«Helge Ingstad»-ulykken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Helge Ingstad»-ulykken
KNM «Helge Ingstad» ved Hanøytangen på Askøy etter heving i 2019.
Dato8. november 2018[1]
Tidspunkt04.02 UTC+01.00[2]
UlykkesstedHjeltefjorden
Årsakmenneskelig feil
Tall
Omkomneingen
Skadde8[3]
Overlevende160[3]
Kart
«Helge Ingstad»-ulykken
60°37′51″N 4°50′49″Ø

«Helge Ingstad»-ulykken var en skipskollisjon mellom den norske fregatten KNM «Helge Ingstad» og det maltesiske tank­skipet MT «Sola TS». Ulykken skjedde om natten 8. november 2018 i Hjeltefjorden nord for Stureterminalen i Øygarden.

Fregatten var avgitt til NATOs stående maritime styrke 1 og var sammen med gruppen på vei til Dundee i Skottland etter øvelsen Trident Juncture 2018.[4] Fregatten brøt ut av formasjonen på kvelden 7. november for å seile langs kysten. Planen var å sette kursen vestover mot Skottland nord av Haugesund.[5] I Hjeltefjorden kolliderte fregatten med «Sola TS», som var på vei til Storbritannia med råolje.

Fregatten ble forsøkt satt på grunn, men sank og lå på grunt vann til den ble hevet 27. februar 2019. Tankskipet fikk ikke større skader enn at det kunne fortsette til bestemmelses­stedet. Åtte personer om bord på fregatten ble skadet i ulykken, ingen av dem alvorlig.

Etter grundige undersøkelser ble det avgjort at det var ulønnsomt å reparere skipet, og i februar 2021 ble «Helge Ingstad» slept til Hanøytangen for gjenvinning.

Forsvarsdepartementet og vaktsjefen på fregatten ble straffet for uaktsom forvoldelse av sjøskade.

Skipene[rediger | rediger kilde]

«Helge Ingstad»[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: KNM «Helge Ingstad»

KNM «Helge Ingstad» i Lerøyosen i 2018.

KNM «Helge Ingstad» (F 313) var en fregatt i Fridtjof Nansen-klassen, levert til den norske marinen i 2009. Fartøyet var 134 meter langt og hadde en toppfart på over 26 knop. Det hadde 137 personer ombord, hvorav åtte ble lettere skadet. Skipet hadde deltatt i NATO-øvelsen Trident Juncture, og Forsvaret opplyste først at det var på vei tilbake til hjemhavnen ved Haakonsvern orlogsstasjon. Senere ble dette korrigert til at den var på vei til Dundee i Skottland.[6] Ifølge NATO drev skipet navigasjonstrening da det kolliderte.[7] Fregatten hadde ikke los om bord.[8] Den seilte uten å sende sin posisjon via automatisk identifikasjonssystem (AIS), dermed var skipet synbart på radar, men ikke identifiserbart for annen trafikk og Fedje sjøtrafikksentral.[9] AIS ble aktivert først etter kollisjonen.[10] Andre fartøyers navn, posisjon, fart og kurs ville være synlig på fregattens kartplotter selv om de selv ikke sendte AIS. Fregatten varslet trafikksentralen på vanlig måte da den anløp farvannet, og denne klarerte «Helge Ingstad» inn i området.[11] Både på radar og kartplotter ville andre fartøyer i farvannet vært synlige med sine hastighetsvektorer. Vektorene ville vist beregnet kollisjonspunkt.

Fregatten kostet om lag 3,5 milliarder kroner som ny. I 2018 var den regnskapsført til 1,8 milliarder kroner.[12] KNM «Helge Ingstad» var på kollisjonstidspunktet en del av NATOs stående maritime styrke 1 (SNMG1).[13]

«Sola TS»[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: MT «Sola TS»

MT «Sola TS» er et tankskip bygget i 2017 og registrert i Valletta på Malta. Det er 250 meter langt, og hadde under ulykken 24 personer ombord.[14] Ingen om bord ble skadet. Skipet var på veg nordover, og hadde lagt ut fra Stureterminalen 20 minutter før det kolliderte med fregatten. Det var lastet med 625 000 fat råolje.[15]

Taubåten «Tenax» eskorterte tankskipet ved akteren.[16] Tankskipet hadde los ombord.

I motsetning til «Helge Ingstad» fikk «Sola TS» bare mindre skader i baugen etter sammenstøtet og var selv aldri i fare for å synke. Skipet måtte seile til et skipsverft i Gdansk for reparasjoner etter uhellet, og var i slutten av desember 2018 tilbake i normal seilas igjen.[17]

Kollisjonen[rediger | rediger kilde]

Ifølge Riksadvokaten var «Helge Ingstad»s brobesetnings samlede atferd uaktsom.[18] Forut for ulykken navigerte fregatten uten automatisk identifikasjons­system (AIS) aktivert, noe som ikke er uvanlig for marinefartøy.[19] Utsending av egen AIS-identitet ble aktivert først etter sammenstøtet.[10] Ifølge opptak fra maritim VHF som VG offentliggjorde 10. november 2018 var det radiokommunikasjon mellom «Sola TS», KNM «Helge Ingstad» og Fedje sjøtrafikksentral forut for ulykken. Tre minutter før kollisjonen spurte «Sola TS» sjøtrafikksentralen om hvilket skip som kom imot. Fedje sjøtrafikksentral svarte at den ikke visste, mens KNM Helge Ingstad forholdt seg taus. På «Sola TS» forsøkte en da å opprette kontakt ved bruk av Aldislampe (morselampe). Heller ikke denne reagerte KNM «Helge Ingstad» på.[20] Sjøtrafikksentralen kom tilbake og sa at det kunne være «Helge Ingstad». Da ble det opprettet radiokontakt mellom «Sola TS» og KNM «Helge Ingstad», og «Helge Ingstad» ble bedt om å dreie mot styrbord. Det skjedde ikke, og kollisjonen var et faktum.[21] Fraktebåten MS «Vestbris» passerte fregatten umiddelbart etter kollisjonen. Styrmannen på «Vestbris» så ingen lys på fregatten.[22] Det er ikke uvanlig at marinens fartøyer kun viser reglementert navigasjonslys og ellers nattlys på bro. Med lukket fartøy er det kun bro og lanterner som avgir lys.

