Statoil

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: For mange overskrifter uten nok innhold. Utbedre og utvide artikkelen, og etterhvert også dele inn i underartikler. Nå står det mye informasjon uten systematikk og det er vanskelig å finne frem

Statoil ASA
Organisasjonsform		Allmennaksjeselskap
Etablert		18. september 1972
Hovedkontor		Stavanger, Norge
Bransje		Energi
Produkt		Olje, gass, raffinerte produkter
Styreleder		Svein Rennemo
Adm. dir.		Helge Lund (konsernsjef)
Antall ansatte		29 500
Markedsverdi		459,2 mrd NOK (16. desember 2009)
Nettside		www.statoil.com

Denne artikkelen omhandler selskapet generelt. For artikkelen om bensinstasjonene, se Statoil Norge. For distribusjonen, se Statoil Fuel & Retail

Statoil er operatør på Statfjord-feltet.

Statoil ASA (OSE: STL, NYSE: STO) (StatoilHydro fra 2007 til 2009) er et norsk børsnotert olje- og gasselskap. Den norske stat er hovedaksjonær med en eierandel på 67 prosent som forvaltes av Olje- og energidepartementet. Selskapet har 29 500 ansatte, herav 16 300 i selve morselskapet. Statoil er representert i ca. 36 forskjellige land. Med en markedsverdi omkring 400 milliarder kroner er selskapet Norges desidert mest verdifulle. Hovedkontoret ligger i Stavanger.

Selskapet er en videreføring av Statoil (1972-2007), og ble til ved at olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro ble slått sammen med Statoil med virkning fra 1. oktober 2007, hvorpå selskapet skiftet navn til StatoilHydro. Navnet ble endret tilbake til Statoil den 1. november 2009.

Virksomhet

Olje- og gass

Statoil er verdens største operatør på dypt vann, og blant verdens 50 største selskaper uavhengig av bransje. Dets posisjon på norsk sokkel er svært dominerende, hvor det står for omkring 80 prosent av den utvunne oljen. Selskapet er i tillegg tilstede i omkring 40 land over hele verden. De største reservene er i Angola, Aserbajdsjan og Algerie. Statoil er også engasjert i oppstrømsaktivitet i Brasil, Canada, USA, Storbritannia, Irland, Iran, Libya, Russland og Kina (Lufengfeltet). Da Statoil og Hydro offentliggjorde planene om en sammenslåing, ble en mer effektiv internasjonal virksomhet oppgitt som en sentral beveggrunn.

Den 25. oktober 2007 ble der undertegnet avtale med det russiske Gazprom som ga StatoilHydro 24 % andel i selskapet som skal drifte Sjtokman- feltet i Nordishavet. Dette innebærer at StatoilHydro vil måtte bære en betydelig andel av de astronomiske kostnadene som kommer fra utbygging av gassfeltet, men samtidig regner man også med å få betydelig gevinst fra salget av gassen, som vil foregå ved rørledninger og skipstransport av LNG. Gassreservene der er iflg. NRK anslått til ca. syv års europeisk forbruk. Partnerskapet blir: Gazprom 51%, Total 25% og Statoil 24%. Det er viktig å understreke at russerne fortsatt eier 100 % av selve naturressursene, mens selskapet Statoil har eierskap i skal bygge ut, drifte og selge gassen.

I januar 2009 inngikk SAS og StatoilHydro historiens største avtale om flytransport inngått i Norge. Avtalen er på tre år med mulighet for to års forlengelse. Kontrakten var på 500 millioner kroner per år.

13bn barrel West Qurna 2 field $1.15/b contract signed.

Søndag 31. januar 2010 ble det signert en 20 års kontrakt for West Qurna 2-feltet i Irak med Lukoil (56.2%) og Statoil (18.75%) som Iraks partnere. Serviceavtalen vil gi Statoil og Lukoil 1,15 $ per fat olje produsert, og oljeproduksjonen ventes å starte i 2012.

Gasskraftverk på Mongstad

Hovedartikkel: Energiverk Mongstad

Gasstransport

Statoil Natural Gas inngikk i mai 2010 en avtale med National Fuel Gas Suply Corporation om rett til å transportere opptil 3,2 milliarder kubikkmeter gass i året. Gassen skal transporteres gjennom en rørledning fra den nordlige delen av skifergassområdet Marcellus i Pennsylvania til Niagara på grensen mellom USA og Canada. Statoil produserer skifergass i Marcellus-området. Forventet oppstart er i midten av 2012.

