Kaldea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kaldea (assyrisk Kaldu, hebraisk Kasdim, latin Chaldæa, gresk Χαλδαία) var betegnelsen på et område i det sørlige Mesopotamia. Kaldeerne var semitter og sto trolig arameerne nær. Stammer av bosettere som kom til regionen i tiden 625–539 f.Kr. ble kjent som kaldeere. Kaldea er nevnt som patriarken Abrahams hjemland. Kasdim nevnt i Det gamle testamente var et hebraisk uttrykk for kaldeer eller babyloner.

Kaldea omfattet egentlig fra begynnelsen sørlige Babylonia, dagens sumpete, myrlendte område lokalisert i sørlige Irak og Kuwait, men ble etter hvert synonymt med hele Babylonia. Det 11. dynasti av Babylonias konger (500-tallet f.Kr.) er av tradisjon blitt kjent av historikerne som «det kaldenske dynasti». Deres kongedømme i sørlige Babylonia lå hovedsakelig på høyresiden av Eufrat. Selv om navnet etter hvert ble brukt om hele Babylonia, var det egentlige Kaldea den store sletten eller deltaet i sør som var blitt dannet av avsetninger fra Eufrat og Tigris, og strakte seg rundt 640 km langs disse elvene og rundt 160 km i gjennomsnittlig bredde. Landet ble kalt på deres eget språk for mat Kaldi, det vil si «Kaldeas land» men det ble også benyttet, tilsynelatende synonymt, uttrykket mât Bit Yakin.

I 652 f.Kr. brøt det ut en rekke kriger i Assyria over hvem som skulle herske. Disse store krigene svekket riket. Da kaldeerne merket denne svakheten førte de mederne med seg på et angrep på assyrerne. I år 612 f.Kr. ødela de byen Ninive. Det assyriske riket gikk i oppløsningen da de siste restene av assyrerne ble beseiret i Harran i år 609 f.Kr. og Assyrias besittelser i Syria og Palestina tilfalt kaldeerne som bygde opp sitt eget rike på ruinene av Assyria.

I Habakkuks bok 1:6 i Det gamle testamente[1] beskrives kaldeerne som «det harde og voldsomme folket som farer vidt omkring på jorden og tar andres boliger i eie.»

I det antikke Hellas satte man pris på kaldeernes kunnskaper innen astrologi. Grekerne brukte denne kunnskapen og koblet sol, måne og planeter med sine guder. Navnene på våre ukedager vitner fortsatt om denne tankegangen.

I antikkens Roma ble navnet kaldé (chaldæus) likestilt med astrologer, stjernetydere, spåmenn, såkalte «klarsynte» og andre bløffmakere ettersom astrologien hadde sitt hjemland i Babylonia og de som drev på med dette i Roma var som regel menn fra Asia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Habakkuks bok 1:6
historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.