Tankskipet fikk skader i baugen. Det fikk et hull på 90 × 60 centimeter i platene på styrbord side, på høyde med ankerklysset. Skansekledningen på styrbord side av baugen ble bøyd flere steder, ankerklysset ble skjøvet inn og fikk hull på den øvre delen. Ankervinsjen kom ut av drift, og sannsynligvis ble den hydrauliske motoren skadet.[23] Kjettinglåsen ble delvis bøyd, ankeret revet ut og dro ut ca. 20 meter med kjetting.

Ankerklyssene på «Sola TS» er utformet som store «horn» som strekker seg godt utenfor skipssiden, slik at ikke ankeret skal komme i konflikt med den undersjøiske bulben i baugen. Fregatten ble truffet av styrbord klyss noe akter om midtskips, godt over vannlinjen, men ble skjøvet inn i en kraftig krenging mens ankerklysset rev opp en cirka 45 meter lang flenge i skroget. Skaden åpnet flere vanntette seksjoner mot sjøen.[24] Først ble 127 av de 137 ombord evakuert. Senere besluttet fartøysjefen at også de ti siste skulle evakuere skipet.[25] Klokka 06.40 var alle ombord bragt på land. Seks av de skadde ble sendt til lokal legevakt, mens to ble sendt til Haukeland universitetssykehus.[15]

Ifølge lydloggen som senere ble offentliggjort av VG, meldte «Helge Ingstad» tap av fremdrift og noe senere at skipet hadde gått på grunn. Da «Ajax» og andre hjelpefartøyer utsendt fra Stureterminalen fant «Helge Ingstad», hadde fartøyet allerede grunnstøtt.[21] Fregatter i Nansenklassen er utstyrt med en én MW styrbar elektrisk azimut-thruster fra Brunvoll AS. Denne er montert rett under broen og kan trekkes inn i skroget. Thrusteren kan i nødsfall benyttes som fremdriftsmaskin.[26] Det lekket omtrent 10 000 liter helikopterdrivstoff i sjøen fra fregatten.[15] Sjøforsvaret holdt en pressekonferanse 8. november og fortalte blant annet at fregatten var satt på grunn – dette ble senere korrigert til at fregatten gikk på grunn. Videre ble det sagt at fregatten ble holdt mot land for å unngå at den skulle synke.[27]

Hul propellaksling[rediger | rediger kilde]

I sammenstøtet rev ankerklysset på «Sola TS» en lang flenge i den aktre 1/3-delen av skroget på styrbord side.[28] Flengen starter over hoveddekket, men fregatten krenger på grunn av sammenstøtet og flengen når vannlinjen ca. ved akterskottet på hangaren. Fregatten er inndelt i 13 vanntette seksjoner. Flengen river trolig opp to, et banjerområde og aktre generatorrom. At to av tretten seksjoner punkteres vil trolig ikke være kritisk. Imidlertid, propellakslingene passerer det punkterte generatorrommet og akslingene er gjennomgående hule. Vann ledes derfor inn i girrommet mellom fremre turbinrom og aktre maskinrom. Girrommet overflømmes. Her er heller ikke drivakslingene inn til turbin og motor tette og begge maskinrom overflømmes. Dermed er 5-6 av de vanntette seksjonene tapt og fartøyet rømmes. Senere sank KNM «Helge Ingstad». De resterende seksjonene kan heller ikke ha vært helt tette.[29] Senere undersøkelser har vist at da skipet ble forlatt ble de aller fleste vanntette skott og luker forlatt i åpen stilling. Over tid trengte vann inn i stadig nye seksjoner etter som fartøyet langsomt sank.[30]

Konsekvenser på land og offshore[rediger | rediger kilde]

Etter kollisjonen valgte Equinor å stenge produksjonen på Stureterminalen. Det medførte stans på oljefeltene Osebergfeltet, Granefeltet, Svalinfeltet, Edvard Grieg-feltet og Ivar Aasen-feltet og på gassfeltet Troll A. Produksjonen på Kollsnes ble også stanset. Gassco fryktet en eksplosjon med konsekvenser for en gassrørledning 200 meter unna ulykkesstedet.[31] Produksjonen ble gjenopptatt om kvelden samme dag.[32][33]

Heving og transport[rediger | rediger kilde]

Kart
Skipet ble satt på grunn omtrent 20 nautiske mil nordvest for Bergen.

Hevingsoperasjonen ble ledet av Sjøforsvaret med støtte av Forsvarsmateriell i samarbeid med de eksterne aktørene BOA Management og DNV GL.[34] Kystverket var ansvarlig for miljøtiltak. Politiet var ansvarlig for å håndheve forbudssonen rundt fartøyet, som var 500 meter på land og 1 000 meter på sjøen.

