Håkon Sigurdsson
| Håkon Ladejarl Jarl av Norge |
|||
|---|---|---|---|
 Håkon Jarl. Illustrasjon av Christian Krohg |
|||
| Navn: | Håkon Sigurdsson | ||
| Regjeringstid: | ca. 970 - 995 | ||
| Født: | ca. 935 | ||
| Død: | februar 995, Melhus, Trøndelag | ||
| Foreldre: | Sigurd Ladejarl og Bergljot Toresdotter |
||
| Ektefelle(r): | Tora Skagesdotter | ||
| Barn: | - | ||
Håkon Sigurdsson (Håkon Ladejarl, Hákon jarl inn ríki) (født ca. år 935 død 995) var Norges enehersker ca. år 970 – 995.
I 962 hadde Harald Gråfell og hans brødre myrdet Håkons far Sigurd Ladejarl. Dette førte til at forholdet mellom trønderne og Eiriksønnene forverret seg betraktelig. Håkon tok så opp kampen mot kong Harald. Maktbalansen var jevn og de kjempet i flere år uten at noen av partene vant noen avgjørende slag. Håkon ble noen ganger tvunget til å forlate landet, men hver gang kom han tilbake, og forhindret at Harald fikk noe stødig fotfeste i Trøndelag.
Harald la så under seg Viken og dette førte til at danekongen Harald Blåtann begynte å bekymre seg for at Harald Gråfell fikk for mye makt. Håkon søkte til Harald Blåtann med en idé om å slutte allianse mot Eiriksønnen, Harald Blåtann gikk med på idéen og de lurte Harald Gråfell til Danmark for å få ham snikmyrdet.
Håkon Jarl fikk så makten i Norge gjennom sin allianse med danskekongen Harald Blåtann. Kongen hadde tvunget jarlen til å la seg døpe og sendte med ham prester til Norge. Men så snart han var utenfor danskekongens rekkevidde, satte Håkon prestene på land, og sto fram som en helstøpt hedning etter tradisjonelt, norrønt mønster. Han forsøkte også å fremme åsatroen på bekostning av kristendommen. I hyllingskvadet Vellekla (Einar Skålaglam) blir Håkon Jarl omtalt som den store fornyeren av den gamle religionen.
Omkring 973-974 dro han til Danmark for å hjelpe Harald Blåtann med å forsvare Danmark mot den tyske keiseren Otto II. De tapte slaget, og etter dette betalte Håkon ingen skatter til Danmark, og ytte heller ingen hjelp til dem.
Harald Blåtann sendte en straffeekspedisjon til Viken, og begynte å la folk døpe der. Han la også Viken under seg da. På 980-tallet sendte Harald en styrke til Norge for å knekke jarlen, sammen med Jomsvikingene. Styrken møtte Håkon Jarl i slaget ved Hjørungavåg, men tapte. Danskene ga dermed opp å herske over Norge for en stund.
Håkon pådro seg endel mishag hos stormennene i Trøndelag, slik at da Olav Tryggvason kom til Trøndelag Skaun , året var 995, Olav kom med en flåte på fem skip ifølge Snorre. Olav høstet støtte fra endel bønder. Det kom til stridigheter på fjorden fordi Jarlen hadde sendt noen av sine skip forsvar. Flåten var ledet av yngstesønnen, som ble drept i striden. Håkon hadde søkt tilflukt hos sin elskerinne på gården Rimol i Melhus. Olav Tryggvason kom til Rimol og holdt en tale på tunet, mens Håkon lå i skjul i en grisebinge og hørte på talen til Olav. Det var siste kvelden Håkon var i live, fordi han ble drept der den natta av sin gode venn og trell, Tormod Kark. Da nyheten nådde Olav Trygvason, tok denne straks sete på Lade. Olav befalte at Håkon skulle halshugges og at hans hode skulle fremvises for kongen som bevis på at Jarlen var død. Hode ble deretter tredd på staur ute på Munkholmen til skrekk og advarsel.
Håkon Jarls hode kan ses mellom beina på Olav Trygvason statuen på torvet i Trondheim.
Snorre skriver i Heimskringla:
- Kong Håkon (den gode) var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt.
Håkon er en sentral person i Korsvikaspillet, som framføres på Lade i Trondheim hvert andre år.
| Forgjenger: Harald Gråfell |
Jarl av Norge Under danekongen Harald Blåtann |
Etterfølger: Olav Tryggvason |
| Forgjenger: Sigurd Håkonsson Ladejarl |
Jarl av Trøndelag og Håløygaland |
Etterfølger: Eirik Håkonsson Ladejarl |
 |
Wikikilden: Håkon jarls saga – originaltekst |
