Håkon Sigurdsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Håkon Sigurdsson
Jarl av Norge
Håkon Sigurdsson
Håkon Jarl. Illustrasjon av Christian Krohg
Navn: Håkon Sigurdsson
Regjeringstid: 970 - 995
Født: 935, Lade gård, Trondheim
Død: februar 995, Melhus, Trøndelag
Foreldre: Sigurd Håkonsson Ladejarl og
Bergljot Toresdatter
Ektefelle‍(r): Tora Skagesdatter
Barn: -

Håkon Sigurdsson, Håkon jarl, Håkon Ladejarl, Håkon jarl den rike (norrønt: Hákon jarl inn ríki) (født 935, død 995) var jarl av Norge og fungerte i praksis som norsk konge fra 970 til 995. Formelt var han og hans norske rike underlagt danskekongene Harald Blåtann (Harald Gormsson) og sønnen Svein Tjugeskjegg. Håkon var sønn av Sigurd Håkonsson Ladejarl, han var far til Eirik jarl og Svein jarl og hans regjeringstid falt sammen med ladejarlenes storhetstid i Norge i siste halvdel av det 10. århundre..

Ladejarlenes bakgrunn[rediger | rediger kilde]

På 800-tallet var det utstrakt handel med varer fra nordområdene til sørlige deler av landet og også til kontinentet,[1] og de store handelsmennene nordpå fikk behov for å trygge sine handelsruter sørover. Det var spesielt kontrollen over finneskatten og handel med pelsverk, selskinn, hvalrosshuder til tauverk og hvalrosstenner som var ettertraktede varer lenger sør. Håløygen Grjotgard Herlaugsson etablerte et handelssenter på Selva ytterst i Trondheimsfjorden i siste halvdel av 800-tallet og fikk etter hvert også etablert handel med varer fra Trøndelag og Sverige. Hans sønn Håkon Grjotgardsson flyttet hovedsetet sitt til Lade i det nåværende Trondheim og var den første som kalte seg Ladejarl – en jarletittel han fikk av kong Harald Hårfagre sist på 800-tallet.[2] Da Håkon døde, sannsynligvis rundt 915, overtok hans sønn Sigurd jarletittelen i allianse med Harald Hårfagre og, etter Haralds død rundt 930, med hans sønn Håkon den gode.

Handelsmennene hadde behov for kontroll over handelsrutene langs vestlandet og deres behov brakte dem i allianse med Harald Hårfagre og deltok i hans samling av småkongedømmene langs norskekysten.

Fødsel og slektsbakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kong Håkon den gode øser vann over jarlssønnen Håkon, illustrasjon til Heimskringla av Christian Krohg (1899)

Håkon ble født på jarlesetet Lade julenatta i 935 som eneste kjente sønn av Sigurd Håkonsson ladejarl og hans kone Bergljot Toresdatter. Snorre Sturlasson skriver i Heimskringla:

Kong Håkon [den gode] var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt.[3][4]

Selv om Håkon den gode (Håkon Adalsteinfostre) var kristent oppdratt[5] og sannsynligvis selv døpt i England der han var oppfostret hos kong Adalstein, er det lite som tyder på at den nyfødte jarlesønnen ble døpt i noe kristent rituale.[6] Sigurd jarl og hans hus var solid forankret i den gamle åsatrua, og det er belegg for at også den norrøne åsatrua praktiserte en lignende dåp.[7]

Håkon var sønn av Sigurd jarl og hans hustru Bergljot Toresdatter som var datter av mørejarlen Tore Teiande, sønn av den mektige Ragnvald Mørejarl. Bergljots mor var Ålov Årbot, datter av Harald Hårfagre. Håkon var med andre ord født inn i de ledende herskerslektene i Norge. Dette ble ytterligere tydelig da Øyvind Skaldespiller på 970-tallet framførte sitt genealogiske dikt Håløygjatal som i form og innhold sammenlignes med ynglingeættens hyldningsdikt Ynglingatal. Begge diktene fører slekten, henholdsvis Håkons og Harald Hårfagres, i 27 slektsledd tilbake til de norrøne gudene og legitimerer kongsslektene med å gi dem guddommelig opphav. Den tyske krønikeskriveren Adam av Bremen skriver om Håkon at: «Denne Håkon var meget grusom. Han tilhørte Yngves[8] ætt og nedstammet fra kjemper.»[9]

