Jack Johnson vs. Tommy Burns

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jack Johnson
vs.
Tommy Burns
Tittelkamp VM
Vinner Jack Johnson
Vektklasse Tungvekt
Seier på TOK
Varighet 14 runder
Sted Sydney
År 1908
Dato 26. desember

Jack Johnson vs. Tommy Burns var en boksekamp som ble arrangert på Rushcutters Bay i Sydney, Australia, den 26. desember 1908.

Generelt[rediger | rediger kilde]

Dette var den første tungvektskampen under Queensberry-reglene at et farget bokser fikk og vant VM-tittelen. Fargede boksere hadde allerede etablert seg innen boksing, og de skulle komme til å dominere sporten helt til dags dato. De tidligere VM-mestrene i tungvekt hadde nektet å forsvare tittelen sin mot fargede boksere. Flere av dem hadde kjempet mot fargede i ikke-tittel kamper, men verden var ikke klar for å risikere at en farget bokser skulle bli VM-mester. De tidligere VM-mestrene John L. Sullivan, James J. Corbett, Bob Fitzsimmons, James J. Jeffries og Marvin Hart hadde alle trukket det som ble referert til som ”the colorline”. I flere år hadde ”The Galveston Giant”, Jack Johnson vært rangert som førsteutfordrer til VM-tittelen, men han lyktes aldri å få lurt den store mesteren James J. Jeffries inn i ringen. Tommy Burns var annerledes. Han var først og fremst en forretningsmann, deretter bokser, og sa at han var villig til å forsvare tittelen sin mot Johnson, men prislappen var 30 000 dollar – en sum så høy på den tiden at ingen i praksis hadde et slikt beløp å stille til rådighet. Men etter godt og vel ett år, da Johnson hadde fulgt etter Burns til alle hans kamper og sittet ringside og høylyttet kastet ut utfordringer, kom tilbudet fra uventet hold. Den australske promotoren, Snowy Baker, stilte med pengene og Burns signerte det som til da var den største sum en idrettsutøver hadde fått som betaling. Kampen skulle finne sted i Rushcutters Bay utenfor Sydney i Australia.

om kampen[rediger | rediger kilde]

Selve kampen var en mismatch, Johnson var altfor stor, sterk og teknisk suveren til at Burns i det hele tatt var en faktor i kampen. Johnson hadde full kontroll på Burns hele tiden, men forsøkte aldri å slå ham ut. Han nærmest dissekerte Burns og ydmyket ham foran filmkamera og tilskuere mens han smilte og slengte ut spydigheter til Burns supportere. Etter 10. runde begynte folk å forlate kampen i avsky for seigpiningen Johnson utsatte Burns for. De som ble igjen ropte om at kampen måtte stoppes. Til slutt entret politiet ringen i 14. runde for å stoppe nedslaktingen av Burns. Johnson fikk tildelt seieren og ”the richest prize in sports” var nå i hendene på en kjepphøy, upopulær svart mann. Det skapte furore blant hvite i den vestlige verden, de tidligere VM-mestrene John L. Sullivan og Jim Corbett fordømte kampen og Burns ”grådighet” – måten han satte penger over ”den hvite rases ære”.

i pressen[rediger | rediger kilde]

Den kjente forfatteren Jack London dekket kampen for avisen New York Herald skrev; ”ikke bare vant ikke Burns en eneste runde av kampen, han vant ikke et eneste sekund. En ting er nå klart, James Jeffries må komme tilbake og ”wipe the golden smile off Johnson's face. Jeff, it’s up to you.” VM-mesteren i tungvektsboksing var nå en farget, artikulert, intelligent og arrogant mann.