i tiden til Naram-Suen. I eponymet til Ibni-Adad, Sjamsi-Adad dro opp fra Karduniasj. Han tok Ekallatum, hvor han ble i tre år. I eponymet til Atamar-Istar, Sjamsi-Adad dro opp fra Ekallatum. Han fordrev Erishum II, sønn av Naram-Suen, fra tronen og tok den selv.»;
Isjme-Dagan I	1790 - 1751 f.Kr.	«sønn av Sjamsi-Adad (I)»
Mut-Asskur	1750 f.Kr. - (ukjent)	Vasall av Hammurabi, sønn av Ishme-Dagan I, gift med en hurrisk dronning; ikke inkludert i den standardiserte kongelisten, men bevitnet andre steder ^[22]
Rimusj	(ukjent)	inkludert i den alternative kongelistefragment, siste del av navnet er gått tapt; (antatt å være Rimush av Georges Roux) ikke inkludert i den standardiserte kongeliste ^[22] Var vasall av Hammurabi
Asinum	(ukjent)	sønnesønn av Shamshi-Adad I, fordrevet av viseregent Puzur-Sin ettersom han var amoritt; ikke inkludert i den standardiserte kongeliste, men bevitnet i Puzur-Sin]s inskripsjon ^[22]
Syv tronranere: Assur-dugul Assur-apla-idi Nasir-Sin Sin-namir Ipqi-Istar Adad-salulu
Adasi	ca. 1720 - 1701 f.Kr.	Fordrev babylonerne og amorittene fra Assyria ca. 1720 f.Kr.
Bel-bani	1700 - 1691 f.Kr.(10 år)	«sønn av Adasi»
Libaya	1690-1674 f.Kr. (17 år)	«sønn av Bel-bani»
Sjarma-Adad I	1673-1662 f.Kr.(12 år)	«sønn av Libaya»
Iptar-Sin	1661-1650 f.Kr. (12 år)	«sønn av Sjarma-Adad (I)»
Bazaya	1649-1622 f.Kr. (28 år)	«sønn av Iptar-Suen»
Lullaya	(1621-1618 f.Kr. (6 år)	«sønn av ingen»
Sju-Ninua	1615-1602 f.Kr. (14 år)	«sønn av Bazaya»
Sjarma-Adad II	1601-1599 f.Kr. (3 år)	«sønn av Shu-Ninua»
Erishum III	1598-1586 f.Kr. (13 år)	«sønn av Shu-Ninua»
Sjamsi-Adad II	1585-1580 f.Kr. (6 år)	«sønn av Erishum (III)»
Isjme-Dagan II	1579 - 1562 f.Kr. (16 år)	«sønn av Sjamsi-Adad (II)»
Sjamsi-Adad III	1562 - 1548 BC (16 år)	«sønn av (en annen) Isjme-Dagan, bror av Sjarma-Adad (II), sønn av Shu-Ninua»
Assur-nirari I	1547 - 1522 f.Kr. (26 år)	«sønn av Isjme-Dagan II»
Puzur-Assur III	1521-1498 f.Kr.	«sønn av Assur-nirari (I)»; samtidig med Burna-Buriasj I av Babylonia^[23] Befestet Assur
Enlil-nasir I	1497 - 1484 f.Kr. (13 år)	«sønn av Puzur-Assur (III)»
Nur-ili	ca. 1483 - 1471 f.Kr. (12 år)	«sønn av Enlil-nasir (I)» Vasall av mitanniriket
Assur-sjaduni	ca. 1471 f.Kr. (1 måned)	«sønn av Nur-ili»
Assur-rabi I	ca. 1470 - 1451 f.Kr. (usikker, ødelagt tekst)	«sønn av Enlil-nasir (I), forviste ham (Assur-sjaduni), (og) tok tronen»
Assur-nadin-ahhe I	cirka 1450 - 1431 f.Kr. (usikker, ødelagt tekst)	«sønn av Assur-rabi (I)»
Enlil-nasir II	ca. 1430–1425 BC	«hans (Assur-nadin-ahhe Is) bror, forviste ham»
Assur-nirari II	ca. 1424–1418 f.Kr.	«sønn av Enlil-nasir (II)»
Assur-bel-nisheshu	ca. 1417–1409 f.Kr.	«sønn av Assur-nirari (II)»
Assur-rim-nisheshu	ca. 1408–1401 f.Kr.	«sønn av Assur-bel-nisheshu»
Assur-nadin-ahhe II	ca. 1400–1391 f.Kr.	«sønn av Assur-rim-nisheshu»

Kongenavn	Kongetid ^[24]^[25]^[26]	Kommentarer^[20]^[21]
Den nyassyriske perioden
Adad-Nirari II	912–891 f.Kr.	«sønn av Ashur-Dan (II)»
Tukulti-Ninurta II	891–884 f.Kr.	«sønn av Adad-nirari (II)»
Asurnasirpal II	884–859 f.Kr.	«sønn av Tukulti-Ninurta (II)»
Salmanassar III	859–824 f.Kr.	«sønn av Ashur-nasir-pal (II)»
Sjamsi-Adad V	824–811 f.Kr.	«sønn av Shalmaneser (III)»
Semiramis (Sammuramat), regent, 811–808 f.Kr.
Adad-Nirari III	811–783 f.Kr.	«sønn av Shamshi-Adad (V)»
Salmanassar IV	783–773 f.Kr.	«sønn av Adad-nirari (III)»
Assur-Dan III	773–755 f.Kr.	«sønn av Shalmaneser (IV)»; solformørkelse 763 f.Kr.^[23]
Assur-Nirari V	755–745 f.Kr.	«sønn av Adad-nirari (III)»
Tiglat-Pileser III	745–727 f.Kr.	«sønn av Ashur-nirari (V)»
Shalmaneser V	727–722 f.Kr.	«sønn av Tiglath-Pileser (III)»
Slutten av dokumentet kjent som Den assyriske kongeliste; de påfølgende konger styrte etter at listen hadde blitt sammen.
Sargon II	722–705 f.Kr.
Sankerib	705–681 f.Kr.
Asarhaddon	681–669 f.Kr.
Dateringen av de siste kongene er ikke sikker.
Asurbanipal	669–mellom 631 og 627 f.Kr.	Den siste store kongen
Asuretelillani	ca. 631–627 f.Kr.
Sin-sumu-lisur	626 f.Kr.
Sinsharisjkun	ca. 627–612 f.Kr.	ødeleggelsen av Nineve
I 612 f.Kr. falt den assyriske hovedstaden Nineve for en hær bestående av medere, babylonere, og skytere; antatt støttet av egyptere fortsatte en assyrisk general (Asur-uballit II) å styre i noen år til fra byen Harran i nord.
Asur-uballit II	612 f.Kr.–ca. 608 til 605 f.Kr.	Harran beseiret av Kyaxares av Media og Nabopolassar av Babylonia, assyrisk-egyptisk styrke beseiret ved byen Karkemisj i 605 f.Kr.