Sigurd jarls død[rediger | rediger kilde]

Den politiske situasjonen i Norge etter Harald Hårfagres død i 930 var ustabil. Sønnen Eirik Blodøks var av Harald var utpekt til en slags overkonge framfor brødrene sine som alle hevdet arverett etter faren.[10] Men da Håkon den gode kom tilbake fra England med en beskjeden styrke, måtte Eirik rømme landet og dro til England. Sannsynligvis skjedde maktskiftet i samråd med kong Adalstein som utnevnte Eirik til jarl av Northumberland etter flukten. Da han ble drept i slaget ved Stainmore i 954 dro Eiriks enke Gunhild og sønnene hans til Danmark under beskyttelse av Gunhilds (angivelige) bror, danekongen Harald Blåtann.[11] Disse Eirikssønnene dro flere ganger til Norge for å prøve å slå Håkon og overta makten. I 961 lyktes de da Håkon ble såret og døde etter slaget ved Fitjar på Stord. Før han døde rakk imidlertid Håkon å si til sine menn at de skulle tilby Eirikssønnene riket etter ham, ettersom han selv ikke hadde noen sønner.[12] Understøttet av danskekongen Harald Blåtann ble dermed Harald Gråfell, den eldste av de gjenlevende brødrene, konge.

«Nå ble det slik kjærlighet mellom Håkon og Gunhild.» Illustrasjon til Heimskringla av Christian Krohg (1899)

Ett eller to år etter, sannsynligvis i 962, klarte Harald Gråfell og hans brødre også å snikmyrde Håkons jarls far Sigurd på Aglo (Skatval) i nåværende Stjørdal.[13] Dette førte til at forholdet mellom trønderne og Eirikssønnene forverret seg betraktelig. Gråfell var den noe nedlatende betegnelsen trønderne hadde på Harald, og som henspeilte på det forhold at han tok kongsnavn men kledde seg i en fell av gråskinn, mens jarlene til sammenlikning bar hermelin (røyskattskinn). Harald Gråfell fikk hjelp av Sigurds svikefulle bror Grjotgard Håkonsson til å drepe jarlen. Sannsynligvis har Harald tilbudt Grjotgard jarletittelen om de fikk tatt livet av Sigurd. Grjotgard fikk uansett ikke langvarig glede av denne tittelen. I 965 ble han drept av Håkon Sigurdsson som hevnet sin far, og de trønderske stormennene utropte Håkon til jarl.[14]

Kildene spriker når de forteller om hva Håkon gjorde etter drapet på Sigurd. Ifølge Heimskringla lå Håkon i stadig strid med Eirikssønnene og holdt tilbake skattinntektene fra Trøndelag i tre år før venner på begge sider fikk i stand et forlik mellom partene. Eirikssønnene skulle ha kongsmakt slik Håkon den gode hadde hatt, og Håkon jarl skulle ha jarlemakt som Sigurd hadde hatt. I forlikets kjølvann gikk Snorre så langt at han antydet et kjærlighetsforhold mellom Håkon og Gunhild kongsmor.[15] Andre kilder, som Fagerskinna, legger vekt på at Håkon dro i viking i østerled og skaffet seg rikdom ved herjing hos esterne og kuronierne langs østersjøkysten. Også skaldediktet Vellekla framhever Håkons bedrifter i østerled.[16] Håkon skulle under sine vikingferder også ha sluttet vennskap med danskekongen Harald Blåtann, som han gjestet på kongsgården Jelling.[17]

Eirikssønnenes fall[rediger | rediger kilde]

Lade gård på en tegning av Johannes Finne Rosenvinge fra 1819. Gården eksisterer fortsatt, og er nå hovedkontor for Reitangruppen.

