PISA-studien 2009

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

PISA-studien 2009 (også bare kalt PISA 2009[1] eller PISA-undersøkelsen 2009;[2] norsk rapport: På rett spor[3]) er en komparativ studie av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk, og naturfag i flere land laget av Programme for International Student Assessment (PISA) i samarbeid med OECD utgitt 7. desember 2010.[2] Samme undersøkelse er utgitt tidligere i 2000, 2003 og 2006.[4] Studien legger hovedvekt på ett av de tre fagfeltene, der årets undersøkelse hadde leseferdighet som såkalt fokusfag.[5][4]

Deltakerland[rediger | rediger kilde]

I undersøkelsen deltok rundt 400 000 elever i 65 land, derav 33 OECD-land. Det kan være feilaktig å vise til ulike land, da noen av områdene PISA har avgrenset er økonomiske soner og ikke egne stater. Eksempler er Hongkong, Shanghai og Macao i Kina.

Poengberegning[rediger | rediger kilde]

Metode[rediger | rediger kilde]

Elevene blir utvalgt ved loddtrekning som skjer i regi av OECD. Normalt trekkes om lag 200 norske skoler, og ved hver skole trekkes det deretter 30 elever (eller alle elevene ved skolen hvis skolen har færre enn 30 elever i det aktuelle årskullet). Undersøkelsen forsøker å skaffe et representativt utvalg av elever innen hvert land. Elevene og andre som blir valgt gjennomfører følgende punkter:[6]

  • Alle tre fagområder blir testet gjennom en papirbasert prøve til alle elever som varer i to timer.
  • 1/3 av elevene gjennomfører også en elektronisk prøve i fokusfaget, som denne gangen var lesing.
  • Et spørreskjema uten streng tidsbegrensning om "familiebakgrunn, holdninger, læringsstrategier [og] læringsmiljø på skolen"[6]
  • Skolens ledelse besvarer også et lignende spørreskjema.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Generelt[rediger | rediger kilde]

Leseferdighet Matematikk Naturfag Gjennomsnitt
OECDs gjennomsnitt 493 496 501 497

I Norge[rediger | rediger kilde]

Den norske rapporten utgitt av Universitetsforlaget ble kalt «På rett spor».[3] Regjeringen beskriver undersøkelsens resultat for Norges del som en "klar framgang for norsk skole".[1] Nivået økte i alle tre fagområder fra 2006, men ligger imidlertid på et nivå Norge lå på i 2000.[7]

Tabelloversikt[rediger | rediger kilde]

Nedenfor er en tabelloversikt med poeng innen de tre fagfeltene samt endring siden undersøkelsen i 2006. Gjennomsnittet er også lagt til, men dette spesifikt er ikke tall hentet fra PISA-undersøkelsen selv. Tabellen er sorterbar.

