Karsten Tank Lorange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karsten Tank Lorange
Født12. aug. 1909Rediger på Wikidata
Død5. mai 1944Rediger på Wikidata (34 år)
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge

Karsten Tank Lorange (født 12. august 1909 Gjøvik,[1] død 5. mai 1944) var et norsk NS-medlem og statspolitibetjent som ble likvidert av motstandsbevegelsen under okkupasjonen 1940-1945.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Lorange var medlem av Nasjonal Samling, og tjenestegjorde ved krigsutbruddet i politiet på Gjøvik der faren Johan Christian Lorange var politimester. Faren sympatiserte også med NS og trenerte i aprildagen 1940 mobiliseringsordren.[2]

Da ungdommer møtte opp ble de sendt hjem av politimesteren med beskjed om å ta det med ro. Dette skapte tendens til opptøy i Gjøvik og far og sønn ble raskt arrestert sammen med andre NS-folk i området. Karsten Lorange ble en ivrig nazist og Gestapo-agent nummer 66.[2] Han var også tilknyttet Statspolitiet i Oslo og opererte som agent for det tyske sikkerhetspolitiet.[3]

Han var blant motstandsfolk kjent som en brutal tjenestemann, særs aktiv i arbeidet med å rulle opp motstandsbevegelsen. Vinteren 1944 ble en rekke nordmenn arrestert som gisler og brakt inn i Wehrmacht-leiren på Raufoss der Gestapo og norsk politi for anledningen hadde opprettet sitt hovedkvarter. Politifolkene oppførte seg så brutalt at leirledelsen forlangte at de skulle forlate leiren, og Lorange var blant de aktive.[4] Våren 1944 ledet Lorange ettersøkning på Einastranda der Osvald-gruppa hadde sitt tilhold. Osvald-gjengen hadde forlatt stedet dagen før Lorange og mannskap kom frem.[2]

Lorange var kontakt for Gestapo og samarbeidet med angiveren Oscar Strømstad..[4]

Død[rediger | rediger kilde]

Han ble likvidert av Rolf «Frank» Andersen[5] fra Osvald-gruppen på gata i Gjøvik 5. mai 1944, i krysset mellom Vestre Totenvei og Gjøvikgata.[6][7] Bare NS-folk møtte opp i begravelsen. Etterforskningen viste at Lorange ble drept med samme våpen som Fritz Wagner Jonassen ble drept med i oktober 1944.[2]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

På Gjøvik hadde en XU-agent kamuflert som NS-medlem, skaffet seg god oversikt over tyskernes disposisjoner. Men likvideringen av Lorange førte til at han mistet sin beste kilde. Denne aksjonen har derfor blitt trukket fram som et eksempel på hvordan Sunde direkte ødela andre motstandstiltak.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Karsten Tank - Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1901-1911 (0527Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 2. desember 2020. 
  2. ^ a b c d Moland, Arnfinn (1999). Over grensen?: Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Oslo: Orion. ISBN 8245803375. 
  3. ^ Side 348. Eirik Veum: Nådeløse Nordmenn. Statspolitiet 1941 - 1945. Kagge Forlag 2012 ISBN 978-82-489-1174-6
  4. ^ a b Side 301-302. Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget, Oslo (1997) ISBN 82-00-22529-1
  5. ^ Asbjørn Sunde (1947). Menn i mørket. Oslo: Dreyer. s. 200. 
  6. ^ Side 175. Eirik Veum: Nådeløse Nordmenn. Statspolitiet 1941 - 1945. Kagge Forlag 2012 ISBN 978-82-489-1174-6
  7. ^ Ulateig, Egil (1989). Raud krigar, raud spion. Oslo: Samlaget. s. 197. ISBN 8252132006. 
  8. ^ Side 391. Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)