Sannsynligvis har danskekongen, som nå var blitt Håkons venn, bidratt til forlik mellom Harald Gråfell og Håkon. Av Eirikssønnene var det nå heller ikke mange igjen. Erling Eiriksson var blitt drept i Trøndelag under litt hardhendt skatteinnkreving, og samme skjebne led Sigurd Sleva i Hordaland etter at han hadde bortført kona til hersen Thorkell Klypp.[18][19] Men Harald Gråfell og broren Gudrød klarte å ta livet av de mest innflytelsesrike norske skattkongene Tryggve Olavsson og Gudrød Bjørnsson (begge angivelig barnebarn til Harald Hårfagre). Håkon var på dette tidspunkt i Danmark og pleiet vennskapet med Harald Blåtann. Etter hvert klarte Håkon å få i stand en konspirasjon[20] mellom danskekongen, hans brorsønn Gull-Harald (Harald Knutsson) og seg selv. De fikk lokket Harald Gråfell til Danmark med bare en liten styrke, og der ble han drept i et bakhold ved Limfjorden av Gull-Harald som trodde han skulle bli Blåtanns skattkonge i Norge. Håkon jarl konspirerte imidlertid videre, og fikk Blåtanns aksept for å gå mot og drepe Gull-Harald for selv å bli skattkonge i Norge, noe han mente seg bedre i stand til enn Gull-Harald. Dermed fikk Håkon jarl fjernet alle rivaler til lederstillingen i Norge. Etter drapet på Gull-Harald dro Håkon tilbake til Harald Blåtann og betalte bøter for å ha drept kongens brorsønn. Bøtene betalte han av gullet som han hadde ranet fra nettopp Gull-Harald.[21]

Forholdet til Danmark[rediger | rediger kilde]

Harald Blåtann reiste så en hær med 600 skip og dro sammen med Håkon Jarl til Norge. Her ble Harald først hyllet som konge i Viken, og han satte Harald Grenske, sønn av den Gudrød Bjørnsson som Harald Gråfell hadde tatt livet av, til skattkonge over Vingulmark, Vestfold og Agder til Lindesnes. Deretter innsatte han Håkon til jarl over alt land fra Rogaland til Trøndelag. Håkon forpliktet seg til å betale danskekongen årlige skatter i form av gull, jaktfalker og hester. Innsettingen av Håkon til jarl i Norge har sannsynligvis skjedd rundt 970.

Omkring 973-974 dro Håkon til Danmark for å hjelpe Harald Blåtann med å forsvare Danmark mot den tysk-romerske keiseren Otto II. Danmark var blitt satt under press fra den katolske kirke i det tysk-romerske riket som ønsket å spre kristendommen til det hedenske Norden. Håkons hær ble satt til å forsvare det danske forvarsverket Danevirke som var bygd som forsvarsmur tvers over det sørlige Jylland. Otto II måtte gi tapt for Håkon her, men han dro istedet sjøveien inn i Danmark og klarte å slå danekongen. I diktet Vellekla sier skalden Einar Skålaglam dette om Håkons innsats mot Ottos saksiske hær:

Þrymr varð logs, es lögðu luende sverd larmet
leikmiðjungar, Þriðja, der Odins leikesveiner
(arngreddir varð) odda la skjoldene sammen
(andvígr) saman randir. ørners venn gikk mot odder
Sundfaxa kom Söxum Sjøhelten fikk drevet
sœkiþróttr á flótta, sakserne på flukten
þar svá gramr með gumnum fyrsten og hans følge
garð yrþjóðum varði. verget Virket mot fienden.[22]

