2A
2A var under andre verdenskrig navnet på et nettverk av norske motstandsceller med utgangspunkt i et miljø på vestkanten i Oslo. Organisasjonen var også aktiv i Østfold, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Trondheim.
2A knyttet allerede i 1940 kontakt med Den britiske legasjonen i Stockholm, senere med SOE og Osvald-gruppen under Asbjørn Sunde. I en periode fra høsten 1941 fungerte Osvald-gruppen som en aksjonsgruppe for 2A. Kontakten med Den norske legasjonen i Stockholm gikk gjennom det såkalte Idrettskontoret som var dekke for arbeidet med den norske hjemmefronten.
2A var, i likhet med kommunistene, involvert i aksjoner mot okkupantene på et tidspunkt da dette fremdeles var i mot London-regjeringens politikk. Etter hvert fikk organisasjonen flere undergrupper:
- 2AX – flyktningetrafikk ut av Norge (X stod for «EKSport»)
- 2AE – etterretning
- 2AP – varsling (P stod for «Politigruppen»)
Organisasjonen var også innblandet i trykking og distribusjon av illegale aviser samt aksjoner for å befri arresterte motstandsfolk. Det var medlemmer av 2A som blant annet befridde Max Manus etter at han ble tatt av tyskerne i 1941.
Mange i 2As ledelse var kritiske til London-regjeringen og ønsket en mer aktiv motstandslinje. Fra 1943 førte dette til konflikter med Milorg og det norske militærapparatet i Sverige. Idrettskontoret ble nedlagt i 1943 og erstattet av Sambandskontoret, som stod under tettere kontroll fra London-regjeringen. I 1944 toppet konflikten seg ved at 2As representanter ved Sambandskontoret måtte fratre sine stillinger.
[rediger] Personer med tilknytning til 2A med egen artikkel på Wikipedia
[rediger] Litteratur
- Gunnar Sønsteby: Rapport fra nr. 24, Mortensen, Oslo 1960
- Ragnar Ullstein: Etterretningstjenesten i Norge 1940—45, bind I, Cappelen, Oslo 1989
- Gerd Vold Hurum: En kvinne ved navn «Truls», Wings, Oslo 2006
