Lagasj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 31°24′41″N 46°24′26″Ø

Lagasj i tiden under Hammurabi, lokalisert nær kystlinjen Persiabukten.

Lagasj (sumerisk: Lagaški; «lagerhus»;[1] akkadisk: Nakamtu;[2] moderne Tell al-Hiba, provinsen Dhi Qar i Irak) er lokalisert nordvest for forbindelsespunktet for elvene Eufrat og Tigris og øst for Uruk, rundt 22 km øst for dagens by Ash Shatrah. Lagasj var en av de eldste byene i oldtidens Midtøsten. Det gamle stedet Surghul/Nina er rundt 10 km unna. Bystaten Lagasj omfattet også den nærliggende byen Girsu, rundt 25 km nordvest for Al-Hiba, som var det religiøse senteret. Tempelet i Lagasj var E-Ninnu, dediker til guden Ninurta.

Ruinene av Lagasj ble undersøkt i årene 18771900, og arkeologiske utgravninger har blant annet avdekket et tempel til den nevnte guden Ninurta, og et annet for gudinnen Inanna. Lagasj var en betydningsfull bystat og var sete for flere tidlige kongedynastier. Etter at det akkadiske imperium hadde gått til grunne, opplevde byen en storhetstid hvor kong Gudea var en framstående figur.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gudea av Lagasj, statue av dioritt funnet ved Girsu (Louvre)

Fra inskripsjoner som er funnet ved Girsu, som Girsu-sylinderne, synes det som om Lagasj var en betydningsfull by i Sumer på slutten av 2000-tallet f.Kr. Den var på denne tiden styrt av uavhengige konger, Ur-Nanshe (2300-tallet f.Kr.) og hans etterfølgere, og som var engasjert i en strid med elamittene i øst og kongene av «Kienĝir» og Kisj i nord. En del av de tidligere verkene fra før den akkadiske erobringen er også av stor interesse, i særdeleshet Eannatums Gribbestele og Entemenas store sølvvase dekorert med Ninurtas hellige dyr Anzu: en ørn med løvehode og med vingene utstrakt, griper om en løve i hver klo. Med den akkadiske erobringen av Lagasj mistet byen sin uavhengighet, dens hersker, eller ensi, ble en vasall av Sargon av Akkad og hans etterfølgere, men Lagasj fortsatte å være by med stor betydning, og framfor alt, et senter med kunstnerisk utvikling.

Etter at Sargons rike falt sammen, fikk Lagasj igjen en blomstringsperiode under sine uavhengige konger (ensis), Ur-Bau og Gudea, og hadde en omfattende handel med fjerne riker. I henhold til hans egen nedtegnelse brakte Gudea sedertre fra Amanusfjellene i Anatolia og Libanonfjellene i Syria, mineralet dioritt fra østlige Arabia, kobber og gull fra sentrale og sørlige Arabia, mens hans hærstyrker var opptatt i krig med Elam i øst. Hans styre var en periode med særlig kunstnerisk aktivitet. Vi har en rimelig god forestilling av hvordan Gudea så ut som ettersom han plasserte tallrike statuer av seg i en naturtro realisme i templene. Hele 27 statuer av Gudea har hittil blitt gjenfunnet. Under Gudeas tid var hovedstaden til Lagasj faktisk i Girsu. Kongedømmet dekket et området som omtrentlig utgjorde 1600 km². Det besto av 17 større byer, 8 distriktshovedsteder, og tallrike landsbyer hvor rundt 40 er kjent ved navn. I henhold til en beregning var Lagasj den største byen i verden fra rundt 2075 til 2030 f.Kr.[3]

Kort tid etter Gudeas styre var over ble Lagasj absorbert i Ur III-staten som en av dets fremste provinser.[4] Det er en del informasjon om området i løpet av den gammelbabylonske perioden. Etter dette synes som byen hadde mistet sin betydning; i det miste vet vi ingenting mer om den før konstruksjonen av en festning under Selevkide-riket er nevnt da den synes å ha blitt en del av det hellenistiske kongedømmet Charakene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Pennsylvania Sumerian Dictionary. «Lagash»
  2. ^ Electronic Pennsylvania Sumerian Dictionary (EPSD)
  3. ^ Chandler, Tertius (1987): Four Thousand Years of Urban Growth: An Historical Census, Edwin Mellen Press, ISBN 0-88946-207-0
  4. ^ Westenholz, Joan Goodnick (1984): «Kaku of Ur and Kaku of Lagash» i: Journal of Near Eastern Studies, vol. 43, no. 4, ss. 339-342
historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.