Hetære

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Venus Braschi», kopi av Praxiteles' skulptur «Afrodite av Knidos», München-Glyptotek. Det ble sagt at Praxiteles benyttet hetæren Fryne som modell.

Hetære (gresk: ἑταῖραι hetai'ra, «venn»; flertall ἑταῖραι, hetairai) var en betegnelse på en kurtisane, selskapsdame eller kvinnelig ledsager, eller kvinnelig prostituert i det antikke Hellas. Hetærene var ofte engasjert seksuelt med sine beskyttere, samtidig var de også godt utdannede kvinner. De fleste hetærer var kvinner som opptrådte som dansere, fløytespillere, og de fantes mange av dem i større byer som Athen, hvor de ble respektert, hadde rett til å praktisere sitt yrke og betalte en særlig avgift til staten. Det ble sagt at slavinner er til vellyst, koner til at føde barn og hetærer er til vennskap. En av de mest berømte hetærer var Fryne (Φρύνη) på 300-tallet f.Kr.

Overblikk[rediger | rediger kilde]

Særegen posisjon[rediger | rediger kilde]

Hetaera. Maleri av Franciszek Żmurko, 1906

Antikkens greske samfunn var preget av en viss kvinneforakt som holdt kvinner tilbake i hjemmene som hustruer, og utendørs var de pålagt å dekke seg til. Kvinnene i Athen levde i et mannssamfunn. Kvinnene tok ikke del i byens saker og var sjelden utenfor huset. Kvinnens oppgave var å se etter barna og føre husholdning. Var det gjester til stede, trakk husets frue seg tilbake når vertinnepliktene var utført.[1]

Hetærene var på den annen side uavhengige og tidvis innflytelsesrike kvinner som krevde å bære særskilte klær og de betalte skatt. Hetærene var hovedsakelig tidligere slaver fra andre byer. De var kjent for sin dyktighet i sang, musikk og dans, foruten fysiske og intellektuelle talenter. I motsetningen til andre kvinner i det greske samfunn på denne tiden, var hetærene utdannet. De var også de eneste kvinner som aktivt deltok i symposia, drikkesammenkomster, hvor deres meninger var ønsket og respektert.

Hetærer var også den eneste klasse av kvinner i det antikke greske samfunn som hadde tilgang til, og uavhengig kontroll over, betydelig andel egne penger.[2] Hetærer må ikke forveksles med pornai på denne tiden, som solgte seksuelle tjenester på gaten eller i horehus.[3]

En del likheter er blitt funnet mellom antikkens greske hetærer, de tidlige babylonske nadītu, de japanske geisha og koreanske kisaeng.

Lamia[rediger | rediger kilde]

Romersk relieff av liggende hetære, 100-tallet e.Kr. Hodet mangler.
Ung kurtisane og en mann, attisk rødfigur, 430 f.Kr., Berlins antikksamling.

Plutarks bok Livet til Demetrios (fra 100-tallet) er den lengste og mest detaljerte bevarte redegjørelse av livet til Demetrios I Poliorketes, konge av Makedonia (294 – 288 f.Kr.). Biografien forteller at Demetrios viste en stor mangel på forpliktelse, hadde mange hustruer på samme tid, og at han krenket disse ved å menge seg med mange frie kvinner og mange hetærer. Lamia, en berømt tidlig gresk kurtisane, var hans favoritt. Plutark nevner henne i sammenheng med fjorten adskilte anekdoter. Det er kjent at Lamia en gang var et medlem av Ptolemaios I Soters følge og var fløytespiller. Hvordan hun kom til å bli hoffmusiker for Ptolemaios, er ikke kjent. Mange kvinner som spilte et musikkinstrument i antikkens Hellas, var også involvert i prostitusjon, men det er ingen antydninger om at Lamia hadde rykte for å være en prostituert før hennes engasjement med Demetrios. Hetærer involvert med konger var merkbart monogame.

Den stoiske filosofen Polemon har fortalt at Lamia var datteren av en athensk borger, Kleanor, og at hun hadde bygd stoa eller kunstgalleriet ved Sikyon til folkets beste.[4][5] Lamia var ikke bare kjent for sin skjønnhet og sjarme, men også for at hun at hun var meget klok.[6]

Kjente hetærer[rediger | rediger kilde]

Blant de som ble kjente, var Thargelia, en jonisk hetære fra antikken;[7] Aspasia, en følgesvenn av Perikles; Arkheanassa, venninne av Platon; den berømte Neaira; Thaïs, en elskerinne av Ptolemaios I Soter; Lais fra Korint, en berømt skjønnhet som levde samtidig med Peloponneskrigen; en yngre med samme navn var Lais fra Hykkara på Sicilia og som det ble sagt ga sine tjenester til filosofen Diogenes fra Sinope uten å kreve betaling;[8] og den berømte skjønnheten Fryne som var modell og muse for skulptøren Praxiteles.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Hetærene synes å ha vært ansett som forskjellige fra vanlige prostituerte (pόrne) og skilte seg også fra elskerinner (pallakide) og hustruer (gynaekes). I talen Mot Neaera,[9] uttalte Demosthenes:

Vi har hetærer for behag, pallakae for å ta seg av daglige legemlige behov og gynaeker for å gi oss legitime barn og for å være trofaste voktere av vår husholdning.

