Dysleksi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dysleksi (fra gresk δυσ- dys, uparet og λέξις lexis, ord, direkte oversatt «vansker med ord»), eller ordblindhet er en form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Tilstanden innebærer en svekkelse i hjernens evne til å omforme skrift som øynene oppfatter til meningsfylt språk, og motsatt omforme muntlig språk til skrift.[1] Et menneske med dysleksi kalles dyslektisk eller dyslektiker.

Verdens helseorganisasjon definerer ifølge diagnoselisten ICD-10 dysleksi som en sykdom som innebærer vansker med å lære å lese til tross for vanlig opplæring, normal intelligens og gode sosioøkonomiske forhold. Tilstanden avhenger av konstitusjonelle, kognitive hemninger.

Dysleksi er et av den vestlige verdens mest vanlige handikap. I Norge kan man regne med at flere hundre tusen mennesker i større eller mindre grad er rammet. Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos 2–5 % av befolkningen. [2] Det betyr at det er dyslektiske elever i nesten alle skoleklasser. Ettersom definisjonen av dysleksi er noe flytende, får man forskjellige vurderinger av antall dyslektikere i ulike undersøkelser.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Oftalmologisk oppdagelse[rediger | rediger kilde]

Uttrykket dysleksi oppsto i 1887 ved Rudolf Berlin, en oftalmolog i Stuttgart, Tyskland.[3] Han brukte uttrykket for en ung gutt som hadde alvorlige lese- og skrivevansker på tross av normale intellektuelle og fysiske evner.

I 1896 publiserte W. Pringle Morgan, en engelsk lege fra Seaford, East Sussex, England en beskrivelse av en lesespesifikk læringsforstyrrelse i en rapport til British Medical Journal med tittelen «Congenital Word Blindness». Rapporten beskriver Percy, en gutt som i 14-årsalderen ikke hadde lært å lese, men som likevel viste normal intelligens og hadde normale ferdigheter i andre aktiviteter typisk for barn i den alderen.[4]

1890-tallet og tidlig på 1900-tallet publiserte James Hinshelwood, en skotsk oftalmolog, en serie artikler i medisinske tidsskrifter som beskrev tilsvarende tilfeller av medfødt ordblindhet, som han definerte som «en medfødt skade funnet hos barn med ellers normale og friske hjerner karakterisert ved vansker for å lære å lese». I sin bok fra 1917 Congenital Word Blindness (medfødt ordblindhet) fastslo Hinshelwood at den primære skaden var i visuell hukommelse for ord og bokstaver, og beskrev flere symptomer, deriblant bokstavstokking og vansker med staving og leseforståelse.[5]

Nevrologiske funn[rediger | rediger kilde]

En sentral, tidlig forsker på dysleksi var Samuel T. Orton, en nevrolog som hovedsakelig arbeidet med slagrammede. I 1925 møtte Orton en gutt som ikke kunne lese, og som viste symptomer lignende slagrammede som hadde mistet evnen til å lese. Orton begynte å studere lesevansker og fastslo at dysleksi var et syndrom uten tilkobling til hjerneskade som gjorde det vanskelig å lære å lese. Orton kalte tilstanden strefosymboli (som betyr «forvridde tegn») for å beskrive sin teori om at individer med dysleksi hadde vansker med å forbinde den visuelle formen av ord med deres den talte versjonen.[6] Orton observerte at den manglende evnen til lese med dysleksi ikke så ut til å komme direkte fra manglende synsevne.[7] Han mente at tilstanden ble forårsaket av mangel på å etablere sideforskjell i hjernen som gir høyrehendthet ved at venstre hjernehalvdel som styrer høyre arm og ben utvikles for det, mens høyre hjernehalvdel ble bedre utviklet for tale og ordbehandling.[8] Han så også at uvanlig mange av barna han jobbet med var venstre- eller tvehendte, men dette funnet har vært vanskelig å gjenskape.[9] Ortons hypotese om hjernehalvdelenes spesialisering ble basert på undersøkelser av hjernepreparater på 1980- og 1990-tallet som fastslo at et område i venstre temporallapp som har et hjerneområde tilknyttet bearbeiding av språk, er fysisk større enn samme område på høyre side i hjernene til ikke-dyslektiske forsøkspersoner, mens de samme områdene hos dyslektiske forsøkspersoner er like store, eventuelt at den høyre er noe større.[10]

