Håkon Sigurdsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Håkon Ladejarl
Jarl av Norge
Håkon Sigurdsson
Håkon Jarl. Illustrasjon av Christian Krohg
Navn: Håkon Sigurdsson
Regjeringstid: ca. 970 - 995
Født: ca. 935
Død: februar 995, Melhus, Trøndelag
Foreldre: Sigurd Ladejarl og
Bergljot Toresdotter
Ektefelle‍(r): Tora Skagesdotter
Barn: -

Håkon Sigurdsson (Håkon jarl, Håkon Ladejarl, Hákon jarl inn ríki) (født ca. år 935 død 995) var Norges enehersker ca. år 970995.

Snorre skriver i Heimskringla:

Kong Håkon den gode var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt.[1][2]

I 962 hadde Harald Gråfell og hans brødre snikmyrdet Håkons far Sigurd LadejarlAglo (Skatval).[3] Dette førte til at forholdet mellom trønderne og Eirikssønnene forverret seg betraktelig. Gråfell var den noe nedlatende betegnelsen trønderne hadde på Harald, og som henspeilte på det forhold at han tok kongsnavn men bar en fell av gråskinn, mens de i navnet lavere rangerte jarlene til sammenlikning bar hermelin (røyskattskinn).[4]

Håkon tok kampen mot kong Harald Gråfell. Håkon var i landflyktighet flere ganger, men hver gang kom han tilbake, og forhindret at Harald fikk noe stødig fotfeste i Trøndelag. Harald ble til sist fordrevet, han døde senere ved Limfjorden i Danmark.

Håkon Jarl fikk så makten i Norge gjennom sin allianse med danskekongen Harald Blåtann. Kongen hadde tvunget jarlen til å la seg døpe og sendte med ham prester til Norge. Men så snart han var utenfor danskekongens rekkevidde, satte Håkon prestene på land, og sto fram som en helstøpt hedning etter tradisjonelt, norrønt mønster. I hyllingskvadet Vellekla av den islandske skalden Einar Skålaglam blir Håkon Jarl omtalt som en talsmann for den gamle religionen, og han regnes blant de siste makthavere i Norge som bekjente seg til den norrøne religionen. Jarlen skal i følge Snorre ha erklært seg som "Sæming" – det vil si en av krigerguden Odins sønner. Han skulle "aldri oppsøke striden , men heller aldri vike unna for striden".

Omkring 973-974 dro han til Danmark for å hjelpe Harald Blåtann med å forsvare Danmark mot den tyske keiseren Otto II. De tapte slaget, og etter dette betalte Håkon ingen skatter til Danmark. Ladejarlen holdt imidlertid danekongen med jaktfalk (Snorre).

I året 986 sendte kong Svein Tjugeskjegg av Danmark en innvasjonsstyrke til Norge for å knekke Ladejarlen, sammen med Jomsvikingene ledet av Torkjell Høge og Sigvalde jarl.

Styrken til kong Svein møtte Håkon Jarls flåte på Mørekysten i slaget ved Hjørungavåg og ble der slått av nordmennene. Utfallet av slaget styrket naturlig nok Ladejarlens posisjon, som i motsetning til de engelske jarlene hadde slått danekongen i krig (Saxo).[5]

Håkon Jarl fikk tilnavnet "den mektige" og regnes etter slaget som Norges enehersker.

Håkon pådro seg endel mishag hos stormennene i Trøndelag, slik at da Olav Tryggvason kom til Trøndelag nærmere bestemt til Skaun , så høstet Olav støtte fra en del bønder. Året var 995, Olav kom med en flåte på fem skip ifølge Snorre. Det kom til stridigheter på fjorden fordi Jarlen hadde sendt noen av sine skip i forsvar. Denne flåten var ledet av yngstesønnen Erlend, som ble drept i striden.

Håkon hadde søkt tilflukt hos sin elskerinne Tora på gården Rimol i Melhus. Olav Tryggvason kom til Rimol og holdt en tale på tunet, mens Håkon lå i skjul i en grisebinge mens han hørte på talen til Olav. Det var siste kvelden Håkon var i live, for han ble drept der den natta av sin gode venn og trell, Tormod Kark. Da nyheten nådde Olav Tryggvason, tok denne straks sete på Lade. Da Kark fremviste jarlens avskårne hode for Olav som bevis på at Jarlen var død, befalte Olav at Kark skulle halshugges for sitt svik mot sin herre. Jarlens og trellen Karks hoder ble deretter tredd på nidstang ute på Munkholmen til skrekk og advarsel.

Trellen Karks hode kan ses mellom beina på Olav Tryggvason statuen på torvet i Trondheim.

Håkon er en sentral person i Korsvikaspillet, som framføres på Lade i Trondheim hvert andre år.


Forgjenger:
 Harald Gråfell 
Jarl av Norge Startår=ca. 970
({{{Startår}}}–995)
Etterfølger:
 Olav Tryggvason 
Forgjenger:
 Sigurd Håkonsson Ladejarl 
Jarl av Trøndelag og Håløygaland
(962995)
Etterfølger:
 Eirik Håkonsson Ladejarl 
Wikisource Wikikilden: Håkon jarls saga – originaltekst


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre: Sagaen om Håkon den gode, kap. 11
  2. ^ Saxo Grammaticus oppgir i sin Gesta Danorum feilaktig at Håkon jarl er sønn av Harald Gråfell (Gesta Danorum, tiende bok, om Harald Gormsøn)
  3. ^ Snorre: Sagaen om Eirikssønnene, kap. 5
  4. ^ Tilnavnet Gråfell skal han ha fått etter en hærferd til Kvitsjøen rundt år 965 hvor han skaffet seg et stort hærfang av skinn
  5. ^ Mangler referanse

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]