Benmargskreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Benmargskreft er kreft i benmargen, som er kroppens bloddannende organ. Der produseres det røde blodlegemer (blodprosent), hvite blodlegemer (immunforsvar) og blodplater (blodlevring). I tillegg finnes det andre blodceller i benmargen.

Benmargen finnes vesentlig inne i store knokler som brystbeinet, kragebein, ribbein, ryggraden, bekkenet og de lange knoklene i armer og lår.

Benmargskreft preges av opphopning av en type celler – plasmaceller i benmargen. De syke plasmacellene (kreftcellene) kan også påvirke beinsubstansen i skjelettet.

Symptomer på benmargskreft[rediger | rediger kilde]

  • smerter i rygg eller andre steder i skjelettet
  • brudd som oppstår uten åpenbar forklaring
  • gjentatte infeksjoner, fordi immunforsvaret er svekket
  • tretthet (lav blodprosent) fordi dannelsen av røde blodlegemer er svekket
  • generell sykdomsfølelse
  • høyt nivå av kalk (kalsium) i blodet, som følge av at kalk lekker fra beinsubstans som er påvirket av kreftceller

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Benmargskreft forekommer hyppigst etter fylte 55 år. Hvert år oppdages rundt 260 nye tilfeller av denne sykdommen i Norge.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Mål for behandling av benmargskreft vil i de fleste tilfeller være å lindre symptomer og å drive sykdommen tilbake. Således ansees benmargskreft som en kronisk sykdom man ikke blir frisk av, men som man kan leve med. Vanligvis er det hensiktsmessig å starte behandling først når sykdommen gir plager og symptomer. Ved St. Olavs hospital i Trondheim har professor Anders Waage og Øyvind Hjertner påvist at det forbudte stoffet Thalidomid kunne være effektivt hos opptil 30 % av pasienter med tilbakefall etter myelomatise, en form for benmargskreft.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]