Fridtjof Nansen-klassen
| Fridtjof Nansen-klassen | |||
|---|---|---|---|
 KNM «Fridtjof Nansen» (v) og «Helge Ingstad» (h) til kai i Oslo, april 2010. | |||
| Karriere | |||
| Land | Norge | ||
| Skipstype | Fregatt | ||
| Oppkalt etter | Fridtjof Nansen | ||
| Bygget | ved Navantia, Ferrol | ||
| Byggeperiode | 2003–2010 | ||
| Skip planlagt | 5 | ||
| Skip bygget | 5 | ||
| Skip i tjeneste | 4 | ||
| Skip ute av tjeneste | 1 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 5 200 tonn fullt lastet | ||
| Lengde | 134 m | ||
| Bredde | 16,8 m | ||
| Dypgående | 7,6 m | ||
| Framdrift | 2 × BAZAN BRAVO 12V 4,5 MW dieselmotorer 1 × GE LM2500 21,5 MW gassturbin Inntrekkbar elektrisk azimuth baugthruster, 1MW Brunvoll AS | ||
| Hastighet | 27 knop | ||
| Rekkevidde | 4 500 nm ved 16 knop | ||
| Bestykning | Mk 41 VLS for missiler RIM-162 ESSM SAM NSM sjømålsmissil 1 x 76 mm OTO Melara Super Rapid-kanon 4 x 12,7 mm Browning M2HB-mitraljøser 4 × 324 mm torpedorør for Sting Ray-torpedoer Synkeminer 4 x Sea PROTECTOR MG-3[1] | ||
| Sensorer | AN/SPY-1F (luft/overflate) CAPTAS MK II V1 aktiv/passiv tauet sonar MRS 2000 skrogmontert sonar | ||
| Kommandokontroll | Link 16, Link 11 | ||
| Mannskap | 123 (55 befal + 32 vervede + 36 lærlinger og vernepliktige) | ||
| Fly | NH-90-helikopter.
Pr 2019 var ennå ikke helikoptrene operative på fartøyene. Programmet kansellert juni 2022. Besluttet å kjøpe MH-60R "Romeo" Sea Hawk i stede. Ikke operative pr. 04.23, IOC forventet engang etter 2025 | ||
Fridtjof Nansen-klassen er det norske Sjøforsvarets fregattklasse, og ble bygget på det spanske verftet Navantia (tidligere Bazan). Totalkostnaden på hele prosjektet som inkluderte fem fregatter og seks NH90-helikoptre var 21 milliarder kroner. Fregattprosjektet var det største investeringsprosjektet i Forsvaret noensinne. Fregattene dekker pennantnumrene F 310 til 314, og er oppkalt etter kjente norske figurer: Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Den første fregatten KNM «Fridtjof Nansen» ble sjøtestet og gikk for egen maskin 27. juni 2005. Det spanske verftet som bygde fregattene var i dype økonomiske problemer, og etter flere forsinkelser[2] ble fartøyet overlevert 5. april 2006[3][4] og seilte inn Oslofjorden 1. juni 2006.
Fregatt nummer to, KNM «Roald Amundsen» ble sjøsatt og døpt 25. mai 2005 og overlevert til Sjøforsvaret 21. mai 2007.[5] Kutting av det første stålet til den femte fregatten KNM «Thor Heyerdahl» startet 19. april 2005.
KNM «Helge Ingstad» kolliderte 8. november 2018 med tankskipet MT "Sola TS" i Øygarden i hva som senere ble kjent som «Helge Ingstad»-ulykken, og ble liggende delvis sunket med store skader. Med dette er kun fire av fem fregatter seilingsdyktige per november 2023.[6]
Strategi[rediger | rediger kilde]
Fridtjof Nansen-klassen skiller seg fra den førti år gamle Oslo-klassen på en rekke måter. Fartøyene er langt større og tyngre, og har i tillegg langt flere elektroniske og automatiserte systemer. Fartøyenes angulerte flater har til oppgave å redusere fartøyenes radarsignatur, det vil si å gjøre fartøyet vanskeligere å oppdage på radar, samt vanskeligere å lede radarstyrte våpen mot. Nansen-klassen er 38 meter lengre enn Oslo-klassen, og har to meter dypere dypgang.
Man har også gått bort fra dampmotorer til framdrift, til fordel for dieselmotorer og gassturbiner (CODAG). Etter politiske vedtak har målene for Norges sjøforsvar endret seg siden den kalde krigen, de nye målene er ment å bli reflektert i fregattene.
Fregattene er fortsatt de eneste plattformene i den norske marinen med evne til å jakte ubåter. Som ledd i utviklingen av denne evnen, har de nye fregattene alle mulighet til å bære med seg maritime helikoptre, som kan deployere dyppesonar og egne lettvektstorpedoer. Sammen med nytt sonarutstyr gjør dette fregattene langt mer effektive til antiubåtkrigføring (ASW) enn Oslo-klassen.
Fartøyer[rediger | rediger kilde]
| Pennantnummer | Navn | Kjølstrekking | Sjøsatt | Satt i tjeneste | Status |
|---|---|---|---|---|---|
| F 310 | KNM «Fridtjof Nansen» | 9. april 2003 | 3. juni 2004 | 5. april 2006 | i tjeneste |
| F 311 | KNM «Roald Amundsen» | 3. juni 2004 | 25. mai 2005 | 21. mai 2007 | i tjeneste |
| F 312 | KNM «Otto Sverdrup» | 25. mai 2005 | 28. april 2006 | 30. april 2008 | i tjeneste |
| F 313 | KNM «Helge Ingstad» | 28. april 2006 | 23. november 2007 | 29. september 2009 | forlist |
| F 314 | KNM «Thor Heyerdahl» | 23. november 2007 | 11. februar 2009 | 18. februar 2011 | i tjeneste |
Bilder[rediger | rediger kilde]
-
KNM «Fridtjof Nansen» fortøyd i Oslo havn. -
KNM «Helge Ingstad» til kai i Oslo, 2010. -
Nærbilde av KNM Fridtjof Nansen. -
KNM Otto Sverdrup, Portsmouth 2011.
Fremtidig fregattanskaffelse[rediger | rediger kilde]
I henhold til Forsvarets Langtidsplan fremlagt av regjeringen 5. april 2024 vil Sjøforsvaret i løpet av de neste 12 årene gå til anskaffelse av fem nye fregatter til erstatning for dagens aldrende fregatter, pluss opsjon på ytterligere ett stort krigsfartøy.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://dittmagasin.no/offisersbladet/utgivelser/offisersbladet_0419
- ^ Bergens Tidende
- ^ Pressemelding Arkivert 1. mai 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Forsvarets logistikkorganisasjon Arkivert 8. mai 2006 hos Wayback Machine.
- ^ [1]
- ^ AS, TV 2. «Tre av fire fregatter har fått installert hasteløsninger». TV 2 (norsk). Besøkt 10. desember 2018.
- ^ Johnsen, Alf Bjarne; Oddstad (foto), Gisle; Røsvik, Eirik (5. april 2024). «Forsvaret får nesten alt de ber om – styrkes med 600 milliarder kr.». VG (norsk). Besøkt 5. april 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Etater1 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledelse | |||||||||
| Enheter | |||||||||
| Utdanning |
| ||||||||
| Kultur | |||||||||
| |||||||||
| Organisasjon |  | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Baser | |||||
| Fartøyer |
| ||||
| Historie | |||||
| Andre maritime militærenheter |
| ||||