I Jomsvikingenes saga og i Heimskringla fortelles det at Olav Tryggvason sloss på saksernes side mot danskene og nordmennene.[23][24] Kronologisk er nok dette feil - Olav fødselsår er ikke nøyaktig kjent, men han kan neppe ha vært mer enn 10 år på dette tidspunktet. Kilder forteller også at kong Burislav av Vendland kjempet sammen keiser Otto, og koblingen til Olav ligger sannsynligvis i at Olav (på et noe senere tidspunkt) ble gift med Burislavs datter (eller mer sannsynlig søster), dronning eller prinsesse Geira av Vendland.[25]

Slaget ved Hjørungavåg[rediger | rediger kilde]

Uværet under slaget i Hjørungavåg, illustrasjon til Heimskringla, Halvdan Egedius (1899)

Etter kampen mot keiser Otto II måtte Harald Blåtann rømme og ble etterpå døpt til kristendommen av Otto og hans biskop Poppo av Slesvig. Harald innkalte så Håkon og fikk også han tvangsdøpt.[26] Han sendte med Håkon prester som skulle misjonere i Norge, men sagaen forteller at Håkon satte disse i land igjen da Harald Blåtann var ute av syne. Etterpå dro Håkon med sine menn østover gjennom Øresund og herjet i Gøtaland, før de brente skipene sine og dro landvegen helt til Trondheim og Lade.

Håkon opptrådte etter dette enda mer egenrådig i forhold til danekongen. Harald Blåtann sendte en hærstyrke til Norge, men de måtte returnere uten å møte Håkon i kamp. I 986 ble Harald Blåtann dødelig såret i kamp mot sin sønn Svein Tjugeskjegg, og Svein overtok makten. Presset fra den tysk-romerske keiseren mot Danmark hadde nå avtatt fordi keiser Ottos styrker hadde vært mer opptatt med å slå ned det store slaviske opprøret mot keiseren i 982. Otto II døde dessuten i 983 og etterfølgeren Otto III var en svakere barnekeiser som hadde mer interesse av den romerske (sørlige) delen av keiserriket. Etter Haralds død i 986 sendte Svein en invasjonsstyrke til Norge for å knekke ladejarlens makt. Svein deltok ikke selv i invasjonsflåten, i hovedsak var den bemannet av de beryktede Jomsvikingene ledet av Torkjell Høge, Bue Digre, Vagn Åkesson og Sigvalde jarl.

Den danske flåten møtte Håkon jarls flåte på Mørekysten i slaget ved Hjørungavåg og ble der slått av nordmennene. I begynnelsen så danskene ut til å vinne seier, men ifølge Snorre påkalte Håkon jarl sin (og håløygenes) skytshelgen Torgerd Holgebrud som sørget for et vanvittig uvær over kamparenaen. I haglskurene kunne jomsvikingene se at guddommene Torgerd og hennes søster Irpa sto i Håkons skip og «skjøt piler fra hver finger, og hver pil drepte en mann».[27] Kampbildet snudde, og Håkon vant slaget. Etter å ha slått danskene og jomsvikingene befestet Håkon sin makt i Midt-Norge ytterligere.

Slaget fikk imidlertid ingen varig virkning for Norges selvstendighet fra Danmark. Svein Tjugeskjegg gjenerobret overherredømmet da han slo Olav Tryggvason i slaget ved Svolder i 1000.

Åsatro eller kristendom[rediger | rediger kilde]

«Sigurd Ladejarl var svær til å blote, og det var Håkon, far hans også. Sigurd holdt alle blotgildene på kongens vegne der i Trøndelag.»[28] Med dette sitatet plasserer Snorre den gamle åsatruas hovedsete nettopp på Lade.

Danekongen hadde, under strekt press fra den romerske keiser Otto II, tvunget jarlen til å la seg døpe og sendte med ham prester til Norge. Men så snart Håkon var utenfor danskekongens rekkevidde, satte han prestene på land og sto fram som en helstøpt hedning i ladejarlenes tradisjon. I hyllingskvadet Vellekla av den islandske skalden Einar Skålaglam blir Håkon jarl omtalt som en talsmann for den gamle religionen, og han regnes blant de siste makthavere i Norge som bekjente seg til den norrøne religionen. Jarlen skal i følge Snorre ha erklært seg som "Sæming" – det vil si en av krigerguden Odins sønner. «Han skulle aldri oppsøke striden, men heller aldri vike unna for striden.»

