FNs spesialrapportør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

FNs spesialrapportør er en ordning innenfor De forente nasjoners arbeid med menneskerettigheter der FNs menneskerettighetsråd oppnevner eksperter som får i oppgave å avlevere rapport om et spesifikt tema eller et bestemt land. Spesialrapportørenes mandat og oppdrag skiller seg fra oppdraget som spesialrepresentant eller spesialutsending for FNs generalsekretær.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ordningen med spesialrapportører ble først tatt i bruk av FNs menneskerettighetskommisjon. I sesjonen 1979–1980 ble det vedtatt å innføre en prosedyre kalt mekanisme for å foreta undersøkelser i bestemte land eller for bestemte tema. Spesialrapportører ble så oppnevnt for å iverksette dette. Ordningen er videreført av FNs menneskerettighetsråd.[1] Andre betegnelser er også i bruk for spesialrapportører, slik som «spesialprosedyre», «mekanisme» og «uavhengig ekspert». Dersom flere spesialrapportører arbeider sammen, kan betegnelsen «arbeidsgruppe» forekomme.[1]

Spesialrapportørenes mandat og oppdrag skiller seg fra spesialrepresentant eller spesialutsending for FNs generalsekretær. Spesialutsendingene utnevnes av FNs generalsekretær og opptrer på dennes vegne.[1]

Oppdrag[rediger | rediger kilde]

Spesialrapportører får oppdrag gjennom en resolusjon.[1] Oppdraget består i å utarbeide en rapport og er typisk tidsbegrenset, med seks år som maksimal funksjonsperiode. Spesialrapportører kan også bli bedt om å gi anbefalinger til tiltak.[1] Arbeidet utføres blant annet ved innsamling av informasjon, gjennom ekspertkonsultasjoner og kommunikasjon med stater. Det kan også gjennomføres landbesøk.[2]

Ofte er spesialrapportørene eksperter på feltet, gjerne akademikere. Oppdraget som spesialrapportør gis til frivillige og er ubetalt.[1] FNs høykommissær for menneskerettigheter kan bistå spesialrapportørene med personell og annen støtte.[3]

Per 4. desember 2013 hadde FNs menneskerettighetsråd 14 spesialrapportører med landmandat[4] og 37 med tematisk mandat.[5] Blant de tematiske rapportørene var professor Mads Andenæs, spesialrapportør og leder for FNs arbeidsgruppe om vilkårlig fengsling.

Spesialrapportører med landmandat[rediger | rediger kilde]

Per 4. desember 2013 fantes disse spesialrapportørene med landmandat:[4]

Spesialrapportører med temamandat[rediger | rediger kilde]

Per 4. desember 2013 fantes disse spesialrapportørene med temamandat:[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Moore, John Allphin og Jerry Pubantz: Encyclopedia of the United Nations, andre utgave, Facts on File, 2008, s. 384–385.
  2. ^ «Special Procedures of the Human Rights Council», FNs menneskerettighetsråd.
  3. ^ «FNs spesialrapportører», FN-sambandet.
  4. ^ a b «Country mandates», FNs høykommissær for menneskerettigheter.
  5. ^ a b «Thematic mandates», FNs høykommissær for menneskerettigheter.