Osvald-gruppen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Osvald-gruppen, opprinnelig kalt Sabotasjeorganisasjonen, Saborg, eller bare Sab, var en norsk sabotasjeorganisasjon som saboterte tyske installasjoner, krigsindustri og tropper i Norge under andre verdenskrig. Sabotørenes eget, formelle navn på gruppen var Organisasjonen mot krig og fascisme.[1] Osvald-gruppen er karakterisert som «Norges (desidert) mest aktive og effektive motstandsgruppe».[2]

Gruppen var videreføringen av det norske avsnittet av den etterhvert oppløste, europeiske Wollweber-gruppen og ble fra 1941 ledet av kommunisten og sjømannen Asbjørn Sunde.

Gruppen mottok ordrer både fra Sovjetunionen og fra den norske regjeringen i London via Hjemmefronten og «Politigruppa». Osvaldgruppen hadde ingen radiokontakt og lite kurer-kontakt med styresmaktene i Moskva.

Organisasjonen bygde opp sabotasjegrupper i Oslo, Gjøvik, Narvik, Bergen og Stavanger.

Osvald-gruppen gjennomførte om lag 200 sabotasjeaksjoner under krigen, og dette utgjør de fleste sabotasjeaksjoner i Norge under andre verdenskrig. Gruppens «aktive motstandslinje» var tidvis i opposisjon til både Norges Kommunistiske Parti, Milorg og andre deler av Hjemmefronten, som ønsket en mer passiv motstand.

Men gruppen var ikke uten støtte, og særlig etter 1943 fikk den stadig flere oppdrag fra regjeringsstøttede organisasjoner. Gruppen utførte bl.a. likvidasjoner for Milorg og «Politigruppa» i Oslo-politiet, og hadde et nært samarbeide med politigruppe 2AP som ga verdifull informasjon om tyskernes planer, agenter osv. Aksjonen mot Arbeidskontoret i Oslo 20. april 1943 var for eksempel fullt koordinert med Milorg, hvor målet var å hindre tvangsutskrivning av norsk arbeidskraft til krigstjeneste. Både Asbjørn Sunde og Max Manus, blant andre, deltok i denne aksjonen. Osvald-gruppen var ikke på noen måte direkte styrt av Milorg, men utførte flere sabotasjeaksjoner på direkte oppdrag fra den norske regjeringen i London, formidlet via Asbjørn Bryhn i Politigruppa. London-regjeringen ga i nesten hele gruppens levetid økonomisk støtte via «vestkant-organisasjonen» 2A.

Osvaldgruppen opererte fra 1944 i opposisjon til ledelsen i Norges Kommunistiske Parti. Asbjørn Sunde oppløste motvillig Osvald-gruppen i 1944, etter ordre fra NKVD-ledelsen i Moskva (Det russiske Folkekommisariatet for Innenrikssaker). Ragnar Armand Sollie hadde vært sabotør i Osvald-gruppen og flyktet til Sverige våren 1943. I april 1944 vendte han tilbake til Norge i spissen for en gruppe som ønsket å bli med i Osvald-gruppen, da denne ble oppløst av NKVD startet Sollie sommeren 1944 en ny sabotasjeorganisasjon - «Pelle-gruppen». Sollie kontaktet kommunistpartiets leder Peder Furubotn, som utnevnte Sollie til sabotasjeleder i Oslo. Gruppen var organisert rundt en ledelse på 3-4 personer som hadde kontakt med et varierende antall undergrupper, og fra sin base i ei hytte på Krokskogen utførte Pelle-gruppen en rekke vellykkede aksjoner høsten 1944.

I 2013 ble alle medlemmene Osvaldgruppen rehabilitert og offisielt hedret med utmerkelser av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for sin innsats for Norge under krigen. Sunde var da avgått ved døden men fire av gruppens medlemmer levde fortsatt.

