TUNIS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
TUNIS
SkaperUniversity of Toronto
UtviklerUniversity of Toronto
Utgitt1981
StatusHistorisk
PlattformPDP-11, Motorola 6809, Motorola 68000
Skrevet iConcurrent Euclid
OS-familieUnix-liknende
TypeDistribuerte operativsystemer
KjerneMikrokjerne
ForgjengerUNIX versjon 7

TUNIS (forkortelse for Toronto UNIversity System) var en portabel, Unix-lignende og distribuert operativsystemkjerne som ble utviklet av informatikerne James Cordy og Richard C. Holt ved University of Toronto, Canada. Første versjon ble introdusert i 1981.[1][2]

I likhet med flere andre eksperimentelle distribuerte operativsystemkjerner på denne tiden, var TUNIS en mikrokjerne. TUNIS ble implementert for 16-biter minidatamaskinen PDP-11, 8-biter mikroprosessoren Motorola 6809 og 32-biter mikroprosessoren Motorola 68000.

TUNIS var kompatibel med UNIX versjon 7, og kunne kjøre programmer for sistnevnte uten modifikasjoner. Operativsystemkjernen var skrevet i programmeringsspråket Concurrent Euclid,[1][2] og ikke i programmeringsspråket C, som er vanlig for UNIX og UNIX-lignende operativsystemer. Concurrent Euclid ble for øvrig også utviklet av James Cordy og Richard C. Holt.[3][4]

Distribuert operativsystem[rediger | rediger kilde]

TUNIS var et eksperimentelt distribuert operativsystem som ble utviklet ved University of Toronto i Canada.[5] Det var et av flere slike eksperimentelle operativsystemer som ble utviklet på ulike universiteter på begynnelsen av 1980-tallet. Det hører inn i samme familie som Accent fra Carnegie Mellon University, Roscoe/Arachne og Charlotte fra University of Wisconsin, Amoeba 809 fra Vrije Universiteit Amsterdam, Eden fra University of Washington, LOCUS 845 fra University of California, Los Angeles (UCLA) og V system fra Stanford University.

UNIX er et tidsdelt operativsystem: I et datanett simulerer det parallellisme ved å svitsje mellom ulike datamaskiner. Dette skjer så raskt, at brukerne gis den illusjon at flere datamaskiner i datanettet kjører samtidig. Videre er UNIX et sentralisert operativsystem: Hele datanettet styres fra en sentral datamaskin, og hvis denne går ned, går hele datanettet ned.

Distribuerte operativsystemer er derimot basert på virkelig parallell databehandling: Fysisk separate nav kjører parallelt og uavhengig av hverandre, og intet enkelt nav kan få hele datanettet til å krasje.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cordy, James Reginald; Holt, Richard Craig (1980). Specification of Concurrent Euclid (Prelimenary Version). Report CSRG-115, Computer Systems Research Group, juli 1980. 
  • Ewens, Peter Andrew; Blythe, D. R.; Funkenhauser, Mark; Holt, Richard Craig (1985). Tunis: A Distributed Multiprocessor Operating System. USENIX Association Conference Proceedings, juni 1985. s. 247–254. ASIN B00070TW5C. 
  • Ewens, Peter Andrew (1986). The tunis report: Design of a UNIX-compatible operating system (Technical report. University of Toronto). University of Toronto, Computer Systems Research Institute, 5. februar 1986. ASIN B00070TW5C. 
  • Grenier, Guy-Laval; Holt, Richard Craig; Funkenhauser, Mark (1989). Policy vs. mechanism in the Secure TUNIS operating system. Proceedings., 1989 IEEE Symposium on Security and Privacy, IEEE Computer Society Press, 3. mai 1989. ISBN 0-8186-1939-2. 
  • Holt, Richard Craig (1981). A Brief Introduction to Concurrent Euclid. Technical Note 21, Computer Systems Research Group, 1981. 
  • Holt, Richard Craig (1982). Tunis: a Unix look-alike written in concurrent Euclid. University of Toronto, Toronto, Canada, ACM SIGOPS Operating Systems Review, Volume 16 Issue 1, 1. januar 1982. s. 4-5. 
  • Holt, Richard Craig (1982). Concurrent Euclid, the Unix* System, and Tunis (Addison-Wesley series in computer science). Addison-Wesley, 2. utgave, 1. november 1982. ISBN 0 201 106 949. ISBN 978-0-201-106947.