Forklaringstegnet
_Norsk_ordbog_med_dansk_forklaring._Christiania_-_p.175.png)
ɔ: (forklaringstegnet) er et tegn som består av en c typesatt opp ned etterfulgt av et kolon. Betydningen av tegnet er «det er», og det er synonymt med forkortelsen «d.e.», eller den latinske forkortelsen «i.e.» («id est»). Vanligvis brukes tegnet innenfor parenteser, for eksempel i Ivar Høyems Norsk mållære, «korkje (ɔ: ingjen av tvo)».
Tegnet har blitt brukt i Norge, og Danmark og på Island (og i mindre grad i Sverige), siden middelalderen, men i løpet av slutten på 1900-tallet er det falt ut av bruk. En forklaring på dette er at mens man typesatte tekster manuelt, kunne man lett snu en c opp-ned (og dermed bak-fram); problemet oppstod derimot når typesetting skulle skje med forhåndsdefinerte typer i en digital verden. Ettersom operativsystemene får større støtte for tegnsett, som Unicode, er det mulig å bruke tegnet, også i en digital hverdag.
Torbjørn Eng siterer Kirstes Yrkeslære for settere, og poengterer at denne sier at dette tegnet «blir ofte brukt i norsk sats istedenfor d. e. = det er». Det er spesifisert at dette tegnet brukes på norsk, og at det derfor er mer sjelden i bruk utenfor Norges grenser.[1]
Det er viktig å merke seg at dette tegnet ikke har noen sammenheng med det internasjonale fonetiske alfabetet, der man også benytter seg av en c typesatt bakvendt og etterfulgt av et trekantkolon. I lydskrift indikerer tegnet ɔ en halvåpen bakre rundet vokal, mens trekantkolonet viser at denne skal ha lang uttale.
Inntasting på datamaskiner
[rediger | rediger kilde]Den første delen av tegnet, ɔ, har kodepunkt U+0254 i Unicode.
HTML: ɔ:
LaTeX: Med fc-skrifter (de)
[2] kan tegnet typesettes med: \m{o}:
Linux: Kontroll+skift+U deretter «254 :»
Microsoft Word: 254 deretter alt-X, og :
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Torbjørn Eng (17. juli 2007). «Forklaringstegnet: en savnet del av det typografiske repertoar?». Besøkt 21. oktober 2008.
- ^ Bruk:
\usepackage[T4]{fontenc}