Dysleksi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dysleksi eller ordblindhet er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Tilstanden innebærer en svekkelse i hjernens evne til å omforme skrift som øynene oppfatter, til meningsfylt språk og motsatt omforme muntlig språk til skrift.^[1] Disse vanskene kan også forekomme hos høyt begavete individer. Ordet dysleksi kommer fra de greske ordene δυσ- dys- («uparet») og λέξις lexis («ord») og betyr direkte oversatt «vansker med ord». Et menneske med dysleksi kalles dyslektisk eller dyslektiker.

Verdens helseorganisasjon definerer ifølge diagnoselisten ICD-10 dysleksi som en sykdom som innebærer vansker med å lære å lese til tross for vanlig opplæring, normal intelligens og gode sosioøkonomiske forhold. Tilstanden avhenger av konstitusjonelle, kognitive hemninger.

Dysleksi er et av den vestlige verdens mest vanlige handikap. I Norge kan man regne med at flere hundre tusen mennesker i større eller mindre grad er rammet. Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos 2–5 % av befolkningen.^{[trenger referanse]} Det betyr at det er dyslektiske elever i nesten alle skoleklasser. Ettersom definisjonen av dysleksi er noe flytende, får man forskjellige vurderinger av antall dyslektikere i ulike undersøkelser.

Innhold 1 Historikk 1.1 Otalmologisk oppdagelse 1.2 Nevrologiske funn 1.3 Genetiske funn 2 Definisjon 3 Diagnostisering 4 IKT hjelpemidler 4.1 CD-ORD 6 4.2 E-lector 4.3 LingDys 4.4 Skrivestøtte 4.5 TextPilot 5 Se også 6 Referanser 7 Eksterne lenker

[rediger] Historikk

[rediger] Otalmologisk oppdagelse

Uttrykket dysleksi oppsto i 1887 ved Rudolf Berlin, en oftalmolog i Stuttgart, Tyskland.^[2] Han brukte uttrykket for en ung gutt som hadde alvorlige lese- og skrivevansker på tross av normale intellektuelle og fysiske evner.

I 1896 publiserte W. Pringle Morgan, en engelsk lege fra Seaford, East Sussex, England en beskrivelse av en lesespesifikk læringsforstyrrelse i en rapport til British Medical Journal med tittelen «Congenital Word Blindness». Rapporten beskriver Percy, en gutt som i 14-årsalderen ikke hadde lært å lese, men som likevel viste normal intelligens og hadde normale ferdigheter i andre aktiviteter typisk for barn i den alderen.^[3]

På 1890-tallet og tidlig på 1900-tallet publiserte James Hinshelwood, en skotsk oftalmolog, en serie artikler i medisinske tidsskrifter som beskrev tilsvarende tilfeller av medfødt ordblindhet, som han definerte som «en medfødt skade funnet hos barn med ellers normale og friske hjerner karakterisert ved vansker for å lære å lese». I sin bok fra 1917 Congenital Word Blindness(medfødt ordblindhet) fastslo Hinshelwood at den primære skaden var i visuell hukommelse for ord og bokstaver, og beskrev flere symptomer, deriblant bokstavstokking og vansker med staving og leseforståelse.^[4]

