Anførselstegn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anførselstegn
« »
Skilletegn

apostrof ( ' ) ( )
kolon ( : ) ( ː )
komma ( , )
tankestrek ( , , m.fl. )
bindestrek ( )
bindestrek‐minus ( - )
hard bindestrek ( )
ellipse ( ) ( ... )
utropstegn ( ! ) ( ¡ )
punktum ( . )
halvhøyt punktum ( · )
interrobang ( )
ironitegn ( ؟ )
spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ )
anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.
seksjonstegn (paragraf) (§)
semikolon ( ; )
skråstrek ( / )
omvendt skråstrek ( \ )
loddrett strek ( | )
understrek ( _ )
aldusblad ( ) ( )
asterisk ( * )
asterisme ( )
kors ( )
nummertegn (# )
dobbeltkors ( )
innsettingstegn ( ^ )
avsnittstegn, alinea ( )
listepunkter ( • ▪ ‣)

Mellomrom
Hardt mellomrom (   )

mange flere ( ) ( ) ( ) ( )

Parenteser
rundparenteser ( ( ) )

hakeparenteser ( [ ] )
klammeparentes ( { } )
vinkelparenteser ( 〈 〉 )
piggparenteser ( ⁅ ⁆ )

s  d  r

Anførselstegn eller sitattegn er tegn som brukes for å uttrykke tale eller sitater eller for å vise noe som blir omtalt på en spesiell måte.

Utseendet på tegnene varierer, og hvilken form som er den vanligste i trykt skrift er forskjellig fra land til land.

Anførselstegn benyttes for å markere og sitere utdrag fra andre tekster og utenlandske ord i norsk tekst, samt ved uttrykk som ikke følger normen, bryter med skrivestilen eller som brukes på en uvanlig måte (alternativt til kursiv). Ved sitat kan også anførselstegn brukes alternativt til tankestrek. Her tilsier anførselstegn at teksten er sitert ordrett, mens tankestrek viser at sitatet eller utsagnet kan være endret for tilrettelegging av tekstforfatteren. Ved slik sitering skal intet endres i sitatet. Forkortinger etc. skal stå slik de er. Utelatte ord eller passasjer i sitat skal merkes med en ellipse i hakeparentes ([…]). Om du siterer en hel setning skal det avsluttende skilletegnet plasseres innenfor anførselstegnet – ellers skal det plasseres utenfor. Det skal aldri plasseres skilletegn både utenfor og innenfor anførselstegnet («Han var en god mann.», ikke «Han var en god mann.».).

Man skal ikke bruke ordet såkalt sammen med anførselstegn. Skriv enten den såkalte Røkke-løkka eller «Røkke-løkka»; ikke den såkalte «Røkke-løkka».

I norsk typografi brukes fortrinnsvis sjevroner[1] (doble vinkler: « og »), men de engelske “doble apostrofer” er også mer og mer brukt for å markere sitater. Merk at tegnet " (symbol for tomme/inch) ikke blir brukt. Til tross for at det ikke er korrekt, er "-tegnet ofte å se i norsk språk, og denne feilen er blant de vanligste «amatørmarkørene» i typografisk tekst.

Ved sitat-i-sitat har du flere valgmuligheter alt ettersom hvilke anførselstegn du bruker. Hvis du bruker de korrekte «doble vinklene» skal sitatet i sitatet også ha «doble vinkler», Hvis du derimot bruker “doble apostrofer” kan du følge engelsk praksis og bruke ‘enkle apostrofer’ til sitatet i sitatet. Merk at tegnet ' (symbol for fot/foot/feet) ikke blir brukt. Til tross for at det ikke er korrekt, er '-tegnet ofte å se.

I Microsoft Office-programmene, der norsk stavekontroll er valgt, blir tegnene " og ' byttet ut med avrundede, henholdsvis ” og ’. Dette er ikke korrekt, da tegnet som bøyer seg nedover og til venstre antyder sitat-slutt. Denne feilen forekommer med ekstrem hyppighet. Det korrekte tegnet (opp og til høyre) bør settes inn via «sett inn symbol»-funksjonen. Til kontrast blir tegnene på engelsk erstattet med henholdsvis “ ” (avhenger av om tegnet er sitat-start eller sitat-slutt) og ‘ og ’. På tysk erstattes de med „ “ og ‚ ‘.

