Naturfag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elever i arbeid.

Naturfag er et gjennomgående fag i norsk grunnskole og videregående skole. Faget skal bidra til kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen som kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Faget har vært en del av norsk skole siden 1860, men har i perioder gått under navnet natur- og miljøfag eller vært en del av O-fag.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Liten norsk skole anno 1928 (Ragnheim skole på Skatval).

De første henvisninger til et naturfag i norsk skole, finner man i Lov om almueskolevæsenet paa landet (1860). Her blir faget omtalt som «jordbeskrivelse» og «naturkundskab», med utgangspunkt i «udvalgte stykker af læsebogen...».[1][2]

I Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne og Lov om Folkeskolen paa Landet (1889) fikk faget et noe utvidet innhold, ved at «grundtræk af sundhedslæren» også ble lagt til. I 1909 kom det et tillegg til lovene, hvor «edruskapsundervisning» også ble tatt med. I Lov um folkeskulen på landet (1936) ble faget beskrevet på denne måten: «naturkunne med helselære og med upplæring um korleis tobakken og rusdrykken verkar, og kva fårar dei fører med seg». En tilsvarende beskrivelse fant man også i Lov om folkeskolen i kjøpstædene.[2]

I Normalplanen av 1939 var innholdet i faget heimstadlære (1.-3. trinn), naturfag (4.-7. skoleår) og edruskapsopplæring. Naturfagdelen inneholdt biologi (botanikk, zoologi og helselære), fysikk og kjemi. I forsøksplanene for 9-årig skole var 1. til 6. trinn i hovedsak det samme som tidligere, og naturfaget i 7. til 9. trinn inneholdt biologi (botanikk, zoologi, fysiologi og helselære), fysikk og kjemi.[2]

I 1974 ble Normalplanen av 1939 erstattet av en ny mønsterplan for grunnskolen. Naturfag ble da en del av orienteringsfaget (O-fag). Sammen med fag som heimkunnskap og samfunnslære, fikk naturfag liten plass i O-faget. Det ble etter hvert klart at naturfaget var inne i en dyp krise, noe som ble påpekt i St.meld. 63 (1982-83). Allikevel skjedde det lite, og i St.meld. nr. 29 (1994-95) ble det slått fast at: «...naturfag i praksis har svært liten plass i grunnskolen, og at spesielt fysikk/kjemi-delen er nesten ikke-eksisterende på barnetrinnet».[3]

Etter Reform 97 gjenoppsto naturfag som et eget fag i grunnskolen, da under navnet natur- og miljøfag.[4][5] Selv om denne endringen var en styrking av naturfaget i grunnskolen, hadde fortsatt Norge et lavt timetall sammenliknet med andre land. Resultatet fra TIMSS-undersøkelsen i 2003 viste også at norske elever presterte betydelig dårligere enn elever i andre OECD-land.[6]

Etter reformen Kunnskapsløftet i 2006, fikk faget sitt nåværende navn. Naturfag ble da et gjennomgående fag i grunnskole og videregående skole.

Formål[rediger | rediger kilde]

I læreplanen for faget blir det fremholdt at en viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Faget skal bidra til kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen som kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling.[7]

Innhold i faget[rediger | rediger kilde]

Barn som lærer om vann.

Det nåværende innholdet i faget er nedfelt i læreplanen fra 2006 (Kunnskapsløftet).[8] Faget er delt inn i hovedområder, avhengig av årstrinn. 1. til 10. årstrinn omfatter følgende hovedområder:

  • Forskerspiren
  • Mangfold i naturen
  • Kropp og helse
  • Verdensrommet
  • Fenomener og stoffer
  • Teknologi og design

Videregående opplæring inneholder disse hovedområdene:

  • Forskerspiren
  • Bærekraftig utvikling
  • Ernæring og helse
  • Stråling og radioaktivitet
  • Energi for framtiden
  • Bioteknologi

Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha Forskerspiren, samt to andre hovedområder som er faglig relevant for utdanningsprogrammet. Elever som ønsker generell studiekompetanse, skal ha alle hovedområdene.

Grunnleggende ferdigheter[rediger | rediger kilde]

Læreplanen i fastsetter følgende grunnleggende ferdigheter for naturfag[9]:

  • Presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen.
  • Samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett.
  • Bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold.
  • Kunne benytte digitale verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid.

Norske elevers prestasjoner (TIMSS)[rediger | rediger kilde]

Elever som testes.

Hvert fjerde år gjennomføres undersøkelsen Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS), hvor elevers kunnskaper i matematikk og naturfag testes. Norge har deltatt i TIMSS i 1995, 2003 og 2007. Undersøkelsene gir mulighet til å sammenlikne norske elevers prestasjoner med elever i andre land, og samtidig se på hvordan utviklingen blant norske elever er over tid.

Testene har vist at norske skoleelever på 4. og 8. trinn har signifikant svakere kunnskaper i naturfag enn det internasjonale gjennomsnittet, og at utviklingen er negativ. Resultatene ble svakere fra 1995 til 2003, og fra 2003 til 2007 (dog med en svak fremgang for 4. årstrinn i den siste undersøkelsen). Den negative utviklingen ser også ut til å være kjønnsrelatert. Mens norske jenters prestasjoner går svakt tilbake, er nedgangen for guttene betydelig.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]