Fregatten ble liggende med kraftig slagside mot styrbord og delvis under vann. For å unngå at den skulle synke eller bli mer ustabil ble den sikret med vaiere til land i dagene etter ulykken.[35] Dagen etter ulykken var personell fra Sjøforsvaret om bord for å sikre vaierne om bord ytterligere og hente ut datainformasjon fra logger.[36]

Sjøforsvaret påtok seg ansvaret for heving av fregatten, noe de ble kritisert for.[37] Norges Miljøvernforbund hevdet at Sjøforsvaret ikke hadde den nødvendige kompetansen, og ønsket at Kystverket skulle overta. Det ble også hevdet at vaierne som sikret fregatten til land var feilmonterte og underdimensjonerte.[38][39] Tidlig om morgenen 13. november røk flere av vaierne, noe som førte til at fregatten sank ytterligere.[40] I en pressekonferanse senere samme dag avviste Sjøforsvaret kritikken mot bergingsoperasjonen og hevdet at vaierne var montert riktig.[38] BOA Management AS ble engasjert til heving og transport av fartøyet.[41]

De to kranskipene «Gulliver» og «Rambiz» fra det belgiske selskapet Scaldis ble hyret inn for å løfte fragatten opp på den halvt nedsenkbare lekteren «BOAbarge 33».[42][43] Dykkerfartøyet MS «Risøy» fra SubseaPartners forberedte tømming av fregattens drivstofftanker.[44] De inneholdt 460 000 liter marin diesel.[45] Hevingen var avhengig av værforholdene og ble utsatt flere ganger. Selve hevingen startet mandag 26. februar 2019.[46] Værvarselet var foruroligende og en besluttet å flytte videre heving til Hanøytangen. Om kvelden tirsdag 27. februar startet transporten av «Helge Ingstad» hengende i kranene fra de to kranskipene. Fregatten ble transportert de 15 nautiske milene til Hanøytangen. Lørdag 2. mars var fartøyet hevet og overført til lekteren.[47] Søndag 3. mars startet slepet til Haakonsvern orlogsstasjon hvor det ble fortøyd ved hovedkaien ca. kl. 23.00. Her skulle skipet debunkres, desarmeres, besiktiges og nødrepareres. Skroget skulle gjøres flytedyktig i løpet av fem–seks uker før fartøyet igjen kunne sjøsettes for eventuell overføring til verft for videre reparasjon.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Statens havarikommisjon for transport (SHT) og Statens havarikommisjon for Forsvaret (SHF) besluttet å undersøke ulykken sammen,[48] i samarbeid med den maltesiske havarimyndigheten Marine Safety Investigation Unit.[49] Også Spanias havarikommisjon CIAIM deltar i undersøkelsen ettersom fregatten var bygd ved et spansk verft.[50] SHT leder undersøkelsen.[51] Havarikommisjonen for transport avhørte alle som var tilstede på broen på begge skipene, samt på taubåten «Tenax» som eskorterte tankskipet.[52] Havarikommisjonenes undersøkelser tar ikke stilling til sivil- eller strafferettslig skyld og/eller ansvar. Sjøforsvaret opprettet en internundersøkelse, hvorfra resultatene vil deles med havarikommisjonene.[53]

I ettertid er det spekulert i om «Sola TS» lå for langt mot vest.[54] Dette tilbakeviste direktør for lostjenesten Erik Blom og omtalte plasseringen som innenfor normalen.[54] Forsvarsdepartementet bekreftet at amerikansk forsvarspersonell var ombord i «Helge Ingstad» da kollisjonen skjedde.[55]

SHT la fram en foreløpig rapport 29. november 2018. Personellet på broen på «Helge Ingstad» både før og etter vaktskiftet 20 minutter før ulykken var av den oppfatning at lysene de så fra «Sola TS» var fra et stasjonært objekt i tilknytning tll Stureterminalen, og ikke fra et motgående skip. I strid med sjøveisreglene[56] hadde «Sola TS» de samme dekkslysene på etter at skipet la fra kai som skipet hadde mens det lå ved kai. Personellet på broen på «Helge Ingstad» var av den oppfatning at radiooppkallet like før ulykken var fra et av de tre øvrige motgående skip. SHT hadde også avdekket at de vanntette skottene på «Helge Ingstad» likevel ikke var vanntette og fremmet to sikkerhetskritiske varsler vedrørende dette.[57] Statsminister Erna Solberg uttalte at det kan bli aktuelt med et erstatningskrav mot det spanske verftet.[58] Forsvarsmateriell varslet verftet Navantia i et brev at det kunne komme rettslige skritt mot verftet. Navantia skrev i et svarbrev 11. januar 2019 at verftet mener det ikke er grunnlag for det.[59]

Avgjørelse om fregattens skjebne[rediger | rediger kilde]

I mai 2019 ble Forsvarsministeren presentert en rapport fra Forsvarsmateriell som konkluderte med at en eventuell reparasjon ville koste 12-14 milliarder og ta mer enn fem år. Kostnad ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy var estimert til 11-13 milliarder kroner, med en gjennomføringstid på i overkant av fem år.[60]

Forsvarsdepartementet gav 24. juni 2019 Forsvarsmateriell oppdrag om å avhende KNM «Helge Ingstad», da det ville være ulønnsomt å reparere skipet.[61][62][63]

I juli 2020 ble det lagt ut anbud for demilitarisering, destruksjon og gjenvinning av fregatten. På grunn av skjermingsverdige forhold ble det bestemt at kun norske tilbydere fikk delta i konkurransen.[63] I januar 2021 ble det kjent at Norscrap West AS vant anbudet[64], og i februar ble skipet slept til Hanøytangen på Askøy for gjenvinning. Destruksjonen var ferdig i februar 2022.[65]

Forsvarsmateriell forventer å få salgsinntekter fra metallet i fregatten verdt mellom 15 og 18 millioner kroner.[66] Det er også beregnet at det vil være igjen reservedeler og komponenter verdt mellom 100-400 millioner kroner.[67][68]

Havarikommisjonens undersøkelse[rediger | rediger kilde]

Første delrapport[rediger | rediger kilde]

Havarikommisjonen offentliggjorde en delrapport den 8. november 2019, på dagen ett år etter ulykken. Konklusjonen var at en rekke systemiske, organisatoriske, operative og tekniske faktorer medvirket til at ulykken kunne skje.

Vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» var ung og hadde liten erfaring, og både vaktsjefen og vaktsjefsassistenten hadde samtidig hver sin person under opplæring. Brobesetningen holdt ikke så god utkikk og brukte ikke de tekniske hjelpemidler så godt at de i tide kunne oppdage at det de mente var et stasjonært «objekt» med kraftige lys egentlig var «Sola TS» som var på kollisjonskurs.

Basert på en låst situasjonsforståelse om at ‘objektet’ var stasjonært og at seilasen var under kontroll, ble radar og AIS i liten grad benyttet for å overvåke farvannet.

Rapporten.

Havarikommisjonen påpekte også at den fremovervendte dekksbelysningen på «Sola TS» gjorde det vanskelig for fregattens brobesetningen å se navigasjonslanternene og signaliseringen fra Aldis-lampen på tankskipet. Kommunikasjonen mellom losen og brobesetningen på tankskipet kunne også vært bedre, påpekte Havarikommisjonen.

Trafikklederen på Fedje VTS hadde ikke god nok situasjonsforståelse og oversikt og ga dermed ikke relevant og rettidig informasjon til de involverte fartøyene, og foretok ikke trafikkregulering da tankskipet gikk ut fra Stureterminalen.

At KNM «Helge Ingstad» gikk med AIS i passiv modus førte til at verken Fedje sjøtrafikksentral eller Sola TS hadde KNM «Helge Ingstad» identifisert på sine skjermer.

Havarikommisjonen fremmet 15 sikkerhetstilrådinger til de involverte parter, ni av dem rettet mot Sjøforsvaret. En tilrådig er rettet til Forsvarsdepartementet, to til rederiet Tsakos Columbia Shipmanagement S.A., som eier «Sola TS», to til Kystverket og ett til Sjøfartsdirektoratet.[69]

Andre delrapport[rediger | rediger kilde]

Havarikommisjonen offentliggjorde delrapport to 21. april 2021. Denne rapporten tar for seg alt som skjedde fra kollisjonen og til redningsarbeidet ble avsluttet og kom med 28 sikkerhetstilrådinger. Rapporten konkluderte med at «havaribekjempelse med prioritering av riktige tiltak kunne bidratt til å få kontroll på situasjonen om bord. For at besetningen skulle vært i stand til å vurdere andre handlinger enn de som ble foretatt, ville det imidlertid krevd bedre forståelse av fartøyets stabilitetsegenskaper. Videre ville det vært nødvendig med ytterligere kompetanse, trening og øvelse, samt bedre beslutningsstøtteverktøy enn det de hadde tilgjengelig. Basert på den kunnskapen besetningen hadde i den aktuelle situasjonen og under de gitte forhold, er det likevel forståelig at det ble besluttet å evakuere fartøyet og ikke risikere liv og helse.»[70] Det ble også konkludert med at skipet kunne ha blitt holdt flytende og dermed blitt reddet dersom mannskapet hadde lukket de vanntette skottene i fregatten.[71]

Forsvarets interne undersøkelse[rediger | rediger kilde]

Forsvaret konkluderte etter sin interne undersøkelse at det ikke var én stor enkeltfeil som gjorde at det gikk galt, men en lang rekke hendelser. Blant annet ble det påpekt at for lite erfaring og kompetanse blant mannskapet, i tillegg til sviktende samhandling mellom mannskapet på broen, «i vesentlig grad medvirket til kollisjonen».[72] Forsvaret undersøkte totalt 88 sikkerhetsbarrierer som skulle forhindre denne typen ulykker. Totalt fant Forsvaret at 53 av disse ble brutt.[73]

Ekstern granskning av bergingsoperasjonen[rediger | rediger kilde]

I september 2019 inngikk Forsvarsdepartementet en kontrakt med PricewaterhouseCoopers om å gjennomføre en ekstern og uavhengig granskning av bergingsoperasjonen, i tidsrommet fra besetningen var evakuert til fartøyet ble brakt til Haakonsvern orlogsstasjon. Granskningen skal konkludere i en offentlig tilgjengelig rapport som skal leveres ved utgangen av 2019.[74]

I rapporten fra granskningen 16. desember 2019 konkluderte PricewaterhouseCoopers blant annet med at det var et teknisk handlingsrom for å redde fregatten, at aktørene overvurderte hvor sikkert fregatten lå og undervurderte belastningen festene på land ble utsatt for, og at Sjøforsvaret og FMA undervurderte kompleksiteten i bergingsoperasjonen.[75]

Sivil rettssak mellom staten og tankskipsrederiet[rediger | rediger kilde]

Staten ved Forsvarsdepartementet saksøkte eieren av tankskipet TS «Sola», Twitt Navigation Limited, som gikk til motsøksmål. Tema for rettssaken er skyldspørsmålet og hvordan skylden skal fordeles. Saken skulle startet i Bergen tingrett 21. september 2020 og det var satt av 16 dager. Rettssaken ble omberammet til 1. mars 2021, deretter til 3. mai 2021 og deretter til 28. februar 2022.[76][77][78]

Sivil rettssak mellom staten og DNV GL[rediger | rediger kilde]

Staten ved Forsvarsdepartementet saksøkte klasseselskapet DNV GL, som i 2017 ga «Helge Ingstad» nytt klassesertifikat frem til 2021. Forsvarsdepartementet anfører at DNV GL burde avdekket at de hule propellakslingene kunne føre til at vann raskt kunne spre seg. Hovedforhandling er berammet fra 21. september til 29. oktober 2021 i Oslo tingrett.[79]