[rediger] Nevrologiske funn

En sentral, tidlig forsker på dysleksi var Samuel T. Orton, en nevrolog som hovedsaklig arbeidet med slagrammede. I 1925 møtte Orton en gutt som ikke kunne lese, og som viste symptomer lignende slagrammede som hadde mistet evnen til å lese. Orton begynte å studere lesevansker og fastslo at dysleksi var et syndrom uten tilkobling til hjerneskade som gjorde det vanskelig å lære å lese. Orton kalte tilstanden strefosymboli (som betyr «forvridde tegn») for å beskrive sin teori om at individer med dysleksi hadde vansker med å forbinde den visuelle formen av ord med deres den talte versjonen.^[5] Orton observerte at den manglende evnen til lese med dysleksi ikke så ut til å komme direkte fra manglende synsevne.^[6] Han mente at tilstanden ble forårsaket av mangel på å etablere sideforskjell i hjernen som gir høyrehendthet ved at venstre hjernehalvdel som styrer høyre arm og ben utvikles for det, mens høyre hjernehalvdel ble bedre utviklet for tale og ordbehandling.^[7] Han så også at uvanlig mange av barna han jobbet med var venstre- eller tvehendte, men dette funnet har vært vanskelig å gjenskape.^[8] Ortons hypotese om hjernehalvdelenes spesialisering ble basert på undersøkelser av hjernepreparater på 1980- og 1990-tallet som fastslo at et område i venstre temporallapp som har et hjerneområde tilknyttet bearbeiding av språk, er fysisk større enn samme område på høyre side i hjernene til ikke-dyslektiske forsøkspersoner, mens de samme områdene hos dyslektiske forsøkspersoner er like store, eventuelt at den høyre er noe større.^[9]

Studier basert på fMRI-undersøkelser av barn og unge voksne som ble offentligjort i 2003 støtter opp under resultatet i de tidligere studiene, og viste at økning i alder og leseferdigheter medfølger undertrykkelse av aktivitet i høyre hjernehalvdel.^[10][11]

Under påvirkning av det kinestetiske arbeidet til Helen Keller og Grace Fernald og på jakt etter en måte å lære lesing ved bruk av både høyre og venstre hjernefunksjoner^[12] startet Orton et samarbeid med psykolog og lærer Anna Gillingham for å utvikle et utdanningsmessig inngrep som var fanebærer for bruken av samtidig bruk av flere sanser for læring, Orton-Gillingham-metoden. Den er fortsatt mye brukt for å forbedre leseinstruksjoner og er grunnlaget til mange dysleksibehandlingsprogrammer.^[13]

På 1970-tallet kom det fram en ny hypotese, delvis basert på Ortons teorier, om at dysleksi stammer fra en feil i fonologisk prosessering eller vansker med å gjenkjenne at muntlige ord består av diskrete fonemer. (For eksempel består ordet APE av lydene [a], [p] og [e]). Personer med dysleksi skal derfor ha vansker med å forbinde disse lydene med bokstaver. Nøkkelstudier av fonologisk forstyrrelse-hypotesen inkluderer funnet at den tydeligste måten å forutse leseevne på barn i skolealder er fonetisk bevisstgjørelse,^[14] og at fonetisk bevisstgjørelse kan forbedre avkodings evnen hos barn med lesevansker.^[15]

Anvendelse av bildeteknikker som CT og MR for å studere hjernens struktur og funksjon framhevet forskningen på 1980- og 1990-tallet. Nåværende modeller av forholdet mellom hjernen og dysleksi fokuserer hovedsakelig på en form for mangelfull eller forsinket hjerneutvikling.

[rediger] Genetiske funn

I nyere tid har genetisk forskning gitt økende samlet bevis som støtter troen på et genetisk opphav til dysleksi.^[16]

Forskere i dag leter etter en lenke mellom nevrologiske og genetiske funn og leseforstyrrelsen. Det er mange tidligere og nåværende teorier om dysleksi, og den som har mest støtte fra forskning er at enten det har biologisk årsak eller ikke, innebærer dysleksi redusert fonologisk oppmerksomhet, evnen til å analysere og forbinde enhetene av verbalt og skrevet språk.^[17].

[rediger] Definisjon

Høien og Lundberg har definert dysleksi på følgende måte:

	Dysleksi er en forstyrrelse i visse språklige funksjoner som er viktige for å kunne utnytte skriftens prinsipper ved koding av språket. Forstyrrelsen gir seg i første omgang tilkjenne som vansker med å oppnå en automatisert ordavkoding ved lesing. Forstyrrelsen kommer også tydelig frem i dårlig rettskriving. Den dyslektiske forstyrrelsen går som regel igjen i familien, og en kan anta at en genetisk disposisjon ligger til grunn. Karakteristisk for dysleksi er også at forstyrrelsen er vedvarende. Selv om lesingen etter hvert kan bli akseptabel, vedvarer som oftest rettskrivingsvanskene. Ved mer grundig kartlegging av de fonologiske ferdighetene finner en at svikten på dette området også vedvarer opp i voksen alder.
– (1997)[18]