CO2-rensing

Statoil er involvert i de tre største CO2-rensingsprosjektene i verden: Lagring i Sleipnerfeltet og utskillelsen av CO2 på Snøhvitfeltet og på In Salah-feltet i Algerie. Dessuten planlegges rensing av CO2-utslippet fra Mongstad-anlegget i fullskala fra 2020.

Oljesand

I 2007 kjøpte Statoil selskapet North American Oil Sands Corporation som eier et oljesandfelt i Athabasca i Canada. I november 2010 solgte Statoil 40 % av selskapet til thailandske PTT Public Company. Feltet ventes å komme i produksjon i 2011.

Nedstrømsaktivitet

I tillegg til omfattende leting og utvinning av olje og gass, driver Statoil nedstrømsvirksomhet i mange land i Nord-Europa. Bensinstasjoner og andre petroleumsprodukter markedsføres med merkenavnet Statoil.

Annen virksomhet

Tidevannsmølle

Statoil er medeier i Hammerfest Strøm AS, som i 2003 stod for installasjonen av en prototyp tidevannsmølle på tre hundre kilowatt på femti meters dyp i Kvalsundet utenfor Hammerfest. Møllen har vært i drift fra 2003 og er jordens første tidevannsmølle som genererer elektrisitet som blir levert direkte til strømnett på land.

Vindmøller

Statoil har fått konsesjon til å oppføre 88 vindmøller, som er festet på havbunnen utenfor Norfolk-kysten i England. Statoil er eier av prosjektets halvpart, men selskapets ledelse har ikke gitt klarsignal for virkeliggjøring av planene.

Statoil har dessuten foretatt investeringer på omkring fire hundre millioner kroner til oppføring og videreutvikling av verdens første fullskala flytende vindmølle, Hywind havvindmølle, som i juni 2009 ble plassert vest for Karmøy og som i september 2009 satt i drift for en to års prøveperiode. Teknologien er egenutviklet og bygger på flytende betongkonstruksjoner i Nordsjøen. Offshoremøllen rager 65 meter over vannflaten, mens flyteelementene stikker hundre meter under havoverflaten. En 2,3 megawatt vindmølle blir festet på toppen av en såkalt Sparbøye, blant annet kjent fra produksjonsplattformer og bøyelasting offshore.

Bølgekraftverk

Statoil har kjøpt seg inn i bølgekraftteknologi, som er utviklet av Ocean Power Delivery fra Skottland. Det har planer om å stå for byggingen av verdens første bølgekraftverk utenfor Portugals kyst.

Teknologien bygger på sjøormliknende enheter som følger bølgene opp og ned samt fra side til side. Enhetene er tilkoblet undersjøiske kabler som går til det landbaserte strømnettet.

Solenergi

StatoilHydro foretok investeringer i det amerikanske solenergiselskapet BrightSource Energy i mai 2008.

Biodrivstoff

Statoil har kjøpt seg inn i et biodieselanlegg i Litauen. Produksjonen begynte høsten 2007. Kapasiteten er på drøyt 100 000 tonn biodiesel i året. Det har solgt biodrivstoff fra 1999 og selger biodrivstoff i Sverige, Danmark, Norge, Latvia, Litauen og Polen.

Hydrogen

Statoil medvirker i flere samarbeidsprosjekter internasjonalt.

Konsernledelsen

Konsernledelsen i Statoil består av følgende personer:

• Helge Lund – konsernsjef
• Torgrim Reitan – finansdirektør
• Øystein Michelsen – konserndirektør for utvikling og produksjon Norge
• Bill Maloney – konserndirektør for utvikling og produksjon Nord-Amerika
• John Knight – konserndirektør for global strategi og forretningsutvikling
• Peter Mellbye – konserndirektør for undersøkelse og produksjon internasjonalt
• Eldar Sætre – konserndirektør for markedsføring, prosessering og fornybar energi
• Margareth Øvrum – konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring
• Tim Dodson – konserndirektør for leting
• Tove Stuhr Sjøblom – konserndirektør for konsernstaber og -tjenester
• Reidar Gjærum – konserndirektør for kommunikasjon

