Merkenavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et merkenavn, iblant bare merke, er et navn, logo, slagord eller designuttrykk assosiert med et produkt eller tjeneste. Merkenavnet er på denne måten en symbolsk personifisering eller legemliggjøring av all informasjon knyttet til produktet, og bidrar til å danne assosiasjoner og forventninger rundt det i kundenes bevissthet. Et merkenavn består gjerne av en logo, skriftsnitt, fargeplan, symboler og lyd, som utvikles for å representere egenskaper, fordeler, verdier, ideer og sågar personlighet. Ofte er merkenavnet et registrert varemerke. Et kjent eksempel er brusen Coca-Cola som for mange representerer noe amerikansk og ungdommelig, og ikke bare er en tørsteslukker.

Merker i markedsføring[rediger | rediger kilde]

Merkevarebygging bygger i stor grad på generelle teorier hentet fra kognitiv og sosial psykologi, økonomi og til en viss grad antropologi og sosiologi. De ledende merkevareforskerne i verden er for det meste psykologer og publiserer sine studier i journaler innen forskning på forbrukeratferd og markedsføring.

Merkevarebygging, også kalt (engelsk) branding, er en svært viktig del av virksomhetenes markedsføring. Sterke, etablerte merkevarer gir virksomhetene mange fordeler. Noen av disse fordelene er økt gjenkjøpsfrekvens, høyere prismargin, motstandsdyktighet mot angrep fra nye merker i kategorien og muligheter for attraktive vekstmuligheter gjennom merkeutvidelser, merkeallianser og lisensiater.

I de senere år har merkevareledelse og det nært beslektete begrepet omdømmeledelse fått stor fokus i næringslivet.

Norske forskere på merkevareledelse er primært knyttet til Norges Handelshøyskole, Handelshøyskolen BI og Markedshøyskolen – Campus Kristiania, og disse skolene tilbyr også flere kurs i merkevareledelse.

I 2007 kom den første norske læreboken i merkevareledelse; "Merkevareledelse på norsk" (Samuelsen, Peretz og Olsen) på Cappelen Akademiske forlag.

"Branding" kommer forøvrig egentlig fra et norrønt uttrykk : brandr (der d er stemt lyd) som betyr bumerke. Ordet ble brukt bl.a. på utskjæringer på vikingskip. I Valdres ses ennå slike utskjæringer i takgavler på låver som viser gårdens identitetsmerke.

Se også[rediger | rediger kilde]