Come Together (sang)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Something»/
«Come Together»
Album Abbey Road
A-side «Something»
«Come Together»
Format 7"
Artist, band The Beatles
Innspilt Abbey Road Studios
21.–30. juli 1969
Sjanger Rock/pop
Lengde 4:18
Plateselskap Apple Records
Låtskriver(e) Lennon/McCartney
Produsent(er) George Martin
Plassering(er)
  1. 2 (Norge[1])
Kronologi
«The Ballad of John and Yoko»
(1969)
«Something»/
«Come Together»
«Let It Be»
(1969)

«Come Together» er en sang av rockebandet The Beatles, utgitt på albumet Abbey Road i 1969.

Sangen var åpningssporet på albumet Abbey Road, utgitt september 1969, og en måned senere ble den også en av to A-sider på gruppens 21. single i Storbritannia, sammen med George Harrisons komposisjon «Something». Sangen ble B-siden på deres 26. singelutgivelse i USA.

«Come Together» var hovedsakelig skrevet av John Lennon, men Paul McCartney ga sine bidrag til den; han senket tempoet og skrev de innovative bass-riffene. Sangen er på sedvanlig vis kreditert duoen Lennon & McCartney, og begynner slik:

Here come ol' flat-top, he come groovin' up slowly
He got juju eyeball, he one holy rollah …

Bakgrunnen for sangen var at Lennon skrev en sang for Timothy Learys mislykkede kampanje for å bli valgt som guvernør i California mot Ronald Reagan. Kampanjen endte brått da Leary ble arrestert for besittelse av narkotika. Lennon endret da sangen til en låt med små sleivspark rettet mot McCartney og Harrison, blandet sammen med fortellinger om den politisk-kulturelle bagism-kampanjen han førte sammen med sin kone Yoko Ono.

«Come Together» førte også til trusler om søksmål mot Lennon fra Chuck Berrys musikkforlegger, Morris Levy, ettersom den første tekstlinjen syntes å etterligne en tekstlinje fra sangen «You Can't Catch Me», som Chuck Berry hadde skrevet:

Here come a flat-top, he was movin' up with me
Then come wavin' goodbye a little' old souped-up jitney

Det kom til et forlik mellom Lennon og Levy som holdt saken utenfor rettssystemet, og som innebar at Lennon forpliktet seg til å spille inn noen sanger eid av Levy, noe som ville gi Levy inntekter fra platesalget og komponistrettighetene. Forliket ble oppfylt i og med utgivelsen av Lennons album Rock 'n' Roll som kom i 1975, der Lennon foruten å spille en versjon av «You Can't Catch Me», også gjør en versjon av Berrys «Sweet Little Sixteen».

Sangen ble innspilt 21., 22., 23., 25., 29. og 30. juli 1969.

Personell[rediger | rediger kilde]

Andre innspillinger[rediger | rediger kilde]

Sangen er spilt inn av mange andre artister. Ike & Tina Turner spilte inn sangen og ga den ut på singel i 1970. Singelen kom på 21. plass på R&B-listene og på 57. plass på Billboard Hot 100. Sangen ble også gitt ut på albumet Come Together senere samme år. [2] De spilte den inn igjen i 1971 og ga den ut på albumet Live in Paris – Olympia 1971.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VG-lista Topp 20 - The Beatles' norske hitsingler
  2. ^ Steve Huey. Ike & Tina Turner Awards. allmusic.com. AllMusic, a division of All Media Network, LLC. Besøkt 27. september 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]