Dysleksiforbundet har kommet med følgende definisjon:

	Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Disse vanskene kan også forekomme hos høyt begavede individer.
– Dysleksiforbundet.no[19]

[rediger] Diagnostisering

Ved mistanke om dysleksi hos barn er det aktuelt å koble inn PP-tjenesten, spesielt hvis de har kompetanse med logoped og spesialpedagog. I alvorligere tilfelle, og der det kan være andre problemer i tillegg, gjennomføres ofte en generell nevrologisk undersøkelse hos allmennpraktiker, eventuelt hos pediater eller nevrolog. Det vil sjelden være aktuelt med nevropsykologisk undersøkelse hos psykolog med slik spesialkompetanse.

[rediger] IKT hjelpemidler

Idag finnes det flere IKT hjelpemidler for personer med lese- og skrivevansker. I Norge finnes det flere kompetansesentre som kan rådgi uavhengig av produsenter på hjelpemidlene som finnes. Også Hjelpemiddelsentralene kan bistå, og i noen tilfeller spesialpedagoger ved skolene. Det er også mulig å kontakte dysleksiforbundet i distriktet, da de sitter med spisskompetanse. For den enkelte kan det i mange tilfeller være lurt å prøve ut de nevnte programmene under for å se hvilket man finner er best.

[rediger] CD-ORD 6

CD-ORD er et personlig lese- og skriveverktøy med opplesing av tekst ved hjelp av en digital stemme, stavehjelp mens du skriver og alternative forslag på ord (prediksjon). CD-ORD kan brukes som et pedagogisk eller kompenserende redskap i undervisingen. Man får tilgang til auditiv støtte i lese- og skriveprosessen.

Med CD-ORD får man støtte til skriving og lesing på bokmål, nynorsk, engelsk og tysk i alle Windowsprogrammer. Kombinert med den norske talesyntesen Nora og engelske Emily og de digitale stemmene Marita (bokmål) og Alice (nynorsk) har man et kraftig verktøy for de som har lese- og skrivevansker.

[rediger] E-lector

E-lector er et leseverktøy som primært er laget for å markere tekst og gjøre den tydelig mens man leser. Programmet kan bygges ut med både digitale og syntetiske stemmer.

[rediger] LingDys

LingDys er et program som gir tilpasset skrivestøtte på bokmål og nynorsk til dyslektikere og andre skrivesvake. De som sliter med å stave ofte behov for mer støtte enn det en vanlig stavekontroll gir (f.eks. stavekontrollen i Microsoft Word). Programmet tilbyr også talesyntese.

LingRight er et tilsvarende program fra samme produsent som gir skrivestøtte på engelsk for nordmenn.

Med LingDys og LingRight kan de som er lese- og skrivesvak bedre utnytte de fordeler en datamaskin kan gi. LingDys og LingRight fungerer i Microsoft Office Word og OpenOffice.org Writer.

[rediger] Skrivestøtte

Skrivestøtte er et program som har opplesing, stavekontroll, ordprediksjon og skjermleser. Skrivestøtte er ment som en hjelp til de som har behov for enten å få markert tekst når det skal leses opp eller lest tekst høyt. Stemmen er basert på en østlandsk stemme og er laget med opptak av mer enn 120.000 ord. Det kan også benyttes norsk eller engelsk talesyntese. For eksempel Nora-stemmen eller Emily.

Skrivestøtte kan benyttes med alle former for tekstbehandlere og nettlesere.

[rediger] TextPilot

TextPilot er en programvare som hjelper med rettskriving, ordvalg og opplesing i alle programmer for tekstbehandling, stavekontroll, ordprediksjon og skjermleser. Programmet har skrivestøtte for 500 mill i ordbanken. Den markerer feilstavede ord med rød strek. Det er også mulig å rette en tekst i ettertid.