Hetære med kunde
Fryne, maleri av Artur Grottger, 1867.

I den samme talen nevner Demosthenes at Neairas pris for hennes tjenester (både hennes opprinnelige kjøp av Timanoridas fra Korint og Eukrates fra Lefkada, og hennes egen påfølgende kjøp av sin frihet) var 30 minas. Ettersom mina var likestilt med 100 drakmer, og en drakme kan bli antatt å tilsvare en daglønn for en håndverker, vil hennes kjøpspris tilsvare 8 års lønn – åpenbart hinsides midlene til en gjennomsnittlig person.

Forretningen med hetærer hadde konsekvenser for mote og smak hinsides prostitusjonens domene. Etter hvert som sex og seksualitet i den greske kulturen utviklet seg, ble kurtisaner tilbøyelig til å følge moten for å være attraktive i sin forretning. Det motsatte er også sant – da bestemte aspekter med hetærekulturen ble populære, hadde de også innflytelse i dagliglivets greske kultur og mote. Eksempelvis synes athenske kvinner å ha «lært å etterligne stilene» til prostituerte. Dette omfattet også skikken med å fjerne kjønnshår, bruke sminke, og ta opp deres klesstiler.[10]

Hetaeros[rediger | rediger kilde]

Den mannlige utgaven av ordet, hetaeros (flertall hetaeroi), henviste til mannlige følge i betydningen en forretningsvenn eller politisk assosiert. Mest berømt er det blitt benyttet for å referere til Aleksander den stores livvakter som var en særskilt kavalerienhet.[11]

Moderne bruk[rediger | rediger kilde]

Innenfor analytisk psykologi var en «hetære» den ene av Toni Wolffs fire feminine arketyper. Den franske forfatteren og filosofen Simone de Beauvoir har en større diskusjon av personlighetstypen hetaira i boken Det annet kjønn (1949).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hjortsø, Leo (red.) (1974): Menneskets historie. De sidste to millioner år, København. ISBN 87 7411 049 7. s. 102
  2. ^ Pomeroy, Sarah (1975): Goddesses, Whores, Wives, and Slaves. New York: Schocken Books. s. 91.
  3. ^ Hamel, Debra (2003): Trying Neaira. Harrisonburg, Virginia: R.R. Donnelly & Sons. s. 5.
  4. ^ «The Deipnosophists of Athenaeus of Naucratis. Book XIII Concerning Women». Arkivert fra originalen 6. juli 2014. Besøkt 12. januar 2013. 
  5. ^ Angelucci, Mariachiara: Polemon’s contribution to the periegetic literature of the II century B.C. (PDF)
  6. ^ Whiteley, Rebekah (2000): Courtesans and Kings: Ancient Greek Perspectives on the Hetairai (PDF), University of Calgary
  7. ^ Plutark: Perikles, XXIV
  8. ^ Da Diogenes var kjent for å bo i en tønne er denne historien antagelig overdrevet.
  9. ^ Demosthenes: Oration 59.122
  10. ^ Garrison, Daniel H. (2000): Sexual Culture in Ancient Greece. Norman, Oklahoma: University of Oklahoma Press. s. 144.
  11. ^ Winthrop Lindsay Adams (2004): Alexander the Great: legacy of a conqueror. ISBN 0-321-08617-1. s. 8

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pomeroy, Sarah (1975): Goddesses, Whores, Wives, and Slaves. New York: Schocken Books.
  • Hamel, Debra (2003): Trying Neaira. Harrisonburg, Virginia: R.R. Donnelly & Sons.
  • Whiteley, Rebekah (2000): Courtesans and Kings: Ancient Greek Perspectives on the Hetairai.
  • Garrison, Daniel H. (2000): Sexual Culture in Ancient Greece. Norman, Oklahoma: University of Oklahoma Press.
  • Davidson, J. (1998): Courtesans and Fishcakes: The consuming passions of classical Athens. London: Fontana.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hetære&oldid=22825403»