Osvald-gruppen, kommunistpartiet og Moskva[rediger | rediger kilde]

I Norge var Osvald-gruppen en direkte videreføring av det norske avsnittet av den kommunistiske Wollweber-organisasjonen, ledet av sjømannen Martin Rasmussen Hjelmen. Han ble allerede i 1940 arrestert i Sverige, utlevert og henrettet i Tyskland i 1944.

I Oslo overtok Asbjørn Sunde i 1940 en intakt organisasjon, men uten sentrale personer i ledelsen og uten kontakt med Moskva eller økonomiske midler. Det var ikke aktuelt å samarbeide med NKP, som ønsket et aktivt samarbeid med okkupasjonsmakten som Sovjetunionen hadde en ikke-angrepspakt med.[trenger referanse]

Like etter Tysklands angrep på Sovjet 22. juni 1941 dro kurerer fra den sovjetiske legasjonen i Stockholm til Oslo med ordre om å starte motstandskampen. Her traff de representanter for kommunistpartiet som mente at tiden ikke var inne for motstand. Kurerene dro tilbake med uforrettet sak. Sunde hadde siden 1940 holdt organisasjonen ved like og gjort klar lagre med sprengstoff rundt om i landet.

Vinteren 1942 startet NKP oppbygging av militære grupper, den såkalte «Nasjonalgarden». Samtidig hadde Sunde møter med kommunistpartiets leder, Peder Furubotn. Arbeidet med Nasjonalgarden mislykkes, og den ble innlemmet i Milorg-systemet. Kontakten mellom Furubotn og Sunde fortsatte imidlertid.

I slutten av oktober 1942 angrep Gestapo NKP-forlegningen i Hemsedal. Sunde hadde fått varsel fra Politigruppen og partiledelsen klarte å flykte, men etterlot seg endel papirer.

Partisekretær Peder Furubotn krevde etterhvert å overta den strategiske ledelse av Osvald-gruppen, noe Asbjørn Sunde nektet. Tidlig i 1944 kom det derfor til fullt brudd mellom de to.

Fram til Osvald-gruppen ble nedlagt i 1944, etter ordre fra Moskva, hadde den utført 200 kjente aksjoner i Norge.[trenger referanse]

Utvikling og aksjoner[rediger | rediger kilde]

20. juli 1941 fortok de den første jernbanesabotasjen, og det var starten på en serie av aksjoner.

Sunde etablerte et opplæringssenter for sabotører i Rukkedalen i 1942, og rekrutterte et nettverk av sabotører i området Torpo-Gol og Rukke-Nesbyen, ned Hallingdal og derfra til Oslo og Bergen.

I september 1942 avtalte Sunde at han skulle holde vaktmannskap til kommunistpartiets sentralforlegning i Hemsedal mot å få praktisk og finansiell støtte. Sunde ble NKPs militære leder, og med partiet i ryggen ble organisasjonen mer slagkraftig.

Det ble utført aksjoner i hele området fra Porsgrunn i sør til Dombås i nord, men de fleste aksjonene ble utført i Oslo-området, svært mange av dem inne i selve byen.

Det ble også utført fire aksjoner i Bergen.

Av viktige sabotasjeaksjoner må det særlig trekkes fram sprengningen av det krigsviktige Per Kure-anlegget i Oslo, samt av Statspolitiets kontor for Oslo og Aker og Arbeidskontoret i Oslo.

Et utvalg aksjoner i Norge[rediger | rediger kilde]

Aksjonene i Norge startet like etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 og fortsatte inntil «Osvald-gruppen» ble demobilisert høsten 1944. Nedenfor gjengis noen av de viktigste aksjonene som ble gjennomført.