Textpilot fungerer sammen med Windowsapplikasjoner som Internett Wiki, Facebook, Messenger, Its Learning, Fronter og e-post og har engelsk, norsk og nynorsk i et og samme produkt. Applikasjonen har også en meget gode tale. Textpilot har forbedret verktøyene, gitt dem en pedagogisk forankring, økt brukervennlighet og samlet dem i ett, enkelt program. TextPilot reduserer tiden for å komme i gang og øker derfor effektivitet og motivasjon.

[rediger] Se også

• Dyskalkuli, eller tilsvarende lidelse, tallblindhet.

[rediger] Referanser

1. ^ Dysleksi. Pasienthåndboka.no. Besøkt 12. august 2007.
2. ^ «Uber Dyslexie». Archiv fur Psychiatrie 15: 276-278.
3. ^ Snowling, Margaret J. (1996-11-02). «Dyslexia: a hundred years on». BMJ 313 (7065): 1096. Besøkt 2007-06-08.
4. ^ Hinshelwood, J. (1917), Congenital Word-blindness, HK Lewis \& Co., ltd.
5. ^ Orton, ST (2519). «'Word-blindness' in school children.». Archives of Neurology and Psychiatry 14: 285–516.
6. ^ Henry, MK (1998). «Structured, sequential, multisensory teaching: The Perlow legacy». Annals of Dyslexia.
7. ^ Orton, S.T. (1928). «Specific reading disability—strephosymbolia». Journal of the American Medical Association 90 (14): 1095-1099.
8. ^ Geschwind, N (1982). «Biological associations of left-handedness». Annals of Dyslexia 33: 29-40.
9. ^ Galaburda, A.M.; Menard, M.T.; Rosen, G.D. (1994-08-16). «Evidence for Aberrant Auditory Anatomy in Developmental Dyslexia». Proceedings of the National Academy of Sciences 91 (17): 8010-8013. DOI:10.1073/pnas.91.17.8013. Besøkt 2007-06-17.
10. ^ Was Orton Right? New Study Examines How The Brain Works In Reading; Offers Key To Better Understanding Dyslexia. Science Daily (May 19, 2003). Besøkt 17. juni 2007(2007-06-17 ).
11. ^ Turkeltaub, P.E.; Gareau, L.; Flowers, D.L.; Zeffiro, T.A.; Eden, G.F. (2003). «Development of neural mechanisms for reading». Nature Neuroscience 6 (7): 767-773. Besøkt 2007-06-17.
12. ^ Orton, Samuel. «Word Blindness in School Children». Archives or Neurology and Psychiatry 14:285-516.
13. ^ Goeke, Jennifer (2006). «Orton-Gillingham and Orton-Gillingham-based reading instruction: a review of the literature». Journal of Special Education.
14. ^ Bradley, L; Bryant, PE (1983). «Categorizing sounds and learning to read: A Causal connection.». Nature 30 (2): 419-421.
15. ^ Alexander, A; Anderson, H, Heilman, P, Voeller, K, Torgesen, J (1991). «Phonological awareness training and the remediation of analytic decoding deficits in a group of severe dyslexics». Annals of Dyslexia 41: 193-206.
16. ^ Collins, David and Rourke, Byron (October 2003). «[taylorandfrancis.metapress.com/index/H47FWM65HHJAP0K6.pdf Learning-disabled Brains: A Review of the Literature]». Journal of Clinical and Experimental Neuropsychology 25 (7): 1011-1034. Besøkt 2007-07-11.
17. ^ Lyytinen, Heikki, Erskine, Jane, Aro, Mikko, Richardson, Ulla (2007), "Reading and reading disorders", in Hoff, Erika, Blackwell Handbook of Language Development, Blackwell, ISBN 9781405132534
18. ^ T. Høien og I. Lundberg: Dysleksi. Ad Notam Gyldendal Oslo 2002.
19. ^ Dysleksiforbundet: Hva er dysleksi?

[rediger] Eksterne lenker

• Dysleksiforbundet hjemmeside