Oslo-klassen
Utseende
Oslo-klassen | |||
---|---|---|---|
Karriere | |||
Land | Norge | ||
Skipstype | fregatt (FFGM) | ||
Oppkalt etter | KNM Oslo | ||
Bygget | ved Marinens Hovedverft, Horten | ||
Operativ | 1966–2007 | ||
Byggeperiode | 1964–1967 | ||
Skip planlagt | 5 | ||
Skip bygget | 5 | ||
Skip i tjeneste | 0 | ||
Skip i opplag | 0 | ||
Skip ute av tjeneste | 5 | ||
Skip bevart | 1 | ||
Tekniske data | |||
Deplasement | 1 950 tonn (utrustet) | ||
Lengde | 96,6 m | ||
Bredde | 11 m | ||
Dypgående | 5,5 m | ||
Framdrift | 2 × Babcock & Wilcox dampkjeler 1 sett De Laval Ljungstrøm PN20 turbiner á 20 080HK, 1 propell | ||
Hastighet | 25+ knop | ||
Rekkevidde | 4 500 nm ved 15 knop | ||
Bestykning | 2 x 3" US tvillingkanon 1 x Bofors 40 mm/L70 kanon 2 x 20 mm Rheinmetall luftvernkanon 2 × 324 mm MK 32 utskytningsrampe for torpedo Penguin Mk2 SSM NATO Sea Sparrow SAM Mk 6 synkeminer Terne III anit-ubåt raketter | ||
Mannskap | 122 (39 befal) |
Oslo-klassen var en norsk klasse av fregatter. Den var en norsk konstruksjon basert på Dealey-klassen av jagere i USAs marine, men betydelig modifisert for norske behov.
Byggingen var en del av flåteplanen av 1960, som ble delvis finansiert av USA gjennom Mutual Defense Assistance Program. Flåteplanen på totalt 50 fartøyer inkluderte 5 fregatter av Oslo-klassen som alle ble levert fra Marinens Hovedverft i Horten i tiden 1964 til 1966.
Oslo-klassen ble faset ut til fordel for nye fregatter av Fridtjof Nansen-klassen. Den første nye fregatten, KNM «Fridtjof Nansen», ble satt i tjeneste 5. april 2006.
Skip
[rediger | rediger kilde]Fem skip av Oslo-klassen ble bygd. Alle ble modernisert på slutten av 1980-tallet.
- F 300 KNM «Oslo» – kondemnert etter forlis i 1994 og hugget opp samme år.[1]
- F 301 KNM «Bergen» – omgjort til målfartøy.[2]
- F 302 KNM «Trondheim» – tatt ut av tjeneste i 2006, senket i 2013.[3]
- F 303 KNM «Stavanger» – tatt ut av tjeneste i 1998 og senket i 2002.[4]
- F 304 KNM «Narvik» Operativ t.o.m. 11. juni 2007. Museumsfartøy i Horten fra 12. juni 2007.
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Fortregning:
- Standard: 1 650 tonn
- Fullastet: 1 950 tonn
- Dimensjoner
- Lengde: 96 m
- Bredde: 11,2 m
- Dypgående: 5,5 m
- Mannskap: 125, derav 39 befal
- Hastighet: 25 knop+
- Rekkevidde: 4 500 nautiske mil, ved 15 knop
- Framdrift: tvilling dampkjeler, 1 dampturbin gir 20 280 hk
- Våpen
- Kanoner:
- Tvilling US 3-tommers (76mm)
- 40mm/70 Bofors
- 2 20mm Rheinmetal
- Mitraljøser: 2 12,7 mm
- Raketter:
- Sjø til luft (SAM)- Raytheon NATO RIM-7M Sea Sparrow Mk 29 åttedobbel utskyter, semiaktiv radar målsøking til 8 nautiske mil ved 2,5 Mach, stridshode 39 kg, 24 cellers magasin.
- Anti-ubåt – Kongsberg Terne III 6-rørs justerbar.
- 6 Penguin (vanligvis ikke montert)
- Synkeminer: Mk 6
- Torpedoer: 6-324 mm US Mk 32 (2 triple) rør. Marconi Stingray anti-submarine, aktiv/passiv målsøk til 11 km ved 45 knop, stridshode 32 kg (shaped charge), dybde til 750 m.
- Motforanstaltning:
- Avledning: 2 chaff utskytere.
- ESM: Argo AR 700; avskjær.
- Elektronisk krigføringssytem – NFT MSI-3100 (pluss Siemens ODIN) handlings data-automatisering; Link 11 og 14. SATCOM.
- Våpenstyring: Kongsberg MSI-90(U) TFCS.
- Kanoner:
- Sensorer:
- Radar
- Luftsøk – Siemens/Plessey AWS -9
- Overflatesøk – Racal Decca TM 1226; I-bånd.
- Ildledningskontroll – NobelTech 9LV 218 Mk 2; I-bånd (inkludere søk). Raytheon Mk 95; I/J-bånd (for Sea Sparrow).
- Sonarer
- Thomson Sintra/Simrad TSM 2633; kombinert skrog og Variabel Dybde Sonar; aktiv søk og angrip; medium frekvens.
- Simrad Terne III; aktiv angrip; høy frekvens.
- Radar
- Navigasjon: Decca; I-bånd, GPS
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
KNM «Narvik» i Trondheim.
-
Norsk fregatt av Oslo-klassen (trolig KNM Narvik) får etterfylt bunkersolje fra det britiske supplyskipet HMS Fort George (midten) under en øvelse i 2001. Til venstre ses det britiske hangarskipet Invincible.
-
Skipets 76mm kanoner under skyteøvelse.
-
KNM Bergen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jarslett, Yngve (18. juni 2024). «Oslo – fregattklasse». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 27. juli 2024.
- ^ Olsen, Lars Richard (27. mai 2024). «Derfor ligger «spøkelseskipet» i Harstad». iHarstad (på norsk). Besøkt 27. juli 2024.
- ^ Indsetviken, Emil H. (5. juni 2013). «Her sprenger Forsvaret fregatten». NRK. Besøkt 27. juli 2024.
- ^ NRK (29. mars 2009). «Vil forhindre senking av fregatter». NRK. Besøkt 27. juli 2024.