University of Virginia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
University of Virginia
Grunnlagt1819
TypeStatlig universitet
RektorJames B. Murray jr.
BeliggenhetCharlottesville, Virginia, USA
Studenter25 979 (2006)
Ansatte1 444 (2006)
Medlemskap
19 oppføringer
IMCC
Universitas 21
Digital Library Federation[1]
Association of Research Libraries[2]
Atlantic Coast Conference (1953–)
Consortium of Social Science Associations[3]
Shibboleth Consortium[4]
arXiv (2021)[5]
Northeast University Semiconductor Network (2023–)
Association of American Universities (1904–)[6][7]
American Council on Education[8]
National Humanities Alliance[9]
Open Education Network[10]
Higher Education Leadership Initiative for Open Scholarship (2022–)[11]
CNI[12]
Association of Public and Land-grant Universities[13]
CRL[14]
SPARC[15]
National Digital Stewardship Alliance[16]
Nettstedhttps://www.virginia.edu/ (engelsk)
Kart
10 nummererte markører
1 = University of Virginia School of Engineering and Applied Science
2 = University of Virginia School of Architecture
3 = University of Virginia School of Nursing
4 = University of Virginia College of Arts and Sciences
5 = McIntire School of Commerce
6 = University of Virginia Darden School of Business
7 = University of Virginia School of Education and Human Development
8 = University of Virginia's College at Wise
9 = Batten School of Leadership and Public Policy
10 = University of Virginia School of Engineering and Applied Science
University of Virginia
38°02′08″N 78°30′12″V

Monticello and the University of Virginia in Charlottesville
   UNESCOs verdensarv   
Rotundaen, tegnet av Thomas Jefferson, brant i 1895. Den ble siden gjenoppbygget. Universitetet er på verdensarvlisten sammen med Thomas Jeffersons hjem Monticello
LandUSAs flagg USA
StedVirginias flagg Virginia
Innskrevet1987
Kriterium I, IV, VI
Se ogsåVerdensarvsteder i Amerika
ReferanseUNESCO nr. 442

University of Virginia (forkortet UVA, UVa, eller Virginia) er et statlig universitet i Charlottesville i delstaten Virginia, USA. Det ble vedtatt i 1800 og opprettet i 1819 av Thomas Jefferson, og er det eneste universitetet i Nord-Amerika som er respresentert på UNESCOs verdensarvliste (sammen med Jeffersons bolig Monticello som ligger like i nærheten).

UVa er betegnet som et Public Ivy-universitet, og regnes for å være et av de beste universitetene i USA. I den siste utgaven av U.S. News and World Report's National University Rankings ble skolen rangert som Amerikas nest beste statlige universitet[17].

Historie[rediger | rediger kilde]

Den 18. januar 1800 skrev visepresident Thomas Jefferson i et brev til den britiske vitenskapsmannen Joseph Priestley:

We wish to establish in the upper country of Virginia, and more centrally for the State, a University on a plan so broad and liberal and modern, as to be worth patronizing with the public support, and be a temptation to the youth of other States to come and drink of the cup of knowledge and fraternize with us.[18]

Jefferson mente at Virginias allerede etablerte lærested, College of William and Mary, var for tungt religiøst og led under å forsømme undervisningen i naturfag og liberal arts.[19] Ingen andre amerikanske universiteter har blitt grunnlagt av en sittende president.

Universitetet står på land skjenket av senere prseident James Monroe, og byggingen startet i 1817. Den første immatrikuleringen i 1824 ble overvært av tidligere president James Madison, som var rektor her fra 1826. Universitetet ble et arnested for Jefferson's liberale og verdslige idealer, og det første i USA som underviste i slike opplysningsfag som astronomi, arkitektur, botanikk, filosofi, og statsvitenskap.

Ingeniørstudiet her (1836) var det første i USA som nådde universitetsnivå. Ved utbruddet av borgerkrigen var det størst i Sørstatene, og bare mindre enn Harvard University i USA. Det holdt åpent gjennom hele krigen, og ble spart av Nordstatsgeneral George Armstrong Custer ved hans inntog i Charlottesville i mars 1865.

University of Virginia var også det første lærestedet i landet som eksplisitt distanserte seg fra religion som grunnsetning for lære og utdanning, og bygde ved starten et større bibliotek i stedet for de vanlige kapell og kirker som ellers dominerte amerikanske campuser. Mens Jefferson levde forhindret han at det ble satt i gang undervisning i teologi ved lærestedet.

William Faulkner var i lange perioder bofast på universitetet og skrev her til sin død i 1962. Også Edgar Allan Poe hadde eget skriveværelse på UVA. Først i 1950 ble svarte tatt opp ved universitetet, og først på 1970-tallet ble kvinner tatt opp til andre studier enn sykepleie og lærerskole.

UVA holder meget høyt faglig nivå både innen samfunns- og naturfag, og deltok blant annet i det første Arpanet og andre utviklingstrinn innen IT og internett.