Historikk

Konsernsjefer i Statoil

Olav Fjell konsernsjef 1999–2003

• Arve Johnsen 1972–1988
• Harald Norvik 1988–24. september 1999
• Olav Fjell 24. september 1999–23. september 2003
• Inge K. Hansen (konstituert) 23. september 2003–8. mars 2004
• Erling Øverland (konstituert) 8. mars 2004–15. august 2004
• Helge Lund 15. august 2004–

1972–2001

Den norske stats statsoljeselskap as Statoil ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972. Den politiske motivasjonen bak vedtaket var ønske om norsk deltagelse i oljeutvinningen fra starten av for å bygge opp kompetanse som kunne danne basisen for en nasjonal oljeindustri. Fra formålsparagrafen til statsoljeselskapet: Statoil skal selv, eller gjennom andre selskap, «drive undersøkelser etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter.»

Statoils vedtekter ble ikke vedtatt i Stortinget før i mars 1974, de inkluderte paragrafer som påla styret å drøfte sentrale saker med industriministeren (senere med olje- og energiministeren). Stortinget vedtok at regjeringen årlig skulle legge fram en melding om Statoils «planer og prosjekter med økonomiske oversikter og andre saker av vesentlig prinsipiell eller politisk betydning.»

Så tidlig som i 1973 startet selskapet arbeid for å sikre seg petrokjemisk industri. Etter lobbyvirksomhet og oppkjøp endte arbeidet innen 1980 i helt eierskap i Rafsnes-anlegget i Bamble samt delt eierskap med Norsk Hydro i Mongstad-raffineriet. Statoil var tidlig ute med funderinger om moderniseringer av raffineriet på Mongstad, noe som etter hvert førte til at Norsk Hydro solgte sin andel til Statoil og Statoil stod igjen som ene-ansvarlig for en oppgradering. Prosjektet ble Statoils svenneprøve i norsk oljeindustriutbygging og endte i Mongstad-skandalen med mer enn 100 % overskridelse eller ca 6 milliarder i ekstraregning til staten. (10 milliarder i statlig bergingsaksjon sier Kåre Willoch).

Etter dette har Statoil stått ansvarlig for flere utbyggingsprosjekter, de mest omfattende er offshore produksjonsanlegg på Gullfaksfeltet, Sleipnerfeltet, Åsgardfeltet og Snøhvitfeltet. De to sistnevnte utbyggingsprosjektene hadde begge kostnadsoverskridelser i størrelsesorden 18–20 milliarder kroner.

2001–2007

Statoil ASA ble navnet på det nye delprivatiserte, norskregistrerte olje- og gasselskap. 2001 markerte et skillepunkt i norsk oljeindustripolitikk da staten delprivatiserte Statoil med et salg på ca 18 % av aksjekapitalen samtidig som Statoil fikk ta med seg 15 % av statens eierskap av de norske oljeressursene på sokkelen.

Staten fortsatte som selskapets største eier, med en eierandel på 70,9 % etter ytterligere nedsalg.

Korrupsjonssaken i Iran

Statoil opplevde en korrupsjonsskandale i 2003 også kjent som Horton-saken. Den begynte da Dagens Næringsliv i september omtalte en konsulentavtale med Horton Investments i 2002, et selskap eid av eks-iraneren Abbas Yazdi. Hashemi, sønn av den tidligere presidenten i Iran og direktør i et av datterselskapene til det statlige iranske oljeselskapet NIOC, var angivelig en av Hortons viktigste rådgivere. Statoils direktør for internasjonal virksomhet Richard Hubbard, styreformann Leif Terje Løddesøl og konsernsjef Olav Fjell fratrådte sine stillinger i september 2003. Statoil har i oktober 2004 godtatt boten fra Økokrim på 20 millioner kroner. Grunnlaget for boten er blant annet brudd på straffelovens paragraf 276c om påvirkningshandel via mellommenn.

Fram til 12. oktober 2006 var selskapet under kriminaletterforskning av amerikanske justismyndigheter, mistenkt for å ha brutt «Foreign corrupt practices act». Før det foretok det amerikanske kredittilsynet «Securities and Exchange Commission» (SEC) undersøkelser omkring saken. I børsmeldingen 13. oktober 2006 skrev Statoil at de tok ansvaret for «-bestikkelser betalt til en iransk tjenestemann i 2002 og 2003 for at denne skulle benytte sin innflytelse til å sikre Statoil en kontrakt for utbygging av fase 6, 7 og 8 av det iranske gassfeltet, South Pars, for uriktig regnskapsførsel av betalingene og for ikke ha tilstrekkelig intern kontroll til å hindre at betalingene ble foretatt.»