Da den endelige havarirapporten kom, ble det imidlertid klart at DNV GL ikke var å klandre for den katastrofale konsekvensen av fregattens sammenstøt med tankskipet. Dermed frafalt Staten derfor sitt krav ovenfor DNV GL, men etter en dom i Oslo tingrett 1. november 2021 dømt til å betale DNVs sakskostnader på 4,3 millioner kroner.[80]

Straffesak[rediger | rediger kilde]

Etterforskning[rediger | rediger kilde]

Vest politidistrikt etterforsket ulykken.[12]

Under politiets etterforskning gav påtalemyndigheten status som mistenkt til vaktsjefen på «Helge Ingstad», kapteinen og losen på tankskipet og den som hadde vakt på trafikksentralen på Fedje.[81]

Som en del av etterforskningen innhentet politiet faglige vurderinger fra Sjøfartsdirektoratet, Havarikommisjonen og Generaladvokaten.[82] Politiet sendte deretter forslag til innstilling til statsadvokaten, som i april 2021 sendte saken videre til Riksadvokaten.[83][84]

Påtaleavgjørelse[rediger | rediger kilde]

I mai 2022 tok påtalemyndigheten ut tiltale mot offiseren som var ansvarshavende vaktsjef på «Helge Ingstad» da ulykken skjedde. Han ble tiltalt for uaktsom forvoldelse av sjøskade etter straffeloven § 356 jf. § 355 og for tjenesteforsømmelse etter Militær Straffelov § 78 første ledd og tredje ledd.[85][86] Påtalemyndigheten varslet også Forsvarsdepartementet om at det ble ansett å være grunn til å ilegge Forsvaret foretaksstraff, med frist til 20. mai 2022 for å komme med merknader til varslet. For de andre mistenkte ble saken henlagt.[87]

Foretaksstraff mot staten[rediger | rediger kilde]

I juni 2022 vedtok staten forelegget fra Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter.[88] Forsvarsdepartementet ble dermed ilagt 10 millioner kroner i bot for overtredelse av straffeloven § 356, jf. § 355, jf. § 27 for «ved uaktsomhet å ha forårsaket sjøskade eller lignende ulykke, som lett kunne medføre tap av menneskeliv».

I sitt påtalevedtak konkluderte Riksadvokaten at hele brobesetningen på «Helge Ingstad» handlet uaktsomt.[89][90]

Straffesak mot vaktsjefen[rediger | rediger kilde]

Straffesaken mot den tiltalte vaktsjefen startet i Hordaland tingrett 16. januar 2023. Det var satt av åtte uker til hovedforhandlingen.[91][92] Tingrettens dom ble offentliggjort 15. mai 2023. Tingretten dømte vaktsjefen til 60 dagers betinget fengsel.[93] Tingretten fant at vaktsjefens handlinger forut for sammenstøtet med oljetankeren var «klart uforsvarlig».[94] Vaktsjefen anket dommen[95] og ankebehandlingen startet i Gulating lagmannsrett[96] startet 23. oktober 2023.[97] I desember 2023 ble vaktsjefen på nytt dømt til 60 dagers betinget fengsel.[98] I dommen fant lagmannsretten at vaktsjefen burde ha grepet inn langt tidligere for å unngå kollisjon:

«I dette tilfellet var Sola TS sin opptreden ikke overraskende, men stabil og synlig for tiltalte over lang tid. Tiltalte fikk flere signaler om at noe var galt, sågar i form av egen erkjennelse. Han hadde umiddelbar tilgang på flere alternative effektive navigasjonshjelpemidler som ved grunnleggende bruk ville ha avklart feiloppfattelsen. Tiltalte kan klart bebreides i slik grad at det er grunnlag for straffansvar for uaktsom navigering.»

