Oslo-klassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Oslo.jpg
KNM «Oslo» på øvelse ved nordlandskysten i 1971
Karriere
LandFlag of Norway, state.svg Norge
Typefregatt (FFGM)
Nummer
VerftMarinens Hovedverft, Horten
Operativ1966-2007
Byggeperiode1964-1967
Skip planlagt5
Skip bygget5
Skip i tjeneste0
Skip i opplag0
Skip ute av tjeneste5
Skip bevart1
Tekniske data
Deplasement1 950 tonn (utrustet)
Lengde96,6 m
Bredde11 m
Dypgang5,5 m
Framdrift2 × Babcock & Wilcox dampkjeler
1 sett De Laval Ljungstrøm PN20 turbiner á 20 080HK, 1 propell
Hastighet25+ knop
Rekkevidde4 500 nm ved 15 knop
Bestykning1 x 3" US tvillingkanon
1 x Bofors 40 mm/L70 kanon
2 x 20 mm Rheinmetall luftvernkanon
2 × 324 mm MK 32 utskytningsrampe for torpedo Penguin Mk2 SSM
NATO Sea Sparrow SAM
Mk 6 synkeminer
Terne III anit-ubåt raketter
Mannskap122 (39 befal)

Oslo-klassen av fregatter er en norsk konstruksjon basert på Dealey-klassen jagereskorteskip i USAs marine, men betydelig modifisert for norske behov. Skrogkonstruksjonen regnes for meget sjødyktig.

Byggingen var en del av flåteplanen av 1960, som ble delvis finansiert av USA gjennom Mutual Defense Assistance Program. Flåteplanen på totalt 50 fartøyer inkluderte 5 fregatter av Oslo-klassen som alle ble levert fra Marinens Hovedverft i Horten i tiden 1964 til 1966.

Oslo-klassen ble faset ut til fordel for nye fregatter av Fridtjof Nansen-klassen. Den første nye fregatten, KNM «Fridtjof Nansen», ble satt i tjeneste 5. april 2006.

Skip[rediger | rediger kilde]

Fem skip av Oslo-klassen ble bygd. Alle ble modernisert på slutten 1980-tallet.

KNM «Oslo» gikk på grunn ved Marstein fyr sør for Bergen mandag 24. januar 1994. En person omkom. KNM «Oslo» sank dagen etter under slep i Korsfjorden og ble senere hevet og kondemnert.

KNM «Stavanger» ble tatt ut av aktiv tjeneste i 1998 og brukt som målfartøy og senket 2001 - fra senkingen.

KNM «Bergen» gikk ut av tjeneste i juni 2005 og avløses av den nye fregatten KNM «Fridtjof Nansen», når denne er operativ.

KNM «Trondheim» ble tatt ut av tjeneste juni 2006, og benyttet som mål under skarpskyting[1] i 2013.

KNM «Narvik», den siste av fregattene som var i operativ tjeneste, halte kommandoflagg den 13. juni 2007 i Horten. KNM «Narvik» ble museumsfartøy i Horten og sirkelen var dermed fullført etter 41 år i tjeneste.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Fortregning:
    • Standard: 1 650 tonn
    • Fullastet: 1 950 tonn
  • Dimensjoner
    • Lengde: 96 m
    • Bredde: 11,2 m
    • Dypgående: 5,5 m
  • Mannskap: 125, derav 39 befal
  • Hastighet: 25 knop+
  • Rekkevidde: 4 500 nautiske mil, ved 15 knop
  • Framdrift: tvilling dampkjeler, 1 dampturbin gir 20.280 hk
  • Våpen
    • Kanoner:
      • Tvilling US 3-tommers (76mm)
      • 40mm/70 Bofors
      • 2 20mm Rheinmetal
    • Mitraljøser: 2 12,7 mm
    • Raketter:
      • Sjø til luft (SAM)- Raytheon NATO RIM-7M Sea Sparrow Mk 29 åttedobbel utskyter, semiaktiv radar målsøking til 8 nautiske mil ved 2.5 Mach, stridshode 39 kg, 24 cellers magasin.
      • Anti-ubåt – Kongsberg Terne III 6-rørs justerbar.
      • 6 Penguin (vanligvis ikke montert)
    • Synkeminer: Mk 6
    • Torpedoer: 6-324 mm US Mk 32 (2 triple) rør. Marconi Stingray anti-submarine, aktiv/passiv målsøk til 11 km ved 45 knop, stridshode 32 kg (shaped charge), dybde til 750 m.
    • Motforanstaltning:
      • Avledning: 2 chaff utskytere.
      • ESM: Argo AR 700; avskjær.
      • Elektronisk krigføringssytem – NFT MSI-3100 (pluss Siemens ODIN) handlings data-automatisering; Link 11 og 14. SATCOM.
    • Våpenstyring: Kongsberg MSI-90(U) TFCS.
  • Sensorer:
    • Radar
      • Luftsøk – Siemens/Plessey AWS -9
      • Overflatesøk – Racal Decca TM 1226; I-bånd.
    • Ildledningskontroll – NobelTech 9LV 218 Mk 2; I-bånd (inkludere søk). Raytheon Mk 95; I/J-bånd (for Sea Sparrow).
    • Sonarer
      • Thomson Sintra/Simrad TSM 2633; kombinert skrog og Variabel Dybde Sonar; aktiv søk og angrip; medium frekvens.
      • Simrad Terne III; aktiv angrip; høy frekvens.
  • Navigasjon: Decca; I-bånd, GPS

Bilder[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NSM-skyting med skarpt stridshode, Forsvaret, 5. juni 2013.