Saken ble avsluttet ved at Statoil betalte bøter på tilsammen på 21 millioner USD etter et forlik med det amerikanske kredittilsynet (SEC), det amerikanske justisdepartementet og den amerikanske påtalemyndigheten for the Southern District of New York. Statoil uttalte på pressekonferansen den 13. oktober at de gjorde innrømmelser og inngikk forliket for å unngå behandling i det amerikanske rettssystemet.

Statoil i rettsapparatet

• 22. februar 2005: Statoil dømmes til en bot på 50 millioner SEK. Denne gangen i Sverige for ulovlig prissamarbeid. Flere selskaper var involvert, men Statoil var pådriveren i det ulovlige kartellet, mener den svenske Marknadsdomstolen som samtidig markerte alvoret i saken ved å legge på straffen pådømt av tingretten med nye 30 mill kr.
• Desember 2005: Selskapet vedtar en bot på 80 mill. kroner for hendelsen på Snorre A 28. november 2004. Livet til 216 mennesker stod i fare og materielle verdier i milliardklassen var utsatt, men situasjonen ble avverget ved at antennelse av utblåsingen ble unngått med marginal flaks i følge granskningsrapporten til Petroleumstilsynet .

StatoilHydro

Selskapet offentliggjorde i desember 2006 at det ønsket å slå seg sammen med olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro i et sammenslått selskap. Den norske stat eide 62,5 prosent av aksjene i det nyfusjonerte StatoilHydro. Stortinget gav i forbindelse med fusjonen fullmakt til Stoltenberg II-regjeringen om å øke statens eierandel til 67 prosent gjennom kjøp av aksjer for 30 milliarder kroner Opposisjonspartiene stemte imot dette planlagte aksjekjøpet.

Statoils virksomhet i Norge (inntil 2007)

Selskapets virksomhet innenfor olje og gass spennet over hele verdikjeden:

• Leting etter, utvikling og utbygging av felt for råvareproduksjon
• Produksjon fra felt
• Transport av råvarer og ferdigprodukter
• Råvarehandel
• Foredling og produksjon av ferdigprodukter
• Markedsføring og salg ferdigprodukter

Med råvarer menes alle formene for petroleumsressurser: olje, gass, NGL og kondensat. Foredling er mer enn råoljeraffinering, her inngår også f.eks. behandling av gass. Tilsvarende er råvarehandel mer enn kjøp og salg av råolje.

Operatøransvar

Statoil sto registrert som rettighetshaver i 159 utvinningstillatelser på norsk sokkel. Det gav også andeler av produksjon fra 38 felt. 23 av disse feltene ble operert av Statoil, det vil si at Statoil hadde ansvar for den daglige virksomhet på feltene. De feltene det gjaldt er merket (*) i tabellen over feltreserver under. To Statoilopererte felt var under utbygging pr. 1. januar 2005: Kristinfeltet og Snøhvitfeltet.

Reserver og produksjon

Statoils andel av totale reserver på norsk sokkel var pr 1. januar 2005 171,5 millioner Sm³ olje og 530,4 mrd Sm³ gass. Dette tilsvarte 14 % av oljereservene og 22 % av gassreservene på sokkelen, og gjorde Statoil til den største rettighetshaver på sokkelen nest etter staten. Bruttoverdien kan dreie seg om i størrelsesorden 800 milliarder kr med prisnivå på 42 $/fat olje og 1 kr/Sm³ gass. Statoils andel av oljeproduksjonen på sokkelen var i 2004 ca. 30,1 millioner Sm³, et prosentvis uttak på ca. 15 % målt av Statoils reserve ved inngangen til 2004. Det indikerer at det kan gjøres uttak fra oljereservene med dette volum i 7 år framover før de er tømt.