Saken ble ikke anket til Høyesterett.[99]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b VG, Fredrik Kampevoll, Marthe S. Lien, Ola Haram, «Slik var de dramatiske minuttene da KNM «Helge Ingstad» krasjet i «Sola TS»», verkets språk bokmål, utgitt 10. november 18, besøkt 27. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Kystverket etablerer statlig aksjon». Kystverket. Arkivert fra originalen 11. november 2018. Besøkt 11. november 2018. 
  3. ^ a b https://www.dagbladet.no/nyheter/milliardfregatten-skal-kunne-operere-ved-skade/70433160.
  4. ^ Fredrik Kampvoll (7. desember 2018). «Feilinformerte om «Helge Ingstads» reiserute». VG. Besøkt 27. september 2019. 
  5. ^ Eystein Røssum; Adalheidur Audardottir Oldeide; Christian Nicolaisen (7. desember 2018). «Forsvaret beklager feilinformasjon om ulykkesfregatten»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 16. juli 2019. 
  6. ^ «Ulykkesfregatten var på vei til Skottland». Trønder-Avisa. NTB. 7. desember 2018. Arkivert fra originalen 10. desember 2018. Besøkt 10. desember 2018. 
  7. ^ «Allied Maritime Command - SNMG1 ship accident at sea» (engelsk). NATO. Besøkt 11. november 2018 – via mc.nato.int. 
  8. ^ Fondenes, Eivind (8. november 2018). «Tankskipet hadde los og eskortebåt». NRK Hordaland. NTB. Besøkt 11. november 2018. 
  9. ^ Fondenes, Eivind. «Usikkert om KNM «Helge Ingstad» var synlig på radaren». NRK. NTB. Besøkt 11. november 2018. 
  10. ^ a b «Navigasjonsekspert: Bakgrunnslys kan ha skapt problemer for KNM «Helge Ingstad»». Besøkt 10. november 2018. 
  11. ^ Rune Christophersen (9. november 2018). «Trafikksentralen ble varslet av fregatten». Bergens Tidende. Besøkt 11. november 2018. 
  12. ^ a b Sættem, Johan B. «Fregatten er regnskapsført til 1,8 milliarder». NRK. Besøkt 11. november 2018. 
  13. ^ «Infoside: KNM «Helge Ingstad»». Forsvaret. Arkivert fra originalen 3. juli 2019. Besøkt 27. september 2019. 
  14. ^ Havarikommisjonen 2019, s. 6.
  15. ^ a b c Ingrid Aarekol; Tom Arne Moe; Jon Bolstad; Cato Heldal Kristensen; Oda Ording; Valentina Baisotti; Astrid Rommetveit (8. november 2019). «Fregatt og tankskip kollidert – stor redningsaksjon». NRK Hordaland. Besøkt 11. november 2018. 
  16. ^ Mats Arnesen; Anders Nøkling (8. november 2018). «Slik skjedde fregattulykken – minutt for minutt». NRK. Besøkt 8. november 2018. 
  17. ^ Husøy, Eirik (21. desember 2018). «Sola TS ferdig reparert – seiler mot St. Petersburg». Aftenposten. Besøkt 19. juli 2019. 
  18. ^ «Riksadvokaten: Alle på broen til Helge Ingstad handlet uaktsomt». Teknisk Ukeblad. NTB. 29. juni 2022. Besøkt 30. juni 2022. «Det var lite erfaring i alle ledd blant de seks personene som var på broen under ulykken. påpeker Riksadvokaten.» 
  19. ^ «Ikke overrasket over store skader på KNM «Helge Ingstad»». Besøkt 8. november 2018. 
  20. ^ Adrian Nyhammer Olsen (23. november 2018). «Sola TS brukte morselampe for å advare KNM Helge Ingstad»Betalt abonnement kreves. Sysla. Besøkt 27. september 2019. 
  21. ^ a b Fredrik Kampvoll; Marthe S. Lien; Ola Haram (10. november 2018). «Slik var de dramatiske minuttene da KNM «Helge Ingstad» krasjet i «Sola TS»». VG. Besøkt 12. november 2018. 
  22. ^ Marianne Nilsen; Marita Ramsvik (9. november 2018). «– Den eneste tanken jeg hadde i hodet, var å redde skipet»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 27. september 2019. 
  23. ^ Adrian Nyhammer Olsen (23. november 2018). «Rapport: Dette er skadene på oljetankeren «Sola TS»»Betalt abonnement kreves. Sysla. Besøkt 27. september 2019. 
  24. ^ ««Helge Ingstad» påført 45 meter flenge i tankskipskollisjonen». VG. 24. november 2018. Besøkt 6. desember 2018. 
  25. ^ Ina Andersen; Tore Stensvoll; Arne Fenstad (8. november 2018). «KNM Helge Ingstad får stadig større slagside: Holdes mot land av slepebåter». Teknisk Ukeblad. NTB. Besøkt 27. september 2019. 
  26. ^ «Nansen Class Anti-Submarine Warfare Frigates» (engelsk). Naval Technology. Besøkt 27. september 2019. 
  27. ^ Erlend Fernandez Stedding; Ingvill Dybfest Dahl; Carina Hunshamar; Fredrik Kampevoll; Halvor Bjørntvedt; Ola Haram; Tom Byermoen; Rano Tahseen (8. november 2018). «Tankskip og fregatt kolliderte i Hordaland: Fregatten i fare for å gå ned». VG. Foto: Torstein Bøe; Helge Mikalsen; Mattis Sandblad. Besøkt 8. november 2018. 
  28. ^ «Fremdeles uklart når fregatten heves. Men tankskipet blir ferdig reparert før jul». Teknisk Ukeblad. NTB. 4. desember 2018. Besøkt 17. april 2023. 
  29. ^ Harald Vikøy; Roda Leraan Skjetne; Magnus Newth; Erlend Fernandez Stedding (30. november 2018). «Slår alarm om mulig design-skandale på spanskbygd fregatt». VG. Besøkt 21. april 2021. 
  30. ^ «Havarikommisjonen: Helge Ingstad kunne ha vært reddet». Dagsavisen. NTB. 21. april 2021. Besøkt 1. august 2022. 
