Mareritt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Mare rir den sovende» av Nikolaj Abraham Abildgaard (1743–1809). Motivet, som er kopiert fritt etter Henry Fuselis berømte maleri fra 1781, er blitt tolket som en kunstnerisk skildring av søvnparalyse (søvnlammelse), et skremmende «mareritt i våken tilstand» straks før innsovning eller etter oppvåkning med hallusinasjoner og lammelse som gjør det vanskelig å puste.[1]
Amerikaneren Winsor McCays Dream of the Rarebit Fiend begynte som en avistegneserie for voksne i 1904. Gjennomgangsmotivet var mareritt og bisarre drømmer hos dem som hadde spist walisisk ostesmørbrød. Drømmene avslørte ofte lite flatterende sider ved figurenes personlighet, ubehag, fobier, hykleri og mørke fantasier. Eksemplet fra 1908 framstiller marerittet til en baseballspiller.

Mareritt er en svært ubehagelig drøm. Den som opplever mareritt, våkner gjerne av urolig søvn og føler seg dårlig og redd. De fleste friske mennesker har mareritt fra tid til annen, i gjennomsnitt en gang i måneden.[2] Urolige og angstfylte drømmer er oftest knyttet opp mot stress og en følge av belastninger, bekymringer og traumer som har skjedd eller skjer i livet.[2] For noen kan hyppige mareritt forstyrre og plage dem mye, for andre kan uhyggelige drømmer bety mindre, mens oppvåkningen er ubehagelig. Noen går i samtaleterapi for å avhjelpe intenst skremmende drømmer.

Ordbakgrunn[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen «mareritt» henger sammen med tradisjonelle forestillinger om «å bli ridd av en mare», et vesen i folketro og myter som angivelig setter seg på brystet og rir på den sovende slik at vedkommende vrir seg i vonde drømmer.

Ordet finnes på flere språk med samme etymologiske opprinnelse: på svensk kalles det mardröm, på islandsk martröð, på engelsk nightmare, på tysk Nachtmahr og på fransk cauchemar (omtrent «maretrykk»).

Opprinnelig ble ordet brukt om søvnparalyse (søvnlammelse),[trenger referanse] en kortvarig tilstand som kan inntreffe umiddelbart før innsovning eller etter oppvåkning der en opplever hallusinasjoner og lammelse som gjør det vanskelig å puste. Slike anfall opptrer sjelden, men kan oppleves som svært skremmende og tolkes som møter med demoner og andre truende vesener fra kulturen personen kjenner. Det er først i løpet av de siste to hundre årene at ordet har fått den betydningen det har i dag.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]