Tabellen under lister alle gjenværende feltreserver pr 1. januar 2005 der Statoil hadde andeler av produksjon med andel av feltet, råolje gitt i millioner standardkubikkmeter MSm³ og i mill fat som tilfaller Statoil, gass i milliarder standardkubikkm eter GSm³, NGL i millioner tonn, naturgasskondensat i MSm³ og totalen av all gjenværende petroleum i feltet gitt i millioner oljeekvivalenter (oe).

Alle tall for petroleumsreserver er i følge Oljedirektoratet og gjelder pr 1. januar 2005. Feltene er listet i avtakende reservestørrelse.

Feltnavn		Statoils andel	Olje MSm³	Olje mill fat	Gass GSm³	NGL Mtonn	Kond. MSm³	Sum mill oe
Trollfeltet	*	0,21	16,02	100,77	234,80	6,41	-0,56	262,44
Åsgardfeltet	*	0,25	8,18	51,45	48,55	8,25	8,68	81,09
Snøhvitfeltet	*	0,34	0,00	0,00	53,72	1,71	6,00	62,97
Sleipner Vest	*	0,50	0,00	0,00	51,04	1,78	3,91	58,33
Ormen Langefeltet		0,11	0,00	0,00	40,69	0,00	2,40	43,09
Gullfaks Sør	*	0,61	14,27	89,76	18,54	2,07	0,00	36,74
Kvitebjørnfeltet	*	0,50	8,85	55,67	25,65	1,10	0,00	36,59
Kristinfeltet	*	0,42	12,44	78,25	13,73	2,87	0,00	31,62
Visundfeltet	*	0,33	5,20	32,71	17,17	2,20	0,00	26,55
Gullfaksfeltet	*	0,61	22,88	143,92	0,79	0,18	0,00	24,01
Osebergfeltet		0,15	5,00	31,45	12,65	0,50	0,00	18,60
Snorrefeltet	*	0,14	16,27	102,34	0,19	0,10	0,00	16,65
Statfjordfeltet	*	0,52	12,55	78,94	2,39	0,83	0,00	16,52
Heidrunfeltet	*	0,12	9,37	58,94	4,12	0,32	0,00	14,10
Mikkelfeltet	*	0,34	0,00	0,00	7,47	1,83	1,94	12,89
Nornefeltet	*	0,25	6,47	40,70	2,55	0,53	0,00	10,03
Oseberg Sør		0,15	5,77	36,29	1,36	0,00	0,00	7,13
Vigdisfeltet	*	0,28	5,25	33,02	0,28	0,20	0,00	5,91
Sigynfeltet		0,50	0,00	0,00	2,20	1,15	1,30	5,68
Gungnefeltet	*	0,53	0,00	0,00	5,21	0,16	-0,11	5,40
Tordisfeltet	*	0,28	4,04	25,41	0,54	0,11	0,00	4,79
Urdfeltet		0,40	4,21	26,48	0,04	0,00	0,00	4,25
Oseberg Øst		0,15	2,42	15,22	0,11	0,00	0,00	2,53
Framfeltet		0,20	1,52	9,56	0,86	0,02	0,00	2,42
Ekofiskfeltet		0,01	1,69	10,63	0,56	0,03	0,00	2,31
Statfjord Nord	*	0,22	1,95	12,27	0,20	0,07	0,00	2,28
Statfjord Øst	*	0,25	1,53	9,62	0,35	0,13	0,00	2,13
Veslefrikkfeltet	*	0,18	1,96	12,33	0,09	0,00	0,00	2,05
Tunefeltet		0,10	0,16	1,01	1,59	0,00	0,00	1,75
Huldrafeltet	*	0,20	0,18	1,13	0,83	0,00	0,00	1,01
Glitnefeltet	*	0,59	1,00	6,29	0,00	0,00	0,00	1,00
Sygnafeltet	*	0,25	0,79	4,97	0,00	0,00	0,00	0,79
Eldfiskfeltet		0,01	0,45	2,83	0,15	0,01	0,00	0,62
Bragefeltet		0,13	0,48	3,02	0,10	0,00	0,00	0,58
Heimdalfeltet		0,20	0,16	1,01	0,00	0,00	0,00	0,16
Murchisonfeltet		0,51	0,36	2,26	0,05	-0,16	0,00	0,11
Emblafeltet		0,01	0,04	0,25	0,01	0,00	0,00	0,05
Torfeltet		0,01	0,04	0,25	0,01	0,00	0,00	0,05
			171,50	1078,74	548,59	32,40	23,56	805,21

(*)indikerer statoiloperert felt.

