Blodåre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arteriesystemet

Blodårene er del av sirkulasjonssystemet, og har som oppgave å være en transportåre for blod i en organisme. Arterier er blodårer som transporterer blod fra hjertet til kroppen, mens vener er blodårer som transporterer blod fra kroppen til hjertet.

Typer[rediger | rediger kilde]

Blodårer finnes i forskjellige størrelser og konfigurasjoner:

Blodårene benevnes som arterielle eller venøse, avhengig av om strømretningen i blodåren er i retning fra eller til hjertet. Begrepet «arterielt blod» henspiller allikevel på blod som er mettet med oksygen, selv om arteria pulmonalis frakter «venøst blod» og blodet i vena pulmonalis er rikt på oksygen.

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Alle blodårer har den samme histologiske struktur. Bekledning av den indre overflate er av endotel, utenfor dette finner man subendotelielt bindevev. Deretter følger et lag med muskelvev av typen glatt muskulatur, som er velutviklet i arterier. Ytterst finner man et nytt lag med bindevev, som kalles adventitia, som bl.a. inneholder nerver som forsyner muskulaturen i karveggen, samt små kapillarer (i større arterier) som sørger for blodforsyning til selve karveggen.

Kapillærer består av ikke stort mer enn et lag endotel og enkelte ganger litt bindevev.

I anatomi, er begrepet som brukes når en blodåret flyter sammen med en annen for å danne en region med diffus blodforsyning, kjent som en anastomose. Dette er viktig i forskjellige områder av en organisme, ettersom blokkering av en blodåre kan kompenseres ved at de andre blodårene i anastomosen kan besørge blodforsyning til det angjeldende organ/vev.

Fysiologi[rediger | rediger kilde]

Vaskulitt er en inflammasjon i åreveggen, som kan skyldes f.eks. autoimmun sykdom eller infeksjon.

Se også[rediger | rediger kilde]