For en oversikt over aksjoner foretatt før 20. juli 1941, se: Wollweber-gruppen

20 juli 1941 Wehrmacht-tog sprengt ved Nyland stasjon i Oslo
29 juli 1941 Jernbanesabotasje mot Kværner bru, Lodalen i Oslo. Oppdaget.
19 august 1941 Sprengningsforsøk mot Löwenbraü, tysk bordell/restaurant i Oslo. Oppdaget
24 september 1941 Jernbanesabotasje ved Frogner, Leirsund. Oppdaget.
28 september 1941 Jernbanesabotasje ved Blaker, Rånåfoss. Oppdaget.
 ?? desember 1941 Brannbombe mot bensinstasjonen ved Østbanestasjonen (Oslo-ø). Ukjent resultat.
2 februar 1942 Sprengingen av Øst- og Vestbanestasjonen: Sprengning av jernbanestasjonene Oslo-vest og Oslo-øst som protest mot at Quisling blir utnevnt som ministerpresident
21 februar 1942 Likvidasjonsforsøk mot torturisten Einar Dønnum. Mislykket.
25 februar 1942 Sprengningsforsøk mot oljelager på Vippetangen i Oslo. Mislykket
19 mars 1942 To tyske patruljebåter sprengt i Oslo havn. Senket.
26 mars 1942 Likvidasjon av mistenkt angiver Kolbjørn Braathen på Årnes på oppdrag fra Milorg.[3]
31 mars 1942 Brannbombe mot Norma Prosjektilfabrik Oslo. Mislykket.
1 april 1942 Sprengning av Condor, tysk bombe/værvarslingsfly på Værnes, Stjørdal
13 april 1942 Sprengning av ammunisjonslager på Oslo havn. Resultat ble skader på anlegget.
 ?? juli 1942 Brannbomber mot bensinstasjoner på Skøyen og Oslo Øst. Resultat ukjent.
15 juli 1942 Brannbombe mot N. Jacobsens Elektriske Verksted i Gøteborggata, Oslo. Skader.
22 juli 1942 Aksjon mot Oslo Kretsfengsel, løslatelse av de to fangene Jens Ropstad og Rolf Henry Karlson, oppdrag fra Politigruppa (2AP).
5 august 1942 Brannbomber mot Henni Snekkerverksted og Lunner Trevare i Lunner. Nedbrent
20 august 1942 Likvidasjonsforsøk mot stapolege Hans Eng etter oppdrag fra Milorg og Politigruppa. Mislykket.
21 august 1942 Sprengning av Statspolitiets Oslo og Aker kontor. Betydelige skader. Torturisten Ivar Tofteberg omkom.
23 september 1942 Brannbombe mot Grua SagGrua. Nedbrent.
31 mars 1943 Likvidasjon av de to mistenkte angivere Finn Roald «Monsen» Andersen og Charles Anderson i Løvenskioldsgate 17 i Oslo. Oppdrag fra Milorg.[3]
20 april 1943 Angriper Arbeidskontoret i Pilestredet i Oslo og setter det i brann. Milorg mislykkes i Heimdalsgaten.
6 juni 1943 Likvidasjon av oberleutnant Karl Wermann på Raufoss.[3]
18 august 1943 Samordnet sprengningsaksjon mot seks punkter på jernbanenettet på Østlandet.
18 august 1943 Brannbombe mot Kussius metallvarefabrikk på Bryn i Oslo. Mislykket.
7 september 1943 Jernbanesabotasje mot Kværner bru. Resulterer i at tog sporer av og store skader.
20 september 1943 Brannbombe mot Politiindentaturen i Sofiesgate i Oslo. Oppdrag fra Milorg og XU. Mislykket.
27 september 1943 Brannbombe mot Øvre Eiker Forsyningskontor. Skader, delvis mislykket
27 september 1943 Brannbombe mot Lo Bruk, Øvre Eiker og Vikstrand Bruk, Nedre Eiker. Nedbrent
7 oktober 1943 Likvidasjonsforsøk mot Henry Rinnan i Trondheim på oppdrag fra SOE. Mislykket grunnet angiveri.
7 oktober 1943 Tysk troppetog sprengt av skinnegangen ved Mjøndalen. NKP stopper sprengningen av Vallø oljeraffineri ved Tønsberg etter anmodning fra Milorg