Statoils virksomhet i utlandet (inntil 2007)

Selskapet hadde virksomhet i 33 ulike land i 5 verdensdeler. Som i Norge lå virksomheten i flere ledd i verdikjeden, i Europa var virksomheten først og fremst knyttet til markedsføring og salg. Pr 1. januar 2005 produserte Statoil olje i beskjedent volum i Kina og Angola. I tillegg var selskapet operatør i leteområder flere land og partner i andre områder for leting og undersøkelser. Det er uklart hvor store sikre reserver for produksjon av olje og gass som Statoil hadde kontroll over i utlandet.

Kontroverser

Navnestriden

Tidligere logo

Nyere logo

23. desember 2006 stilte daværende styreleder i Hydro, Jan Reinås, ultimatum om at Statoil-navnet skulle bort.

En rekke sentrale politikere fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti samt Senterpartiet gjorde det i de påfølgende måneder klart at de ønsket å beholde Statoil-navnet. Ifølge en rekke medier skal statsminister Jens Stoltenberg ha vært av samme oppfatning.

I mars 2007 ble StatoilHydro kjent som det nye selskapets midlertidige navn. Med et sådant navn var det flere som forventet at Hydro ville forsvinne, og daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen ga signaler om at såvel StatoilHydro som Statoil var gode permanente navn for selskapets hovedaksjonær (staten). Fusjonsavtalen, som ble vedtatt i mai 2007, fastslo at styret skulle finne et nytt permanent navn.

I desember 2007 ble det klart at en ikke ville rekke å få på plass et navn til generalforsamlingen i 2008. Ny frist ble satt til generalforsamlingen våren 2009.

I februar 2009 ble det kjent at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen hadde konkludert med at det gamle Statoil-navnet skulle gjeninnføres fra 2010. Dette måtte midlertidig formelt bestemmes på kommende generalforsamling. Det ville likevel bli en formalitet ettersom staten eier nær 70% av aksjene. Det ble på StatoilHydros ordinære generalforsamling den 19. mai 2009 vedtatt at selskapets navn skulle endres til Statoil ASA, og endringen ble gjennomført fra 1. november 2009.

Libya

En del av avtalen mellom Hydro og Statoil var at Hydros konsernsjef Eivind Reiten skulle være første styreleder i StatoilHydro. Samme dag som fusjonen ble gjennomført, kom imidlertid nyheten om at Hydro hadde hatt et engasjement i Libya, hvor de kan ha vært involvert i korrupsjon. Statoil ble ikke kjent med disse problemene før 26. september 2007. Statoil er tidligere dømt for korrupsjon i Iran, og er derfor underlagt spesielt strenge regler av aksjebørsen i New York. Da Libya-engasjementet kom for en dag, ble det klart at dette måtte granskes. I den forbindelse måtte også Hydros rutiner undersøkes. Derfor trakk Reiten seg som styreleder i StatoilHydro allerede 4. oktober samme år. Marit Arnstad fungerte som styreleder til Svein Rennemo tok over 1. april 2008. Rennemo var adm. dir. i Petroleum Geo-Services, en stilling han forlot da han ble styreleder i StatoilHydro.

Flere korrupsjonsanklager

I en debattkronikk i Aftenposten 9. november 2007 ble selskapet og konsernsjef Helge Lund kritisert av journalist Erling Borgen for å gå udemokratiske og korrupte lands ærend. Helge Lund svarte at det ikke er hans eller StatoilHydros oppgave å kritisere slike forhold.

Resultater

	2010	2009	2008	2007	2006
Driftsinntekter	529,6	465,4	656,0	522,8	521,5
Driftsresultat	137,2	121,6	198,8	137,2	166,2
Resultat før skatt	37,6	17,7	43,3	44,6	51,8

• Tall i milliarder kroner.

Eksterne lenker

Wikinytt har nyheter relatert til:

StatoilHydro

• Offisielt nettsted
• En uautorisert HMS-rapport om Statoils aktiviteter i utlandet
• Norwatch: Eva Joly intervjues av Pia A. Gaarder om Moderne kolonialisme

• Aftenposten:Den dyre veien til børsen
• Statoilkonsernets offisielle nettsted
• DN: Statoil punger ut i korrupsjonssak