  31. ^ Arnesen, Mats (26. november 2018). «Fryktet eksplosjon – KNM «Helge Ingstad» havarerte 200 meter fra gassrørledning». NRK Hordaland. Besøkt 10. desember 2018. 
  32. ^ Arnesen, Mats (8. november 2018). «Stenger oljefelt etter fregattkollisjon». NRK Hordaland. Besøkt 10. desember 2018. 
  33. ^ Andersen, Ina (8. november 2018). «Equinor starter opp Sture-terminalen og produksjonen fra oljefeltene igjen». Teknisk Ukeblad. NTB. Besøkt 10. desember 2018. 
  34. ^ «Forsvaret og bergingsselskap tror det vil ta tre uker å berge fregatten». Teknisk Ukeblad. Besøkt 14. november 2018. 
  35. ^ Mari Mjaaland (10. november 2018). «Slik er fregatten Helge Ingstad festet til land». Aftenposten. Besøkt 11. november 2018. 
  36. ^ «Forsvaret har vært om bord i den havarerte fregatten». Aftenposten. NTB. 10. november 2018. Besøkt 11. november 2018. 
  37. ^ Mads Trellevik; Marie Skarpaas Karlsen; Mats Myredal (10. november 2018). «Mener Sjøforsvaret bør holde seg unna redningsarbeidet». Bergensavisen. Besøkt 13. november 2018. 
  38. ^ a b Rune Christophersen, Marita Ramsvik (13. november 2018). «– Vaierne var feilmontert». Bergens Tidende. Besøkt 13. november 2018. 
  39. ^ «– Det ser ut som de har bruk sytråd: Bergingseksperter mener fregatten burde vært sikret med kjetting». Teknisk Ukeblad. NTB. 13. november 2018. Besøkt 13. november 2018. «– Aldri i verden om vi ville valgt en slik løsning, sier van der Meer.» 
  40. ^ Christian Nicolaisen, Rune Christophersen (13. november 2018). «Milliardfregatten har sunket – kun radartårnet er synlig». Bergens Tidende. Besøkt 13. november 2018. 
  41. ^ «DN: Berging av fregatten «Helge Ingstad» kan koste opptil 300.000 kroner per dag». E24. NTB. 12. november 2018. Besøkt 27. september 2019. 
  42. ^ «Disse kranbåtene skal redde milliardskipet fra havbunnen». Dagbladet. 18. november 2018. Besøkt 21. november 2018. 
  43. ^ «Fregattvraket skal heves med 16 tykke kjettinger». VG. Besøkt 22. november 2018. 
  44. ^ «Dykkerfartøyet framme ved havaristen Helge Ingstad». abc nyheter. 21. november 2018. Besøkt 21. november 2018. 
  45. ^ Fondenes, Eivind. «Nå skal de tømme KNM «Helge Ingstad» for 460.000 liter drivstoff». NRK Hordaland. Besøkt 22. november 2018. 
  46. ^ «Brukte tidevannet til hevingen - «Helge Ingstad» klar av bunnen». VG. Besøkt 26. februar 2019. 
  47. ^ Per Annar Holm. «KNM Helge Ingstad fremme på Hanøytangen». Aftenposten. NTB. Besøkt 28. februar 2019. 
  48. ^ «Kollisjon mellom fregatt og tankskip 8. november 2018». Forsvarsdepartementet. 8. november 2018. Besøkt 27. september 2019. 
  49. ^ Jan M. Olsen (8. november 2018). «Norwegian Warship Could Sink After Being Rammed by Tanker». Time (engelsk). AP. Arkivert fra originalen 8. desember 2008. Besøkt 27. september 2019. 
  50. ^ «Status for undersøkelsen av kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS 27. februar 2019». Statens Havarikommisjon for Transport. Besøkt 1. mars 2019. 
  51. ^ «Status for undersøkelsen av kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS». Statens Havarikommisjon for Transport. Besøkt 13. november 2018. 
  52. ^ Per Annar Holm; Rune Christophersen (9. november 2018). «Havarikommisjonen: – Vi begynner å danne oss et godt bilde av hendelsesforløpet». Aftenposten. Besøkt 11. november 2018. 
  53. ^ «Undersøkelse av sjøulykke, kollisjon utenfor Stureterminalen i Hjeltefjorden, Hordaland». Statens Havarikommisjon for Transport. 16. november 2018. Arkivert fra originalen 29. november 2018. Besøkt 27. september 2019. 
  54. ^ a b Harald Vikøyr (13. november 2018). «Lostjenesten: – Tankskipet holdt normal kurs ut fra Stureterminalen». VG. Besøkt 27. september 2019. 
  55. ^ Adalheidur Audardottir Oldeide; Rune Christophersen; Eystein Røssum;Ingrid Fredriksen (16. november 2018). «Amerikansk personell om bord da «Helge Ingstad» kolliderte»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 27. september 2019. 
  56. ^ Harald Vikøyr; Magnus Newth; Christina Cantero (29. november 2018). «Sjøfartsdirektoratet: – Skal ikke bruke lys som nedsetter lanternenes synlighet». VG. Besøkt 27. september 2019. 
  57. ^ «Undersøkelse av sjøulykke, kollisjon utenfor Stureterminalen i Hjeltefjorden, Hordaland». Statens Havarikommisjon for Transport. Arkivert fra originalen 29. november 2018. Besøkt 5. desember 2018. 
  58. ^ «Solberg utelukker ikke erstatningskrav overfor spansk skipsverft». Aftenbladet. Besøkt 5. desember 2018. 
  59. ^ «Forsvaret varsler rettslige skritt om Helge Ingstad». abc nyheter. 18. februar 2019. Besøkt 26. februar 2019. 
  60. ^ «Tilstandsrapport for KNM «Helge Ingstad»». Forsvarsmateriell. 15. mai 2019. Besøkt 17. april 2023. 
  61. ^ «Forsvarsmateriell har fått oppdrag om å avhende KNM «Helge Ingstad»». Forsvarsmateriell. 25. juni 2019. Besøkt 17. april 2023. 