Lade kirke (bygd 1190) ligger like ved Lade gård og er sannsynligvis bygd over ladejarlenes hedenske hov.

I Vellekla hylles Håkon som den som brakte åsatrua tilbake tilbake til nordmennene etter de kristne kongene Håkon den gode og Eirikssønnene[29]:

Hærens kloke herre
lot de herjede hovsland
som Tor eide, atter
aktes som guders templer.
Sjøl en Tor bak skjoldet
førte han over sjøen
til jotners vei kampens
ulv. Ham guder styrer.[30]

Frans-Arne Stylegar nyanserer bildet av den hedenske Håkon ved å vise til at Håkon under sitt raid i Gøtaland rev ned og ranet et hov som var viet til guden Tor. Odd Snorresson (Odd Munk) skriver at gautlandsjarlen Ottar fikk Håkon erklært «varg i veum» (ulv i helligdommen) på tinget etter ugjerningen.[31] Han refererer også at Harald fra Danmark skal ha sendt tyske misjonærer til Norge. Håkons rolle i forbindelse med dette er uklar, men det er klare arkeologiske spor som tyder på at kristendommen har vunnet fotfeste i landet på denne tiden. Stylegar hevder at «trenden på denne tiden var å fylle politiske allianse- og underordningsforhold med kristent, ideologisk innhold. Slik var forholdet mellom keiser Otto og kong Harald, og slik kan det gjerne ha vært mellom Harald og Håkon Jarl også.»[32] Det kan med andre ord tenkes at Håkon jarl ble en kristen på sine eldre dager av rent politiske og opportune grunner.

Torgerd Holgebrud[rediger | rediger kilde]

Et særtrekk ved Håkon jarls gudedyrkelse er forhold til gudinnen, skytsånden eller valkyrien Torgerd Holgebrud. Spesielt under slaget ved Hjørungavåg har hun en sentral rolle. Det gikk dårlig for Håkon i begynnelsen av slaget og han påkalte sin skytshelgen. Hun krevde et stort offer, og Håkon lot sin syvårige sønn Erling drepe. Deretter snudde kampen og Håkon vant med hjelp fra Torgerd og hennes søster Irpa. Også i sammenheng med Håkons hevn over Torleiv Jarleskald har Torgerd en viktig rolle.[33][34] Kulten rundt Torgerd er også kjent fra islandske kilder.

Lade som kultursentrum[rediger | rediger kilde]

Olav Tryggvasonstatuen på torget i Trondheim. Mellom beina på kongen ligger det avhogne hodet til trellen Tormod Kark som ble drept etter at han hadde tatt livet av sin herre Håkon jarl.

Ifølge den islandske Skáldatal, oversikten over skalder hos kongene, er Håkon jarl oppført med ikke mindre enn ni hirdskalder.[35] Dette er mange sammenlignet med andre konger og sier noe om at Håkon satte skaldekunsten høyt. Blant skaldene var Øyvind Skaldespiller og Einar Skålaglam og de har blant annet diktet Håløygjatal, Håkonardråpa og Vellekla som er samtidskilder til Håkons regjeringstid. Det fortelles også at Håkon ga sine skalder god lønn med kostbare våpen og prydgjenstander, og dette indikerer samtidig at Lade sannsynligvis var et sentrum også for smeder og håndverkere. Håkon rådde over store rikdommer fordi han styrte et rike som var større enn noen norsk konge hadde hatt før ham.[36] Ladejarlenes makt var også bygd på en viktig handelsrute mellom Nord-Norge/Trøndelag og Danmark/Frisland som må ha gitt gode inntekter. I tillegg hjalp det også på kassabeholdningen at han hadde herjet i viking i østerled, og at han hadde beslaglagt Gull-Haralds skattkister.