Ved bruk av doble vinkler i norsk tekst skal de settes slik at hakene peker utover: «tekst». På samme måte skal de doble apostrofene settes slik at spissene peker mot sitatet: “tekst”. De doble vinklene er mer skikket da de ikke forstyrrer inntrykket i den løpende teksten like mye som de høyt flaggede doble apostrofene. Ved siden av dette kan de doble vinklene ofte bli satt uten mellomrom til de avgrensende ordene.

På andre språk brukes andre siteringsmåter, og hvis man arbeider med tekst på andre språk er det viktig å gjøre dette riktig. Lengre sitater på andre språk brukt i norsk tekst skal følge norsk praksis.

Språk sitat sitat-i-sitat merknader
norsk «ord» «tekst ‘ord’ tekst»
«tekst «ord» tekst»
svensk ”ord”
»ord«
»ord»
”text ’ord’ text”
»text ’ord’ text»
dansk  »ord«
„ord”
 »tekst »ord« tekst«
„tekst „ord” tekst”
engelsk “word”[2]
‘word’[3]
“text ‘word’ text”
‘text “word” text’
Hvis et sitat går over flere avsnitt, starter hvert avsnitt med et anførselstegn, uten at forestående anførselstegn lukkes.
tysk „Wort“
»Wort«
„Text ‚Wort‘ Text“
»Text ›Wort‹ Text« 
I hele Sveits og i Liechtenstein brukes som oftest «Text ‹Wort› Text».
fransk « mot » « texte « mot » texte »
« texte “ mot ” texte »
Anførselstegn legges vanligvis rundt en setning, selv om ikke alt som står innenfor er direkte tale: « Mais non ! ajouta-t-elle, ce n'est pas vrai ! » Det anførte mellomrommet mellom tegnene er vanlig praksis. Noen ganger, særlig i aviser, vil sitatet skrives i kursiv for å tydeliggjøre hva som er et sitat.
Der en samtale gjengis, vil gjerne hvert utsagn begynne med tankestrek, og hele samtalen omgis med et enkelt sett anførselstegn.
spansk «palabra»  »texto ’palabra’ texto»
italiensk «parola» «testo «parola» testo»
rumensk „cuvânt” „text «cuvânt» text”

Ved siden av dette brukes anførselstegn for å markere titler på dikt, noveller, essay, musikkstykker, sanger, kunstverk, fartøy og artikler (men boktitler, avistitler, tidsskriftstitler, filmtitler og teaterstykketitler skrives i kursiv).

Tastekombinasjoner[rediger | rediger kilde]

Tegn Windows Mac Mac US Linux
« Alt+174 Alt+ Shift+V Alt+\ AltGr+Z
» Alt+175 Alt+ Shift+B Alt+ Shift+\ AltGr+X
Alt+0139 Alt+V Alt+ Shift+3
Alt+0155 Alt+B Alt+ Shift+4
Alt+0147 Alt+ Shift+N Alt+[ AltGr+V
Alt+0148 Alt+ Shift+M Alt+ Shift+[ AltGr+B
Alt+0132 Alt+ Shift+, (komma) Alt+ Shift+W
Alt+0145 Alt+N Alt+] AltGr+ Shift+V
Alt+0146 Alt+M Alt+ Shift+] AltGr+ Shift+B
Alt+0130 Alt+, (komma) Alt+ Shift+0

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Torbjørn Eng (29. september 2010). Sitattegn, anførselstegn, gåseøyne, hermetegn - hodepine i norsk typografi (Norsk). Typografi.no. Besøkt 18. august 2011. «Det er liten tvil om at « » blir oppfattet som riktig siteringsmåte av lesere flest i Norge i dag.»
  2. ^ Amerikanske anførselstegn
  3. ^ Britiske anførselstegn

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]