Studier basert på fMRI-undersøkelser av barn og unge voksne som ble offentliggjort i 2003 støtter opp under resultatet i de tidligere studiene, og viste at økning i alder og leseferdigheter medfølger undertrykkelse av aktivitet i høyre hjernehalvdel.[11][12]

Under påvirkning av det kinestetiske arbeidet til Helen Keller og Grace Fernald og på jakt etter en måte å lære lesing ved bruk av både høyre og venstre hjernefunksjoner[13] startet Orton et samarbeid med psykolog og lærer Anna Gillingham for å utvikle et utdanningsmessig inngrep som var fanebærer for bruken av samtidig bruk av flere sanser for læring, Orton-Gillingham-metoden. Den er fortsatt mye brukt for å forbedre leseinstruksjoner og er grunnlaget til mange dysleksibehandlingsprogrammer.[14]

1970-tallet kom det fram en ny hypotese, delvis basert på Ortons teorier, om at dysleksi stammer fra en feil i fonologisk prosessering eller vansker med å gjenkjenne at muntlige ord består av diskrete fonemer. (For eksempel består ordet APE av lydene [a], [p] og [e]). Personer med dysleksi skal derfor ha vansker med å forbinde disse lydene med bokstaver. Nøkkelstudier av fonologisk forstyrrelse-hypotesen inkluderer funnet at den tydeligste måten å forutse leseevne på barn i skolealder er fonetisk bevisstgjørelse,[15] og at fonetisk bevisstgjørelse kan forbedre avkodingsevnen hos barn med lesevansker.[16]

Anvendelse av bildeteknikker som CT og MR for å studere hjernens struktur og funksjon framhevet forskningen på 1980- og 1990-tallet. Nåværende modeller av forholdet mellom hjernen og dysleksi fokuserer hovedsakelig på en form for mangelfull eller forsinket hjerneutvikling.

Genetiske funn[rediger | rediger kilde]

I nyere tid har genetisk forskning gitt økende samlet bevis som støtter troen på et genetisk opphav til dysleksi.[17]

Forskere i dag leter etter en lenke mellom nevrologiske og genetiske funn og leseforstyrrelsen. Det er mange tidligere og nåværende teorier om dysleksi, og den som har mest støtte fra forskning er at enten det har biologisk årsak eller ikke, innebærer dysleksi redusert fonologisk oppmerksomhet, evnen til å analysere og forbinde enhetene av verbalt og skrevet språk.[18]

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Torleiv Høien og Ingvar Lundberg har definert dysleksi som:

Sitat (..) en forstyrrelse i visse språklige funksjoner som er viktige for å kunne utnytte skriftens prinsipper ved koding av språket. Forstyrrelsen gir seg i første omgang tilkjenne som vansker med å oppnå en automatisert ordavkoding ved lesing. Forstyrrelsen kommer også tydelig frem i dårlig rettskriving. Den dyslektiske forstyrrelsen går som regel igjen i familien, og en kan anta at en genetisk disposisjon ligger til grunn. Karakteristisk for dysleksi er også at forstyrrelsen er vedvarende. Selv om lesingen etter hvert kan bli akseptabel, vedvarer som oftest rettskrivingsvanskene. Ved mer grundig kartlegging av de fonologiske ferdighetene finner en at svikten på dette området også vedvarer opp i voksen alder. Sitat
– (1997)[19]

Dysleksiforbundet har kommet med følgende definisjon:

Sitat Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Disse vanskene kan også forekomme hos høyt begavede individer. Sitat
– Dysleksiforbundet.no[20]

Diagnostisering[rediger | rediger kilde]

Ved mistanke om dysleksi hos barn er det aktuelt å koble inn PP-tjenesten, spesielt hvis de har kompetanse med logoped og spesialpedagog. I alvorligere tilfelle, og der det kan være andre problemer i tillegg, gjennomføres ofte en generell nevrologisk undersøkelse hos allmennpraktiker, eventuelt hos pediater eller nevrolog. Det vil sjelden være aktuelt med nevropsykologisk undersøkelse hos psykolog med slik spesialkompetanse.

IKT-hjelpemidler[rediger | rediger kilde]

Idag finnes det flere IKT-hjelpemidler for personer med lese- og skrivevansker. I Norge finnes det flere kompetansesentre som kan rådgi uavhengig av produsenter på hjelpemidlene som finnes. Også Hjelpemiddelsentralene kan bistå, og i noen tilfeller spesialpedagoger ved skolene. Det er også mulig å kontakte dysleksiforbundet i distriktet, da de sitter med spisskompetanse. Noen av de tilgjengelige IKT-hjelpemidlene, er:

  • CD-ORD fra MikroVerkstedet er et lese- og skriveverktøy med opplesing av tekst ved hjelp av en digital stemme og støtte for skriving i form av ordprediksjon. CD-ORD har støtte for skriving og lesing på bokmål, nynorsk, engelsk, tysk spansk og fransk. CD-ORD er tilgjengelig for Microsoft Windows. MikroVerkstedet har utviklet lese- og skriveverktøyet IntoWords for Mac og IntoWords for iPad.
  • e-Lector er et leseverktøy som distribueres av Mikrodaisy. Det er primært laget som et leseverktøy for elektroniske tekster. Programmet kan bygges ut med både digitale og syntetiske stemmer. Det har støtte for bokmål, nynorsk og en rekke andre språk. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
  • Lingdys er et program fra Lingit som gir talemålstilpasset skrivestøtte på bokmål og nynorsk til dyslektikere og andre skrivesvake. Programmet tilbyr også talesyntese. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
  • Lingdys Tysk er et program som gir lese- og skrivestøtte på Tysk. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
  • Lingright er et program fra samme produsent som Lingdys, og som gir tilpasset skrivestøtte på engelsk for nordmenn. Programmet tar høyde for engelske skrivefeil som er typiske for nordmenn. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
  • Lingspeak 3 er en oppleser og en skjermleser. Den tilbyr auditiv og visuell tilbakemelding for alt som kan vises på en skjerm. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
  • Skrivestøtte fra Normedia er et program som har opplesing, stavekontroll, ordprediksjon og skjermleser. Programmet har norsk og engelsk ordliste. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
  • Textpilot fra Include AS gir mulighet for stavekontroll, ordprediksjon, digitale ordbøker og opplesing i alle programmer hvor man leser og skriver. Textpilot har støtte for bokmål, nynorsk, engelsk, spansk, fransk, og tysk. Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
  • Voxit Budgie Pro fra Activium er et lesehjelpemiddel (tekst til tale program) som leser opp tekst ved bruk av syntetiske og digitale stemmer. Leser all tekst som kan markeres på en PC. Flere av stemmene er SAPI 5 kompatibel. Kan leveres med 48 stemmer (Acapela og Nuance stemmer) og 17 språk (norsk bokmål og nynorsk, svensk, dansk, finsk, islandsk, engelsk (britisk), engelsk (USA), spansk, fransk, tysk, italiensk, belgisk, portugisisk, nederlandsk, tsjekkisk, polsk og arabisk). Kun tilgjengelig for Microsoft Windows.
  • Talegjenkjenning eller "tekst til tale" systemr finnes som programvare i Windows, Apple Mac OS og ulike smarttelefoner.

