Glottal plosiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En glottal plosiv, også kalt en glottal lukkelyd, er en konsonant som uttales ved at stemmebåndene presses sammen slik at ingen luft kan passere. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetetet som representerer denne lyden er [ʔ].

En glottal plosiv kan opptre både i begynnelsen av et ord, mellom to vokaler i et ord eller på slutten av ordet. I noen språk, som for eksempel arabisk, hebraisk og noen polynesiske språk er en glottal plosiv et fonem, det vil si at det er en betydningsskillende enhet. I noen av disse språkene er også konsonantene representert med en egen bokstav (som א (alef) i hebraisk og ء (hamza) i arabisk). På cockney blir ofte -tt- erstattet av en glottal plosiv, f.eks. i ordet bottle - [boʔl]. Dette ansees ikke for å være god engelsk uttale, men den er del av såkalt Estuary English («elveengelsk» - en referanse til Themsen), som holder på å spre seg og trekk av den kan merkes i mennesker som er høyt på den sosiale rangstigen (og som derfor burde «vite bedre»), som prinsesse Diana og Tony Blair.[1]

Tysk har som regel en glotal plosiv før vokalen i ord som har vokal i framlyd, for eksempel foran a i acht og der Alte. Hvis ordstammen begynner på vokal, er det en glotal plosiv foran vokalen selv om ordet begynner med en prefiks, for eksempel foran a i beachten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Independent (10. september 1998). «Estuary English engulfs a nation». Besøkt 16. oktober 2008.