Arnfinn Moland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arnfinn Moland (født 25. august 1951 i Kvinesdal) er førsteamanuensis i historie og leder for Norges Hjemmefrontmuseum. Han har skrevet en rekke fagbøker om Hjemmefronten i Norge under den andre verdenskrig.

Cand. philol. (1977) fra Universitetet i Oslo med fagkretsen engelsk, tysk og historie (hovedfag).[1] I 1978 ble Moland ansatt ved Norges Hjemmefrontmuseum som forsker. I 1991 ble han også amanuensis der (førsteamanuensis fra 1997), før ham i 1995 ble leder for museet. Hans første større bokutgivelse var «Hjemmefront», sjette bind i åttebindsverket «Norge i krig», skrevet sammen med hans kollega Ivar Kraglund og utgitt i 1987. Ti år senere utga han boken «Strengt hemmelig. Norsk etterretningsteneste 1945-1970», skrevet sammen med Olav Riste. I 1994 var han dessuten manusforfatter og medprodusent for en dokumentarserie på NRK om Gunnar Sønsteby, «Rapport fra nr. 24.»

Etter at Egil Ulateigs bok fra 1996, «Med rett til å drepe», vakte kontroverser som følge av forfatterens udokumenterte påstander om Hjemmefrontens likvidasjoner, påtok Moland seg å skrive den første historiefaglige behandlingen av temaet. Resultatet forelå i 1999, med «Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945», en kritikerrost bok som siden har blitt stående som standardverket om temaet. Moland konkluderte med at antallet likvidasjoner måtte settes til 82. Dette var høyere enn det hittil offisielle tallet på 65. Etter utgivelsen i 2008 av Olav Njølstads biografi om Jens Chr. Hauge, som Moland var faglig konsulent for, måtte antallet drepte oppjusteres til 83, men gikk siden tilbake til 82 igjen, ettersom forskning viste at en av Molands omtalte likvidasjoner i virkeligheten dreide seg om et indre kriminelt oppgjør.[2]

Moland fikk medieoppmerksomhet da han i 2000 ifølge fagbladet Journalisten hadde hevdet under et foredrag at slektninger av gamle NS-folk arbeider i norske avisredaksjoner, og at dette gjorde det lett å få trykt «usanne påstander» om Hjemmefronten og Milorg.[3] Selv svarte Moland at hans foredrag var uriktig gjengitt av pressen, og det viste seg at han bare hadde lansert NS-forbindelsen som en av fem hypoteser som kunne gi en mulig forklaring på den senere tids tendenser ved Dagbladets oppslag om motstandsbevegelsen og krigshistorien, tendenser som Odd-Bjørn Fure omtalte som «Dagbladets eiendommelige tap av historisk bevissthet».[4] [5]

Moland har siden fortsatt med å utgi bøker og regnes idag som en av Norges aller fremste eksperter på Norge under Den andre verdenskrig og har hyppig opptrådt i offentlige sammenhenger som sakkyndig, kommentator og debattant.

Arnfinn Moland har også bakgrunn fra idretten som aktiv friidrettsutøver med lengde og tresteg som spesiale. Moland var formann i idrettslaget Vestar i en periode på åttitallet.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 2008: Max Manus – Film og virkelighet – sammen med Thomas Nordseth-Tiller
  • 2004: Gunnar Sønsteby – 24 kapitler i Kjakans liv
  • 2001: I hemmelig tjeneste – Kompani Linge sett med britiske øyne
  • 1999: Over grensen? – Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945
  • 1997: "Strengt hemmelig"- Norsk etteretningsteneste 1945-1970 – sammen med Olav Riste
  • 1991: MILORG 1941 – 43. Fremvekst, ledelse og organisasjon
  • 1987: Kampen mot mobiliseringstrusselen i Norge 1943 – 1944.
  • 1987: Sabotasje i Norge under 2. verdenskrig
  • 1987: Norge i Krig, bind 6: Hjemmefront – sammen med Ivar Kraglund
  • Rapport fra Nr. 24 (TV-dokumentar)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arnfinn Moland Prissubsider eller støtte? Striden om melkeparagrafen 1972 Hovedoppgave i historie - Universitetet i Oslo, 1977
  2. ^ Per Helge Martinsen: Rød skygge over D13; kommunistene og Milorg i stor-Oslo 1940-45 (Oslo, 2010)
  3. ^ NS-avkom i norske aviser, Dagbladet, 25. november 2000
  4. ^ http://m.journalisten.no/story/21257
  5. ^ Odd-Bjørn Fure: Kampen mot glemselen. Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet (Oslo, 1997) s. 42

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]