Arturo Toscanini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arturo Toscanini

Arturo Toscanini (født 25. mars 1867 i Parma i Italia, død 16. januar 1957 i New York City var en legendarisk dirigent som ble alment ansett som den største dirigenten i sin tid. Han ble berømt for sitt perfeksjonistiske repetisjonsarbeide, fotografiske minne når det gjaldt musikalske detaljer, temperament og høy musikalsk klasse i sine oppførelser.

Det har blitt bygget opp en hel mytologi omkring Toscanini, blant annet om hans diktatoriske lederstil og hans elskerinner. Han har blant annet ved La Scala fremtvunget forbud mot spontane applausavbrudd i operaforestillinger. Fra kolleger, blant annet en annen samtidig stordirigent Wilhelm Furtwängler, har det blitt påpekt at han savnet nyanser, forte og tutti. Tredve år etter hans døde, da New York Public Library skaffet Toscaninis partiturer og forskere kunne analysere the Toscanini sound og hans oppførelsesmetode, er enkelte instrumentgrupper ved visse passasjer forsterket, han benyttet seg til og med av omskrivninger.

Toscanini debuterte som innhoppende dirigen for Aïda den 30. juni 1886 i Rio de Janeiro. Han arbeidet som dirigent i:

Toscanini var uttalt antifascist og har hatt sine oppdrag i Nazi-Tyskland, Italia og Østerrike i mellomkrigsårene da nazismen og fascismen ble dominerende.