Byframvekst i Trondheim[rediger | rediger kilde]

Kildene forteller lite om Håkon i tidsrommet mellom slaget mot jomsvikingene og hans død i 995. Det kan tyde på at det har vært et tiår uten store kamper og slag. Arkeologiske funn kan tyde på at det har vært en bymessig framvekst i Trondheim på Håkon jarls tid, noe som også underbygges av en innskutt historie (en tått) i Flatøyboken (Olav Tryggvasons saga) om Ogmund Dytt og Gunnar Helming som besøker Trondheim i 995 og beskriver et bymessig samfunn.[37] Ifølge de historiske tradisjonene er det likevel Olav Tryggvason som har fått æren av å «grunnlegge» Trondheim i 997.

Olav Tryggvasons hjemkomst og Håkons død[rediger | rediger kilde]

I tida etter jomsvikingslaget beskrives Håkons styre som hardere mot folket. Han «tok til å bli hard mot landsfolket, og pengekjær og passet ikke loven. Men verst var det at han var usedsmann mot kvinner, og hans menn gjorde som han.»[38] Bøndene i Trøndelag samlet seg i motstanden mot jarlen og en gang da jarlen var i gjestebud på Melhus og krevde å få ha den vakre kona til storbonden Orm Lyrgja hos seg, gikk det for langt. Orm sendte ut hærpil til alle kanter og bøndene samlet seg og gikk mot jarlen. Han måtte gjemme seg under grisefjøset på garden til sin elskerinne Tora fra Rimol sammen skosveinen eller trellen sin Tormod Kark.[39] Her ble han drept av trellen sin.

På samme tid hadde Olav Tryggvason seilt inn Trondheimsfjorden med fem skip. Jarlens sønn Erlend hadde seilt mot ham med tre skip, og Olav hadde tatt ham av dage. Olav dro inn til Trondheim, og trellen Kark oppsøkte ham der og viste ham jarlens avhogne hode. Da befalte Olav at trellen skulle halshogges fordi han hadde sveket sin herre. Bøndene hyllet deretter Olav som sin nye konge.

Det er pekt på sammenhengen mellom Håkons hardstyre og de helt spesielle «motstandsbestemmelsene» i den eldre Frostatingsloven. I disse lovbestemmelsene står det blant annet at dersom kongen gjør voldsverk mot noen, skal han drepes dersom noen får tak i ham. Tilsvarende gjelder for jarler og lendmenn. Det fins ikke paralleller til dette i andre germanske lover. Disse lovene kan være fra rundt 1000 og kan tolkes som en direkte reaksjon på Håkons maktmisbruk på 990-tallet.[40]

Familie og etterkommere[rediger | rediger kilde]

Ifølge sagaene fikk Håkon sønnen Eirik i 950, da han var 15 år. Årstallet trekkes i tvil, ikke fordi en femtenåring ikke kan få barn utenom ekteskap, men mer fordi kildene også gir Eirik jarl en viktig politisk og militær rolle i England rundt 1020 når han etter angitt fødselsår skulle vært 70 år. Mor til Eirik skal ha vært en tjenestejente som Håkon traff under et gilde på Opplandene. Eirik ble oppfostret hos stormannen Torleiv Spake i Meldal. Under slaget ved Hjørungavåg deltok Eirik ved sin fars side og ledet en flåte på 60 skip. Eirik og broren Svein deltok i slaget ved Svolder på danskekongens side og de to ble jarler i Norge under Svein Tjugeskjegg da Olav Tryggvason var falt. Fra 1016 var Eirik jarl av Northumbria til sin død i 1023 eller 1024.