12 oktober 1943 Sprengningsaksjon mot kraftnettet rundt Oslo, ved blant annet Liertoppen, Bryn og Norderhov. Ukjent resultat
24 november 1943 Jernbanesabotasje ved Heldal utenfor Bergen. Oppdaget
26 november 1943 Samordnet jernbanesabotasje på linjene rundt Oslo, Gamlebyen, Strand, Sandvika, Bekkelaget, Nordstrand, Lysaker og Skarpsno
20 januar 1944 Dynamittyveri og sprengning av sprengstofflager ved Haukås i Bergen
25 februar 1944 Jernbanesabotasje mot Sangelia bruovergang i Ål, skader på brukonstruksjon og skinnegang
11 mars 1944 Sprengning av NSB sitt verksted på Sundland i Drammen. Vellykket
15 mars 1944 Bankaksjon mot Aker Sparebank, Holtet i Oslo. Resultat kr 12 000
27 mars 1944 Forsøk på kidnapping av angiveren Oskar Strømstad på Gjøvik. Mislykket
1 april 1944 Tyveri av 600 kilo tobakk fra Langaards Tobakksfabrikk, Thereses gate 31 B, Oslo. Oppdrag fra Milorg
4 april 1944 Forsøk på tyveri av rasjoneringskort fra Aker forsyningsnemnd på Bryn, mislykket
5 april 1944 Gjentar rasjoneringskortaksjonen, vellykket
5 april 1944 Skuddveksling med politiet ved Møllergata 19, Rolf «Sancho» Andersen ble arrestert
10 april 1944 Mislykker forsøk på å befri Rolf Andersen fra Ullevål sykehus
11 april 1944 Nytt forsøk på å befri Rolv Andersen, vellykket
17 april 1944 Bankaksjon mot Modum Sparebank, resultat kr 157 000. Sprengning av Geithus jernbanebro, totalskade
27 april 1944 Jernbanesabotasje mot Haverstingtunellen, skader på skinnegangen
1 mai 1944 Likvidasjon av gruppemedlemmet Günter "Gunnar Borgen" Scheskat utenfor Sollia, Eina[3]
 ?? mai 1944 Tyveri av rasjoneringskort fra Finsand forsyningskontor i Ådal. Vellykket
5 mai 1944 Forsøk på beslaglegging av arbeidstjenestens arkiver på Ringerikes meieri, mislykket
5 mai 1944 Likvidasjon av stapomann Karsten Tank Lorange, Gjøvik
6 mai 1944 Innbrudd og beslag av arkiver på lensmannskontoret i Lunner
8 mai 1944 Jernbanesabotasje mot Bjerke bru, Ask på Ringerike. Totalskade
15 mai 1944 Likvidasjonsforsøk mot lensmann Arnold Kjærvik på Lunner, mislykket
16 mai 1944 Ødeleggelse av arkivet til Arbeidskontoret i Tønsberg
22 mai 1944 Ødeleggelse av arkivet til Arbeidstjenesten i Drammen
25 mai 1944 Brannstiftelse mot Møllefoss Bruk, Hen Dampsag, Rud SagRingerike. Disse sagene leverte trelast til Wehrmacht og Luftwaffes flyplass på Eggemoen
30 mai 1944 Sprengning av industrianlegget Per Kure i Oslo, totalskade
06 juni 1944 Samordnet jernbanesabotasje på Ringerike, med sprengning av jernbanebruene på Tyristrand, Hval og Hensfoss, delvis vellykket
29 juli 1944 Bankaksjon mot Oslo Sparebanks filial på Damplass, mislykket
29 juli 1944 Bankaksjon mot Drammen Sparebank, mislykket
10 august 1944 Bankaksjon mot Eiker Sparebank, mislykket
07 september 1944 Bankaksjon mot Holla Sparebank, utbytte kr 191 000
18 september 1944 Skuddveksling ved Ask stasjon
 ?? september 1944 Likvidasjon av et gruppemedlem med psykiske problemer.[3]
25 oktober 1944 Likvidering av angiveren Walter Pedersen i Bergen, oppdrag fra Saborg og SOE.[3]
09 november 1944 Bankaksjon mot Bergen Banks filial i Laksevåg, vellykket. Oppdrag fra Saborg og SOE
25 november 1944 Skuddveksling med tyskere i Hyggen-marka
27 november 1944 Skuddveksling med tyskere i Heggedal

