Autograf
Autograf (fra gresk autos, «selv» og grafein, «å skrive») er en egenhendig nedskrevet tekst. Begrepet brukes i dagligtale mest om signaturer, navnetrekk med eller uten en hilsen, fra kjente personer. Det kan da også brukes om maskinproduserte signaturer, selv om disse strengt tatt ikke er egenhendig nedskrevet.
Begrepet overlapper med holograf, som er et dokument der all tekst er skrevet med opphavspersonens hånd. En holograf er således alltid en autograf. Det finnes autografer som også inneholder maskinskrift eller en annen persons hånd, for eksempel der en person kun har signert dokumentet, eller der personen har tilføyd tekst for hånd til et dokument. Hele dokumentet er da ikke en autograf, kun det gjeldende avsnittet eller signaturen.
Innen arkivering, forskning og omsetning knyttet til manuskripter skiller man mellom autografer, kopier og diktater. Autografer regnes som spesielt viktige, ettersom de ligger nærmest originalkilden, det vil si forfatteren. De har også gjerne en høyere salgsverdi enn kopier og diktater ettersom selve håndskriften har en verdi i seg selv som et klenodium; jo mer kjent forfatteren er, jo mer vil dette påvirke prisen.
Den hyppigst forekommende typen autografer, utenom rene signaturer, er brev. Personlige brev er tradisjonelt skrevet for hånd, og er derfor også holografer.
-
Den tyske revolusjonære filosofen Friedrich Engels' hilsen i poesialbumet til Jenny Longuet (1844–1883), dattera til Karl Marx. -
Nasjonal Samlings leder Vidkun Quisling skriver autografen til en ung kvinne i NS Arbeidstjeneste 1943. -
Alpinisten Kjetil André Aamodt skriver autografer like etter verdensmesterskapet i Shizukuishi i Morioka i Japan i 1993
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Autographs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