Eirik ble gift med Gyda Sveinsdatter, datter til Svein Tjugeskjegg, og fikk med henne sønnen Håkon Eiriksson, den siste ladejarlen som døde i 1029.[41]

Håkon giftet seg med Tora Skagesdatter, datter til Skage Skoftesson, og de fikk disse barna:

  • Svein, jarl fra 1000 til 1015, død ca 1016. Skal ifølge en usikker kilde ha vært gift med Holmfrid, datter av svenskekongen Olof Skötkonung.[42]
  • Heming
  • Bergljot, gift med Einar Tambarskjelve
  • Sigurd[43]
  • Erling, ofret til Torgerd Holgebrud sju år gammel under slaget ved Hjørungavåg[44]
  • Erlend, drept i kamp mot Olav Tryggvason i 995

Håkon hadde dessuten frilledatteren Ragnhild (eller Ingebjørg)[45] som ble gift med Skofte Skagesson, bror til Håkons hustru Tora.[46]

Håkon jarl i nyere kultur[rediger | rediger kilde]

Kark dreper Håkon jarl, illustrasjon til Heimskringla av Christian Krohg (1899)

Historien om Håkon Sigurdsson og trellen Tormod Kark er grunnlag for sagaspillet Håkon og Kark, som har vært framført på Lade siden 1989.[47] «Håkon og Kark» er beretningen om hvordan Olav Tryggvasson gjorde Norge til et kristent land og om ladejarlen som gjorde det han kunne for å holde fast på sin åsatro. Spillet ble første gang framført i 1989. Dessuten er Tormod Kark og Håkon jarl tema i operaen Thora paa Rimol av Hjalmar Borgstrøm (1894).

Den danske forfatteren Adam Oehlenschläger utga diktet Hakon jarls død, eller christendommens indførsel i Norge i 1803[48], og sørgespillet Hakon Jarl hin rige i 1807.[49][50] Håkon jarl har også vært emne for romaner av mindre kjente forfattere: Haakon Ladejarl, en historisk Skildring av W.S. Dahl i 1887 og Sigurd Ladejarl og kong Haakon den første av P.Z. Helbostad i 1906[51].

Håkons banemann, Tormod Kark, har vært tema for mange forfattere: Oehlenschläger i Nordiske Digte (1807), visegruppa Isenkram med sangen «Soga om Kark», (Tekst: Sæmund Fiskvik, 1974), Peder Wright Cappelen med teaterstykket Kark (1974) og Idar Lind med romanen Kark (2000).

Se også[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Håkon jarls saga – originaltekst
Ladejarlene
Norrøn mytologi


Forgjenger:
 Harald Gråfell 
Jarl av Norge
(970995)
Etterfølger:
 Olav Tryggvason 
Forgjenger:
 Sigurd Håkonsson Ladejarl 
Jarl av Trøndelag og Håløygaland
(962995)
Etterfølger:
 Eirik Håkonsson Ladejarl 

