Also sprach Zarathustra (Strauss)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For Friedrich Nietzshes litterære verk med samme tittel, se her.

Also sprach Zarathustra, Op. 30 (Nor.: Slik talte Zarathustra) er et symfonisk dikt av Richard Strauss. Det ble komponert i 1896 og er inspirert av Friedrich Nietzsches filosofiske litterære verk med samme tittel.[1]

Strauss dirigerte den første fremføringen av verket i Frankfurt am Main.

Verket har vært del av det klassiske repertoaret siden det ble introdusert i 1896. Den innledende fanfaren, «Soloppgang», kan sies å ha blitt allmennt kjent fordi det ble brukt som et musikalsk motiv i Stanley Kubricks film fra 1968 2001: En romodyssé.

Instrumentasjon
Strykere:
Første- og andre-fioliner (16 på hver)

Bratsjer (12)

Celloer (12)

Kontrabasser (8) (flere med lav C)

Harper (2)

Treblåsere:
Pikkolofløyte

3 fløyter (den tredje dobler pikkolofløyte)

3 oboer

Engelsk horn

3 klarinetter i A/Bb

Bassklarinett

3 fagotter

Kontrafagott

Messingblåsere:
6 valthorn i F

4 trompeter i C

3 tromboner

2 tubaer

Perkusjon:
Pauker

Basstromme

Cymbaler

Triangel

Klokkespill

Rørklokker på lav e

Tangentinstrumenter:
Orgel

Struktur[rediger | rediger kilde]

Stykket er delt opp i ni deler som blir spilt med bare tre klare stopp. Strauss navnga delene etter valgte kapitler i Nietzsches bok:


1. Einleitung (Innledning), eller Sonnenaufgang (Soloppgang) (dette er musikken brukt i 2001: En romodyssé)
2. Von den Hinterweltlern (Om himmelstreberne)
3. Von der großen Sehnsucht (Om den store lengsel)
4. Von den Freuden und Leidenschaften (Om lidenskap og skapende lyst)
5. Das Grablied (Gravsangen)
6. Von der Wissenschaft (Om vitenskapen)
7. Der Genesende (Rekonvalesenten)
8. Das Tanzlied (Dansevisen)
9. Nachtwandlerlied (Den drukne sang)


Strauss APZ.jpg
De første taktene av Einleitung. Daggrymotivet introduseres


Stykket starter med en lang kontra C (tre oktaver under enstrøken C) i kontrabassene, kontrafagotten og orgelet. Dette leder til innledningens brassfanfare, og introduserer "daggry"-motivet (se bildet over). Dette motivet gjennomsyrer hele verkets struktur. Motivet består av tre noter: grunntone, kvint og oktav C-G-C[1] (også kalt naturmotivet).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b "Richard Strauss – Tone-Poem, Death and Transfiguration, Opus 24" (og andre verker), Old And Sold – Antiques Digest, nettside: OldSold-sy49. (engelsk)