Fakulteter[rediger | rediger kilde]

Skolene og fakultetene ved UVA omfatter:

  • UVA School of Architecture
  • UVA College of Arts & Sciences
  • Darden Graduate School of Business Administration
  • McIntire School of Commerce
  • UVA School of Continuing and Professional Studies
  • Curry School of Education
  • UVA School of Engineering and Applied Science
    "The Colonnades"; greske søyler som binder sammen studenthybler på "The Lawn" og boliger for utvalgte professorer i "The Pavilions"
  • UVA School of Law
  • UVA School of Medicine
  • UVA School of Nursing
  • Frank Batten School of Leadership and Public Policy (2008)
  • UVA College at Wise – branch campus in Wise, Virginia

University of Virginia College at Wise ble grunnlagt i 1954 og har 1 911 studenter opp til bachelornivå (høsten 2006). Skolepengene her er US$ 6 151.

Ved universitetet totalt, inkludert UVA College at Wise, var det 25 979 studenter og 1 444 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene i Charlottesville på US$ 7 845 for studenter folkeregistrert i Virginia. Studiene gis opp til doktorgradsnivå i Charlottesville.

Ellers har universitetet en rekke forskningssentra, inkludert The Weldon Cooper Center for Public Service, The Sorensen Institute for Political Leadership, og The Miller Center of Public Affairs.

Rangeringer[rediger | rediger kilde]

UVa regnes for å være blant de beste universitene i USA, og har siden stiftelsen på 1800-tallet blitt kjent som et av Amerikas best pretisjefylte statlige eliteuniversiteter i likhet med University of California (Berkeley og Los Angeles) og University of Michigan.

"The Lawn"; Universitetets historiske hovedakse fra Jeffersons dager

I 2013, rangerte US News & World Report UVa på annen plass blant statlige universiteter i USA.[17]

McIntire School of Commerce, UVa's businessfakultet på bachelor-nivå, ble i 2013 rangert som den nest beste businesskolen i USA av Bloomberg Businessweek, og har vært rangert enten på første eller andreplass siden magasinet begynte sin årlige liste i 2006.[20]

Av US News & World Report ble McIntire rangert på femteplass blant de beste businesskolene i USA i 2013; på delt plass med New York University's Stern School of Business, og foran blant andre Cornell University og Carnegie Mellon University.[21]

Universitetet i Virginias Politi[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Virginias Politi (engelsk: University of Virginia Police Department) er den primære politietaten ved Universitetet i Virginia]. Etatens ansvarsområde dekker universitetets eiendommer og tilliggende gater og fortauer, og har daglig befolkning på 40 000 studenter, fakultetsmedlemmer, administrativt personell og besøkende.

Politietaten har over 130 ansatte, inkludert 60 polititjenestemenn som patruljerer universitetsområdet til fots, i bil, på sykkel og motorsykkel. Etaten er inndelt i avdelinger for patrulje, etterforskning, samfunnstjenester, forebygging, og universitetssykehuset.

Kjente elever & professorer[rediger | rediger kilde]

  • Woodrow Wilson - Amerikansk President 1913-1921
  • Robert F. Kennedy - Amerikansk Senator for New York, Presidentkandidat i 1968
  • Edward M. Kennedy - Amerikansk Senator for Massachusetts
  • Paul Tudor Jones - Kjent aksjemegler
  • Tina Fey - Skuespiller
  • Edgar Allan Poe - Poet
  • Steven Reinemund - Adm. direktør og styreformann for PepsiCo Inc
  • William Faulkner - Forfatter og vinner av Nobelprisen i litteratur i 1949 og Pulitzerprisen i 1954 og 1962
  • Alan Lafley - Adm. direktør og styreformann for Procter & Gamble Co.
  • David Baldacci - Forfatter
  • Mark Sanford - Guvernør i Sør-Carolina
  • Antonin Scalia - Høyesterettsdommer

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.clir.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ old.arl.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.cossa.org, besøkt 9. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.shibboleth.net, besøkt 26. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Our Members / Tier 6», besøkt november 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.aau.edu, besøkt 16. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ web.archive.org, besøkt 20. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ web.archive.org, besøkt 26. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ web.archive.org, besøkt 2. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ web.archive.org, besøkt 27. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ web.archive.org, besøkt 15. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ web.archive.org, besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ web.archive.org, besøkt 15. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ web.archive.org, besøkt 13. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 27. januar 2016. 
  18. ^ Noble E. Cunningham, Jr., In Pursuit of Reason: The Life of Thomas Jefferson, p. 336.
  19. ^ Phillips Russell, Jefferson, Champion of the Free Mind, p. 335.
  20. ^ http://www.businessweek.com/bschools/rankings/undergraduate_mba_profiles
  21. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. mars 2015. Besøkt 12. februar 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]