Statistisk "betydelig" høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene.
Ikke statistisk betydelig forskjellige fra gjennomsnittet i OECD-landene.
Statistisk "betydelig" lavere enn gjennomsnittet i OECD-landene.
E Endring +/- sammenlignet med undersøkelsen i 2006 innen det gitte fagområdet.
Land Lesing[8] E[9] Matematikk[8] E[10] Naturfag[8] E[11] Gjennomsnitt
Kinas flagg Shanghai 556 – 600 – 575 – 577
Sør-Koreas flagg Sør-Korea 539 −17 546 +1 538 +16 541
Finlands flagg Finland 536 −11 541 −7 554 −9 544
Hongkongs flagg Hongkong 533 −3 555 +8 549 +7 546
Singapores flagg Singapore 526 – 562 – 542 – 543
Canadas flagg Canada 524 −3 527 0 529 −5 527
New Zealands flagg New Zealand 521 0 519 −3 532 +2 524
Japans flagg Japan 520 +22 529 +6 539 +8 529
Australias flagg Australia 515 +2 514 −6 527 0 519
Nederlands flagg Nederland 508 +1 526 −5 522 −3 519
Belgias flagg Belgia 506 +5 515 −5 507 −3 509
Norges flagg Norge 503 +19 498 +8 500 +13 500
Estlands flagg Estland 501 0 512 −3 528 −3 514
Sveits’ flagg Sveits 501 +2 534 +4 517 +5 517
Polens flagg Polen 500 −8 495 0 508 +10 501
Islands flagg Island 500 +16 507 +1 496 +5 501
USAs flagg USA 500 – 487 +13 502 +13 496
Liechtensteins flagg Liechtenstein 499 −11 536 +11 520 −2 518
Sveriges flagg Sverige 497 −10 494 −8 495 −8 495
Tysklands flagg Tyskland 497 +2 513 +9 520 +4 510
Irlands flagg Irland 496 −21 487 −14 508 0 497
Frankrikes flagg Frankrike 496 +8 497 +1 498 +3 497
Republikken Kina (Taiwan)s flagg Taipei 495 −1 543 −6 520 −12 519
Danmarks flagg Danmark 495 +1 503 −10 499 +3 499
Storbritannias flagg Storbritannia 494 −1 492 −3 514 −1 502
Ungarns flagg Ungarn 494 +12 490 −1 503 −1 496
Gjennomsnittet for OECD 493 – 496 – 501 – 497
Portugals flagg Portugal 489 +17 487 +21 493 +19 490
Macaos flagg Macao 487 −5 525 0 511 0 508
Italias flagg Italia 486 +17 483 +21 489 +14 486
Latvias flagg Latvia 484 +5 482 −4 494 +4 487
Slovenias flagg Slovenia 483 −11 501 −3 512 −7 499
Hellas’ flagg Hellas 483 +23 466 +7 470 −3 473
Spanias flagg Spania 481 +20 483 +3 488 0 484
Tsjekkias flagg Tsjekkia 478 +5 493 −17 500 −13 490
Slovakias flagg Slovakia 477 +11 497 +5 490 +2 488
Kroatias flagg Kroatia 476 −1 460 −7 486 −7 474
Israels flagg Israel 474 +35 447 +5 455 +1 459
Luxembourgs flagg Luxembourg 472 −7 489 −1 484 −2 482
Østerrikes flagg Østerrike 470 −20 496 −9 494 −17 487
Litauens flagg Litauen 468 −2 477 −9 491 +3 479
Tyrkias flagg Tyrkia 464 +17 445 +21 454 +30 454
De forente arabiske emiraters flagg Dubai 459 – 453 – 466 – 459
Russlands flagg Russland 459 +19 468 −8 478 −1 468
Chiles flagg Chile 449 +7 421 +10 447 +9 439
Serbias flagg Serbia 442 +41 442 +7 443 +7 442
Bulgarias flagg Bulgaria 429 +27 428 +15 439 +5 432
Uruguays flagg Uruguay 426 +13 427 0 427 −1 427
Mexicos flagg Mexico 425 +15 419 +13 416 +6 420
Romanias flagg Romania 424 +28 427 +12 428 +10 426
Thailands flagg Thailand 421 +4 419 +2 425 +4 422
Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 416 – 414 – 410 – 413
Colombias flagg Colombia 413 +28 381 +11 402 +14 399
Brasils flagg Brasil 412 +19 386 +16 405 +15 401
Montenegros flagg Montenegro 408 +16 403 +4 401 −11 404
Jordans flagg Jordan 405 +4 387 +3 415 −7 402
Tunisias flagg Tunisia 404 +24 371 +6 401 +15 392
Indonesias flagg Indonesia 402 +9 371 −20 383 −10 385
Argentinas flagg Argentina 398 +24 388 +7 401 +10 396
Kasakhstans flagg Kasakhstan 390 – 405 – 400 – 398
Albanias flagg Albania 385 – 377 – 391 – 384
Qatars flagg Qatar 372 +60 368 +50 379 +30 373
Panamas flagg Panama 317 – 360 – 376 – 351
Perus flagg Peru 370 – 365 – 369 – 368
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 362 +9 431 +45 373 −9 389
Kirgisistans flagg Kirgisistan 314 +29 331 +20 330 +8 325

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kunnskapsdepartementet (7. desember 2010). «PISA 2009: Klar framgang for norsk skole» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 7. desember 2010. 
  2. ^ a b Stian Skaar (7. desember 2010). «PISA 2009» (norsk). Utdanningsdirektoratet. Arkivert fra originalen 22. november 2010. Besøkt 8. desember 2010. 
  3. ^ a b Marit Kjærnsli (2009). «På rett spor» (pdf) (norsk). Universitetsforlaget. Besøkt 7. desember 2010. [død lenke]
  4. ^ a b «What PISA Produces» (engelsk). OECD / PISA. Besøkt 8. desember 2010. 
  5. ^ Kjærnsli, Marit (2009). «Resultater fra PISA 2009» (pdf) (norsk). ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning), Det utdanningsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo. Besøkt 8. desember 2010.  lysark 3
  6. ^ a b Marit Kjærnsli (2009). «På rett spor (1.1.1 Hva er PISA - Metode» (pdf) (norsk). Universitetsforlaget. Besøkt 7. desember 2010. [død lenke]
  7. ^ Kjærnsli, Marit (2009). «Resultater fra PISA 2009» (pdf) (norsk). ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning), Det utdanningsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo. Besøkt 8. desember 2010.  lysark 30
  8. ^ a b c OECD (2010). «PISA 2009 Results: Executive Summary» (PDF) (engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010.  side 8
  9. ^ OECD (2007). «PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World Executive Summary» (PDF) (engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010.  side 47
  10. ^ OECD (2007). «PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World Executive Summary» (PDF) (engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010.  side 57
  11. ^ OECD (2007). «PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World Executive Summary» (PDF) (engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010.  side 22

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=PISA-studien_2009&oldid=22795839»