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

I det politiske klimaet som uviklet seg i Norge under den kalde krigen ble den kommunist-ledede motstandskampen etter hvert levnet liten ære. Fordømmelsen av kommunistene nådde et toppunkt i 1954, da Sunde selv ble beskyldt for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen, og dømt til åtte års fengsel. Han ble riktignok løslatt før tiden, men aldri fullt rehabilitert i sin levetid.

Først i 1995 ble det avduket en minnesmerke over de falne i Osvald-gruppen, en minneplakett ved hovedinngangen til den gamle Østbanebygningen i Oslo. LO i Oslo sto for arrangementet. Siden har det vært en årlig foreteelse å hedre gruppens medlemmer på 1.mai.[4]

Sommeren 2012 ble Osvald-gruppens innsats også markert på den nye Frydenberg skole i Oslo, som var bygget på industriområdet der gruppen sprengte anlegget til Per Kure AS under krigen. 23 av sabotørene ble hedret ved at de fikk rom på skolen oppkalt etter seg. Skolens bibliotek ble oppkalt etter Sunde selv.[5]

4. oktober 2013 ble åtte medlemmer av Osvald-gruppen hedret av norske myndigheter for kampen de førte for Norges frihet under okkupasjonen. «Dere var sabotørene og soldatene i mørke, som forble i mørke. I dag beklager vi at mange av dere ble mistenkeliggjort og underkjent», sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i sin tale. I følge Strøm-Erichsen utførte gruppen ikke bare de fleste, men også de mest virkningsfulle sabotasjeaksjonene i Norge under krigen.

«Vår nære allierte ble plutselig vår bitre fiende da Hitler-Tyskland var beseiret. Derfor kunne en mann som Asbjørn Sunde gå fra å være krigshelt i det ene øyeblikket til å bli stemplet som forræder i det neste. Derfor ble dere stille. Derfor forble dere i mørke», sa forsvarsministeren.

Harry Sønsterød, August Rathke, Anne Marie Mamo, Arvid Abrahamsen, Karsten Hansen, Norman Gullaksen, Signe Raassum og Lars Bottolfs ble overrakt sølvfat, mens Arvid Abrahamsen, Karsten Hansen, Norman Gullaksen, Signe Raassum og Lars Bottolfs også ble tildelt Deltagermedaljen og diplom signert av kongen.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Asbjørn Sunde, Menn i mørket, Oslo 1947, Spartacus forlag 2009, Lars Borgersruds innledning side 12.
  2. ^ LO vil hedre kommunistiske sabotører
  3. ^ a b c d e f Moland, Arnfinn. «Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945». Orion forlag. 1999. ISBN 8245803375
  4. ^ http://www.frifagbevegelse.no/norge/article2745027.ece
  5. ^ http://www.frydenberg.gs.oslo.no/aktuelt/nyhet.shtml#370627
  6. ^ Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert, besøkt 4. oktober 2013

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Borgersrud, Lars (1997) Nødvendig innsats – sabotørene som skapte den aktive motstanden, Universitetsforlaget, ISBN 82-00-22529-1
  • Borgersrud, Lars (2001) Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig, Forlaget Oktober, ISBN 82-495-0050-4
  • Sunde, Asbjørn: Menn i mørket. 1947, nytt opplag Spartacus Forlag 2009, forord av historikeren Lars Borgersrud. ISBN 978-82-430-0467-2.


Norsk sabotasje under Andre verdenskrig
Aks.13.000 | Oslogjengen | Pelle-gruppen | Wollweber-gruppen | Osvald-gruppen
Shetlandsgjengen | Kompani Linge | Grebe