Eina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eina
Eina
Bilde av Eina tatt mot sør. Innsjøen er Einavatnet, jernbanen er Gjøvikbanen
Land Norge Norge
Fylke Oppland
Kommune Vestre Toten
Areal 0.73 km²
Befolkning 706[a] (2013)
Bef.tetthet 967,1 innb./km²
Postnummer 2843 Eina

Eina er ei bygd og et tettsted i Vestre Toten kommune i Oppland. Tettstedet har 706 innbyggere per 1. januar 2013, og ligger i nordenden av Einavatnet (eller Einafjorden). Fra Einavatnet løper Hunnselva nordover mot Mjøsa. I hele bygda bor det om lag 1 600 mennesker (1998). I tettstedet er det stasjon på Gjøvikbanen, mellom stoppestedene Bleiken og Reinsvoll. Eina sentrum ligger ca. 12 kilometer sør for kommunesenteret Raufoss.

Einas historie - jordbruk og jernbane[rediger | rediger kilde]

Det har vært fast bosetting på Eina sia høgmiddelalderen. Mesteparten av området rundt Einafjorden var rydda og bosatt før svartedauden. Men med pesten ble bygda for det meste folketom; folk bosatte seg heller i områder som var gunstigere for jordbruk, særlig lenger øst på Toten. På 1600-tallet var det igjen bosetting på de fleste gardene rundt Einavatnet, og bygda ble da kalt Einastranda. Først med jernbanen kom kortforma Eina, som navn på stasjonen.

I 1902 åpna Gjøvikbanen, og Eina fikk sin egen stasjon. Med åpningen av Valdresbanen i 1906 ble Eina et jernbaneknutepunkt, en typisk stasjonsby. På Eina greina Valdresbanen av Gjøvikbanen. I stasjonsbyen kom det flere kafeer, hoteller, butikker samt meieri. Eina som tettsted ble svekka da passasjertrafikken på Valdresbanen ble nedlagt i 1989. På Hågår, sør for Eina sentrum, var det for øvrig også stasjon.

Den tidligere kommunen Eina[rediger | rediger kilde]

Eina ble skilt ut som egen kommune i 1908, samtidig med Kolbu. Tidligere hadde de to bygdene vært en del av Vestre Toten. Med egen kirke (bygd 1890) og et livlig tettsted fikk einaingene argumenter for mer lokalt sjølstyre. Men kommunen hadde et lite befolkningsgrunnlag. I 1908 hadde Eina 1 173 innbyggere, og kommunen ble en av de minste i Kristians amt. Kommunestyremøtene ble holdt i herredshuset Folkvang. I 1964 ble Eina igjen innlemma i Vestre Toten, som et ledd i Schei-komiteens arbeid med å redusere antall kommuner i Norge.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ødegaard, Svein-Erik, Austarheim, Hilde Larsen og Bækkelund, Bjørn: Totens bygdebok V: Eina. Folk og liv i hus, gard og grend, Kapp 1998.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]