Ninurta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ninurta eller Ningirsu.

Ninurta (Nin Ur = «Herre av Jorda/Plogen») var i sumerisk og akkadisk mytologi (se mesopotamisk mytologi) guden av byen Sirburla (sumerisk navn) eller Lagasj (akkadiske navn), den viktigste byen i Mesopotamia. Guden er identifisert med Ningirsu og kan ha vært identisk med denne.

I eldre skrifter er navnet gjengitt som Ninib og i tidligere kommentarer er han tidvis portrettert som en solgud. I den sumeriske byen Nippur ble Ninurta dyrket som en del av en triade som omfattet hans far Enlil og hans mor Ninlil. I en variant av mytologien er hans mor sagt å være guddommen Ninhursag.

Ninurta ble gjengitt ofte mens han holdt en bue og en pil, en sigd eller krumkniv, eller en form for septer kalt Sharur. Dette septeret var i stand til å snakke i henhold til den sumeriske legenden «Ninurtas dåder og bedrifter» og kan ta form som en løve med vinger, og kan representere en arketype av den senere Shedu.

I en annen legende bekjempet Ninurta en fugllignende monster ved navn Imdugud, akkadisk Anzû. En babylonsk versjon forteller om hvordan Anzû stjal Skjebnetavlene som Enlil måtte ha for å opprettholde sitt styre. Ninurta drepte hver av de monstrene som senere ble kjent som «drapsheltene»: ušum («krigerdragen»), palmetrekongen, Saman-ana («høy fartøy»), Gud-alim («bisonoksen»), Kuli-ana («havfruen»), muš-saĝ-7 («slangen-med-de-syv-hoder»), šeg-saĝ-6 («villbukken-med-de-seks-hoder») og plyndret fra dem deres verdifulle gjenstander (gips, sterk-kobber, magilum («underverdenens båt»)[1], og til sist ble Anzû drept av Ninurta som overrekker skjebnetavlene til sin far Enlil.

Ninurtas ektefelle var Ugallu, og Bau der hvor han ble kalt for Ningirsu.[2]

Kult[rediger | rediger kilde]

Ninurtas kult kan bli sporet tilbake til den eldste perioden i sumerisk historie. I inskripsjoner funnet ved Lagash opptrer han under navnet Ningirsu, «herre av Girsu», hvor Girsu er navnet av et kvarter innenfor Lagash, bystaten hvor han ble betraktet som en skytsgud.

Ninurta opptrer i dobbel egenskap i tilnavn tilskrevet ham, og i hymner og i besvergelser adressert til ham. På den ene siden er han en bonde og en legegud som hjelper menneskene med sykdommer og fra makten til demoner; på den andre siden er han en gud sørvinden som sønn av Enlil, og erstattet sin mor Ninlil som tidligere ble holdt for å være gudinnen av sørvinden. Enlils bror Enki ble portrettert som Ninurtas veileder og som overdro flere verdifulle me, et sumerisk begrep guddommelige forordninger til sosiale institusjoner, religiøse praksiser, skikker og lignende, og en av disse var syndfloden.

Han forble en populær guddom under assyrerne: to av de assyriske kongene hadde navnet Tukulti-Ninurta. Asurnasirpal II (883-859 f.Kr.) bygget et tempel helliget ham i hovedstaden Kalaḥ (i dag Nimrud). I Assyria ble Ninurta dyrket sammen med Aššur og Mulissu.

Under det nybabylonske rike og i tidlig persisk periode synes en synkretisme å ha fusjonert Ninurtas figur sammen med Nergal. De to gudene ble ofte påberopt sammen, og de ble snakket om som om de var en guddom.

I det astral-teologiske system ble Ninurta assosiert med planeten Saturn, eller kanskje som et avkom eller et aspekt av Saturn. I hans egenskap som jordbruksgud er det likheter mellom Ninurta og den greske grødeguddommen Kronos som romerne igjen identifiserte med deres fruktbarhetsgud Saturn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ETCSLtransliteration : c.1.6.2. Ninurta's exploits: a šir-sud (?) to Ninurta
  2. ^ Bau ble avbildet med et hundehode og navnet betyr ganske enkelt «bjeffe» eller «vov».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ninurta&oldid=20244684»