  62. ^ Øyvind Førland Olsen (26. juni 2019). «Helge Ingstad: Kaileie for tre millioner kroner». Forsvarets forum. Besøkt 17. april 2023. 
  63. ^ a b «Fregatten Helge Ingstad destrueres». Forsvarsdepartementet. 11. januar 2021. Besøkt 17. april 2023 – via regjeringen.no. 
  64. ^ Andrea Rognstrand (11. januar 2021). «Forsvarsmateriell har landet destruksjonskontrakt for KNM Helge Ingstad». Forsvarets forum. Besøkt 17. april 2023. 
  65. ^ «Fregatten Helge Ingstad er nå historie». Forsvarsmateriell. 2020. Besøkt 5. juli 2022. 
  66. ^ Roald Ramsdal (8. februar 2021). «Nå seiler fregatten «Helge Ingstad» for siste gang». Teknisk Ukeblad. Besøkt 17. april 2023. 
  67. ^ Øyvind Førland Olsen; Ylva Seiff Berge (15. mai 2019). «Helge Ingstad: Prislapp 14 milliarder kroner». Forsvarets forum. Besøkt 17. april 2023. 
  68. ^ Adrian Nyhammer Olsen (7. november 2019). «Her ligger restene av KNM «Helge Ingstad»». NRK Vestland. Besøkt 17. april 2023. 
  69. ^ «Delrapport 1 om kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankbåten Sola TS utenfor Stureterminalen i Hjeltefjorden, Hordaland, 8. november 2018». Statens havarikommisjon for transport. 9. november 2019. Besøkt 9. november 2019. 
  70. ^ Havarikommisjonen 2021.
  71. ^ ««Helge Ingstad» kunne ha vært reddet». Dagbladet. NTB. 21. april 2021. Besøkt 17. april 2023. 
  72. ^ Ingvild Nave (11. august 2020). «Dette meiner Forsvaret gjekk gale då KNM «Helge Ingstad» havarerte». Bergens Tidende. Besøkt 17. april 2023. 
  73. ^ «Rapport etter forsvarsintern undersøkelse av alvorlig hendelse med KNM Helge Ingstad i Hjeltefjorden 8. november 2018» (PDF). Forsvaret. 5. desember 2019. Besøkt 17. april 2023. 
  74. ^ «KNM Helge Ingstad: Ekstern gjennomgang av bergningsoperasjonen». Regjeringen. 11. september 2019. Besøkt 27. september 2019. 
  75. ^ «Rapport om bergingsoperasjonen rundt KNM Helge Ingstad». Forsvarsdepartementet. 16. desember 2019. Besøkt 17. april 2023 – via regjeringen.no. 
  76. ^ Arstad, Svein (24. august 2020). «Rettssaken etter Helge Ingstad-ulykken utsatt et halvt år». Forsvarets forum. Besøkt 25. august 2020. 
  77. ^ Adrian Broch Jensen (26. januar 2021). «Helge Ingstad-rettssaken er utsatt igjen». Teknusk Ukeblad. NTB. Besøkt 17. april 2023. 
  78. ^ «Ny utsetjing i sak om søksmål». NRK. 19. april 2021. Besøkt 13. januar 2022. 
  79. ^ «Forsvaret krever 15 milliarder fra DNV GL etter Helge Ingstad-ulykken». Forsvarets forum. 24. august 2020. Besøkt 3. november 2020. 
  80. ^ Kjetil Kolsrud (1. november 2021). «DNV tilkjent 4,3 mill i sakskostnader etter «Helge Ingstad»-søksmål». Rett24. Besøkt 17. april 2023. 
  81. ^ Sveinung Berg Bentzrød (2. februar 2021). «Nå kommer rettsoppgjøret etter Ingstad-havariet»Betalt abonnement kreves. Aftenposten. Besøkt 17. april 2023. 
  82. ^ Øyvind Førland Olsen (12. august 2020). «Siste bit av etterforskningen er på plass». Forsvarets forum. Besøkt 17. april 2023. 
  83. ^ Silje Kampesæter; Andrea Rognstrand; Svein Arstad (21. september 2020). «Politiet ferdig med Ingstad-etterforskning». Forsvarets forum. Besøkt 17. april 2023. 
  84. ^ «Ferdig med «Helge Ingstad»-saken». NRK. 16. april 2021. Besøkt 13. januar 2022. 
  85. ^ Baisotti, Valentina (6. mai 2022). «Riksadvokaten: Beordret tiltale mot vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad»». NRK. Besøkt 6. mai 2022. 
  86. ^ Jørn Sigurd Maurud (4. mai 2022). «Kollisjon mellom KNM Helge Ingstad og Sola TS – påtaleavgjørelse» (PDF). Riksadvokatembetet. Besøkt 17. april 2023. 
  87. ^ «Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og Sola TS – riksadvokatens påtalevedtak». Riksadvokaten. 6. mai 2022. Besøkt 6. mai 2022. 
  88. ^ «Staten ved Forsvarsdepartementet ilagt foretaksstraff». Forsvarsdepartementet. 28. juni 2022. Besøkt 17. april 2023 – via regjeringen.no. 
  89. ^ Kyrre Kjellevold; Frode Bjerkestrand; Ådne Lunde (29. juni 2022). «Hele brobesetningen på «Helge Ingstad» handlet uaktsomt, mener Riksadvokaten»Betalt abonnement kreves. Bergens Tidende. Besøkt 17. april 2023. 
  90. ^ Jørn Sigurd Maurud (17. juni 2022). «Kollisjon mellom KNM Helge Ingstad og Sola TS – Påtaleavgjørelse i sak mot staten / Forsvarsdepartementet – Foretaksstraff» (PDF). Riksadvokatembetet. Besøkt 17. april 2023. 
  91. ^ «Åtte uker satt av til Helge Ingstad-saken». Forsvarets forum. NTB. 2. juni 2022. Besøkt 17. april 2023. 
  92. ^ Olsen, Adrian Nyhammer (3. april 2023). «Uenighet etter «Helge Ingstad»-rettssaken: Statsadvokatene til frontalangrep på Sjøforsvaret». NRK. Besøkt 3. april 2023. 
  93. ^ [1]
  94. ^ [2]
  95. ^ «Nyheter direkte». www.bt.no. 30. mai 2023. Besøkt 30. mai 2023. 
  96. ^ «KNM «Helge Ingstad»-saken skal opp i lagmannsretten». www.bt.no. 3. juli 2023. Besøkt 3. juli 2023. 
  97. ^ [3]
  98. ^ [4]
  99. ^ [5]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=«Helge_Ingstad»-ulykken&oldid=24317057»