Etterhvert har de fleste operativsystemer innebygde skjermlesere, talegjenkjenning og forskjellige former for støtte for dyslektiske brukere.

Kjente personer med dysleksi[rediger | rediger kilde]

Kong Olav V, Erna Solberg, Kjell Inge Røkke, Ingvar Kamprad, Keira Knightley, Bill Gates, Steve Jobs, Roald Dahl, Agatha Christie, Albert Einstein

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Dyskalkuli, eller tilsvarende lidelse, tallblindhet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dysleksi». Pasienthåndboka.no. Besøkt 12. august 2007. 
  2. ^ Statistikk - Dysleksi Norge (norsk). 
  3. ^ Uber Dyslexie (tysk). s. 276-278. 
  4. ^ Snowling, Margaret J. (02.11.1996). Dyslexia: a hundred years on (7065). s. 1096. 
  5. ^ Hinshelwood, J. (1917). Congenital Word-blindness. HK Lewis \& Co., ltd. 
  6. ^ Orton, ST (1925). «'Word-blindness' in school children.». Archives of Neurology and Psychiatry, 14, s. 285–516. 
  7. ^ Henry, MK (1998). «Structured, sequential, multisensory teaching: The Perlow legacy». Annals of Dyslexia. 
  8. ^ Orton, S.T. (1928). «Specific reading disability—strephosymbolia». Journal of the American Medical Association, 90 (14), s. 1095-1099. 
  9. ^ Geschwind, N (1982). «Biological associations of left-handedness». Annals of Dyslexia, 33, s. 29-40. 
  10. ^ Galaburda, A.M.; Menard, M.T.; Rosen, G.D. (16. august 1994). «Evidence for Aberrant Auditory Anatomy in Developmental Dyslexia». Proceedings of the National Academy of Sciences, 91 (17), s. 8010-8013. doi:10.1073/pnas.91.17.8013. Besøkt 17. juni 2007. 
  11. ^ «Was Orton Right? New Study Examines How The Brain Works In Reading; Offers Key To Better Understanding Dyslexia». Science Daily. 19. mai 2003. Besøkt 17. juni 2007. 
  12. ^ Turkeltaub, P.E.; Gareau, L.; Flowers, D.L.; Zeffiro, T.A.; Eden, G.F. (2003). «Development of neural mechanisms for reading». Nature Neuroscience, 6 (7), s. 767-773. Besøkt 17. juni 2007. 
  13. ^ Orton, Samuel. «Word Blindness in School Children». Archives or Neurology and Psychiatry 14:285-516. 
  14. ^ Goeke, Jennifer (2006). «Orton-Gillingham and Orton-Gillingham-based reading instruction: a review of the literature». Journal of Special Education. 
  15. ^ Bradley, L; Bryant, PE (1983). «Categorizing sounds and learning to read: A Causal connection.». Nature, 30 (2), s. 419-421. 
  16. ^ Alexander, A; Anderson, H, Heilman, P, Voeller, K, Torgesen, J (1991). «Phonological awareness training and the remediation of analytic decoding deficits in a group of severe dyslexics». Annals of Dyslexia, 41, s. 193-206. 
  17. ^ Collins, David and Rourke, Byron (oktober 2003). «Learning-disabled Brains: A Review of the Literature». Journal of Clinical and Experimental Neuropsychology, 25 (7), s. 1011-1034. Besøkt 11. juli 2007. 
  18. ^ Lyytinen, Heikki, Erskine, Jane, Aro, Mikko, Richardson, Ulla (2007), «Reading and reading disorders», i: Hoff, Erika, Blackwell Handbook of Language Development, Blackwell, ss. 454-474, ISBN 9781405132534 
  19. ^ T. Høien og I. Lundberg: Dysleksi. Ad Notam Gyldendal Oslo 2002.
  20. ^ Dysleksiforbundet: Hva er dysleksi?Besøkt dato = 2011-01-14

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]