Referanser og kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jf. handelsmannen Ottars beretning
  2. ^ Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga, kap. 7
  3. ^ Snorre, Håkon den godes saga, kap. 11
  4. ^ Saxo Grammaticus oppgir i sin bok Gesta Danorum feilaktig at Håkon jarl var sønn av Harald Gråfell (Gesta Danorum, tiende bok, om Harald Gormsøn)
  5. ^ «Kong Håkon var en god kristen da han kom til Norge.», Håkon den godes saga, kap. 13
  6. ^ Frans-Arne Stylegar, Håkon jarl, Hafrsfjord/Oslo (2013), s 22
  7. ^ Jf. Edda-diktet Rigstula, vers 7, hvor det heter: «En Søn fik Edda, blev øst med Vand, blev svøbt i Stry.»
  8. ^ Yngve er navn på den hedenske guden Yngve-Frøy eller Frøy
  9. ^ Adam av Bremen, Beretningen om Hamburg stift, Oslo (1993), s 80
  10. ^ Det var på denne tiden ikke rettstradisjon for at bare eldste sønn arvet kongemakten.
  11. ^ Ifølge Historia Norwegiæ, kap. Eirik Blodøks. Andre kilder, bl.a. Ågrip, Fagerskinna og Heimskringla hevder hun var av nordnorsk (samisk) avstamning.
  12. ^ Snorre, Håkon den godes saga, kap. 32
  13. ^ Snorre, Sagaen om Eirikssønnene, kap. 5
  14. ^ Snorre, Håkon jarls saga, kap. 1
  15. ^ Snorre, Håkon jarls saga, kap. 1
  16. ^ «Førtes mange Kampe, Før efter Guders Villje, Orlogsmanden indtog Østerlandenes Rige.», Vellekla, vers 9, til dansk ved Carl Christian Rafn
  17. ^ Stylegar, Håkon jarl, s 69
  18. ^ Stylegar, Håkon jarl, s 72
  19. ^ Fortælling om Gunhilds Søn, Kong Sigurd Slefa, kap 1
  20. ^ Konspirasjonsteoriene er litt forskjellig utformet i de forskjellige sagaer (Heimskringla, Jomsvikingenes saga), men handlingsforløpet beskrives nokså likt
  21. ^ «Alt det gullet han [Gull-Harald] hadde skaffet seg i viking, tok Håkon. Det fylte to kister så store at to menn bare så vidt kunne løfte dem.» Stylegar, Håkon jarl, s 100
  22. ^ Vellekla, vers 29
  23. ^ Soga um Jomsvikingane, Det norske Samlaget (1931), s 25
  24. ^ Olav Tryggvasons saga, kap 26
  25. ^ Snorre, Olav Tryggvasons saga, kap 22. Ifølge en fotnote i sagaen foreligger det sannsynligvis en sammenblanding av Burislav (Boleslaw I av Polen, polsk konge 992-1025) og hans far Mieszko I av Polen som regjerte fra 964 til 992.
  26. ^ Snorre, Olav Tryggvasons saga, kap. 27
  27. ^ Soga um jomsvikingane, Oslo (1931), s 95
  28. ^ Snorre, Håkon den godes saga, kap. 14
  29. ^ Frans-Arne Stylegar hevder at også Eirik Blodøks var kristen, jf. Stylegar, Håkon jarl, s 151
  30. ^ Vellekla, sitert i Heimskringla til norsk ved Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip
  31. ^ Odd Snorresson, Odd munks saga om Olav Tryggvason, kap. 12
  32. ^ Stylegar, Håkon jarl, s 160
  33. ^ Fortælling om Thorleif Jarleskald, kap. 6
  34. ^ Stylegar, Håkon jarl, s 174
  35. ^ Skáldatal på nettstedet heimskringla.no
  36. ^ Stylegar, Håkon jarl, s 133
  37. ^ Stylegar, Håkon jarl, s 214
  38. ^ Fagrskinna, s 122
  39. ^ Fagerskinna kaller ham Skofte Kark
  40. ^ Stylegar, Håkon jarl, s 218
  41. ^ Arkeologen Frans-Arne Stylegar har på sin bloggside, ut fra russiske kilder, hevdet at en brorsønn av Håkon Eiriksson, Šimon (Sigmundr), skulle ha blitt landsforvist til Russland og blitt stamfar til mektige russiske Vorontsov-familien.
  42. ^ Snorre, Olav Tryggvasons saga, kap. 113
  43. ^ Sigurd nevnes bare i Fagerskinna, ikke i Heimkringla
  44. ^ Soga um jomsvikingane, s 95
  45. ^ Datteren kalles Ragnhild i Heimskringla, Ingebjørg i Fagerskinna
  46. ^ Snorre, Olav Tryggvasons saga, kap. 19
  47. ^ korsvikaspillet.no
  48. ^ Arkiv for dansk litteratur, Hakon jarls død
  49. ^ Arkiv for dansk litteratur, Hakon Jarl hin rige
  50. ^ ebokutgave fra 1849 av sørgespillet; fra bokhylla.no
  51. ^ ebok fra bokhylla.no

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]